Kommentar til en spydig kommentar

Må ta for meg en kommentar jeg fikk på bloggen min, på et innlegg jeg skrev for ikke så lenge siden, dette: Noen av mine spørsmål til fagfolk og sykehusleger, og til vanlige mennesker. Om kameleonrollen og forventningspress.

Kommentaren er bortredigert av meg, for sånne spydige kommentarer vil jeg ikke ha på min egen blogg, om ting jeg faktisk ikke kan noe for. Men her gjengir jeg allikevel kommentaren i sin helhet, kallenavnet hans er Frikar1 (som jeg tar med fordi det nok er ryddigst sånn).

«Hmmm… du tar deg en spasertur i verdensrommet og finner… 4 låter av den ultrakommersielle popartisten Eminem… Imponerende! (Ja, det er ironisk ment.) Hadde du derimot tatt deg selv seriøst som utforsker av ukjente universer, og reist litt lengre ut, ville du ikke _bare_ ha funnet svar på spørsmålene dine, men også musikk som dette: Lenke 1 eller Lenke 2

Den kommentaren traff meg midt i magen, et angrep på hvem jeg er, følte jeg. Og jeg blokkerte Frikar1 i natt. Det er mulig det kan ses på som feigt fra min side, men det er for å beskytte meg selv fra hans skadelige påvirkning, jeg har nemlig ikke hverken psykisk eller fysisk helse god nok til å takle å forholde meg til flere spydigheter, noe jeg frykter vil komme hvis jeg altså gir ham tilgang her.

Lenkene hans forsøkte jeg å gå inn på, men jeg maktet ikke å se på eller høre de særlig lenge. Hjernen min protesterte, på sett og vis, for det hender det at hjernen min gjør, noe som kan gjøre det vanskelig for meg å ta innover meg eller sette meg inn i nye ting, nye melodier, nye bøker og av og til nye artikler. Akkurat det er det vanskelig å forklare, hvorfor det skjer, det har jeg ikke innsikt i selv, engang.

De pausene som hjernen min tar, de har hjernen min alltid tatt seg…… folk syntes jo jeg var distre, som barn, men det var altså disse pausene, og det er altså pga autismen, og noe jeg MÅ ha, de slags hvilepausene.

Da er jeg borte fra ett og alt, og finner hverken Eminem eller noe som helst annet, men er altså som oftest fullstendig borte vekk fra denne verden, det er jo det som gjør kommentaren hans så spydig, for det er hvilepausene mine, blant annet, han kritiserer/angriper meg for. Men de kan jeg faen ikke noe for, og de har alltid vært der. Hjernen tar seg pause, rett og slett. Fullstendig pause, eller delvis pause.

Om Eminem:

At Eminem er kommersiell, det oppfatter jeg som at han tjener gode penger på hva han gjør, og det vet jeg jo. I tillegg til å ha tjent endel på låtene sine, så har Eminem asperger syndrom, og det er hovedgrunnen til at jeg trekker ham frem i innlegg som omhandler asperger syndrom/autisme.

Hvorvidt jeg personlig oppfatter selve de tekstene hans som kommersielle, de av dem jeg har trukket frem, er dog et spørsmål for seg selv, for det gjør jeg ikke. Men det er dog et helt separat spørsmål. Selv vurderer jeg ikke tekster på den måten, jeg vurderer dem selvstendig, hver for seg, noenlunde fordomsfritt, tror og håper jeg, uten tanke på hvorvidt de er kommersielle eller ei. Jeg lager meg ikke en slags kunstig sperre på forhånd, basert på en låtskrivers, musikers, forfatters eller dikters inntjeningsevne. Det syns jeg faktisk er nokså fordomsfullt, og noe man bør holde seg for god til å gjøre, både i den ene eller den andre retning.

Og de kommersielle låtene hans, de er jo morsomme, de. Jeg syns faktisk ikke det er noe galt i å ha det litt moro en gang imellom, og ikke være dønn seriøse hele tiden. Så jeg har nå latt meg provosere til å ta frem en ultrakommersiell låt av Eminem.

Her. Slim Shady unsencored.

En gang, husker jeg, på barneskolen, satt jeg og brukte en hel time på å tegne et åttetall, akkurat den episoden gikk vel kanskje ikke helt upåaktet hen, og PPTjenesten påpekte visst det, hvis jeg ikke husker feil ut i fra hva min mor har fortalt meg, pluss at jeg hadde dårlig kroppsmotorikk. Men siden jeg var skoleflink, så brød de seg nok ikke mer om det, for sånn var det nok på den tiden, dette var jo da på 70-tallet, jeg begynte på barneskolen i 1974, som 7-åring.

Sånne pauser er godt beskrevet i litteraturen om asperger/autisme. Det er hjernen som får opphopning av inntrykk som må prosesseres, og skyldes vel antakeligvis at den delen av hjernen min som skal ta seg av sånt noe, fungerer bare sånn passe, filtreringsmessig og organisatorisk, den delen av hjernen som kalles eksekutive evner eller utførelsesIQ. Noe jeg har papirer på, siden jeg har gjennomgått full nevropsykologisk utredning. Og Frikar1, dersom du kan lese dette når du er blokkert fra å sende meg kommentarer, og leser dette, så kommer her også en forklaring på hva en nevropsykologisk utredning er, en kortfattet forklaring.

Nevropsykologisk utredning, en kort forklaring:

Nevropsykologisk utredning, sånn som jeg har gjennomgått, det er en utredning gjort av en nevropsykolog eller nevropsykiater, i mitt tilfelle en nevropsykolog, og den er spesielt utformet skjematisk og systematisk via tester og spørsmål/svar for å utelukke alle differensialdiagnoser, slik at man til slutt står igjen med den riktige.  ADHD har jeg heller ikke, sånn apropo, ei heller andre differensialdiagnoser til asperger, der finnes det nemlig mange, har det blitt meg fortalt.

Behovet for pauser og hvile:

En forklaring på dette med behovet for pauser finnes her:

Link til autismesiden.no, og en forklaringsmodell: Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden

Til slutt så vil jeg trekke fram en annen person med autismediagnose, Dan Bull, og heng deg gjerne opp i hvorvidt han er kommersiell eller ei….jeg bryr meg mer om teksten, om jeg kan kjenne meg igjen i den eller ei, og det kan jeg. Hvorvidt den er kommersiell eller ei, det bryr jeg meg ganske enkelt ikke om hverken på den ene eller den andre måten.

Dan Bull: Autistic guy raps faster than you

Her også en video av en av de mange med autismediagnoser, som legger ut videoer på youtube. Denne gang om sensoriske utfordringer:

Ask an autistic om temaet Sensory prosessing disorder. På engelsk.

Etterspill og ettertanker, skrevet i dag, søndag, en dag etter.

På den annen side, tenk om jeg tar feil, og kommentaren til Frikar1 på sett og vis var godt ment, og jeg nå har såret ham veldig….. huff i dag har jeg en forvirret dag……

Jeg burde kanskje vært et rausere og mindre redd menneske, men så ble jeg som jeg ble. Språket er som spøkelser kontra levende mennesker, for et levende menneske kan synes godt og være tydelig, mens spøkelser kan være ulne, skjulte, og i mørket. Som ungdom likte jeg å sette et stearinlys oppå pianoet og spille Grieg, Øistein Sommerfeldt eller Beethoven, dersom det var tordenvær, strømmen var gått og all summingen fra elektiske artikler og ledningsnettet var borte. Her en av de melodiene jeg spilte, ofte kunne det være Grieg sin Ensom vandrer, men ofte nok også denne:

Voktersangen av Grieg

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s