Frodo sover, på ryggen tett inntil låret mitt.
Jeg holder hånden rundt låret hans, kjenner
en åre under fingertuppen. Pulsen hans. Langsom.
Ujevn. Følger en rytme uten underdelinger jeg kan
finne.
Frodo drømmer sjelen sin sammen.
De myke tentaklene av sjel i pelsen
potevarheten, sjelslemmet som deler
styrke med muskelfibrene og sulten
med buken, alle sjelskjertlene
bindemiddelet i instinktene – et helt
legeme av hundesjel søker mot hjertet, dveler
heler. Frodo skjelver seg fri fra sansene mine.
Snakker med tausheten i lårbenet mitt
blar i muskelminner han ikke vet
om jeg vet er mine.

https://www.klassekampen.no/article/20181110/ARTICLE/181119999