Sneglen i sitt hus – når himmelen faller ned.

Jeg tenker på den sneglen i sitt sneglehus. Der har den det trygt og godt. Eller kjemper en hard kamp for å kunne se himmelens lys. Akkurat nå er det litt mørkt ute, men himmelen har et teppeslør over seg. Det har jeg ofte nok også, et teppe over meg, liggende på min sofa med tv-en på.

Kanskje burde jeg vært ute.

Jeg burde nok ha vært der ute, kjempet for kvinners rettigheter til selvbestemmelse over egne liv og egen livmor. For å beholde den abortloven som har fungert bra i 40 år. Det er nok mange ute i dag og gjør nettopp det. Kjemper for kvinners livmor og selvbestemmelsesretten. Nå i, siger og skriver, 2018. Det skulle ikke vært nødvendig å fremdeles måtte kjempe elementær kvinnekamp, men vi er vel snegler alle, da, sikkert, levende i våre sneglehus?

Det mener ihvertfall denne debattanten her, at vi burde kommet oss videre, og at Høyresidens og KrF sin plutselige omtanke for mennesker med utfordringer er temmelig søkt:

«For Kristelig Folkeparti, som er den åndelige bremseklossen her, synes den plutselig voldsomme omtanken for unger med downs syndrom svært søkt. Dette handler nok heller om partiets historiske hang til å ønske å regulere og kontrollere folks seksualitet og kvinners selvråderett. Det har de alltid villet.»

Åndelig opphørssalg: Alt skal bort (minus makt)! – Egon Holstad

Når himmelen faller ned.

Se også min gode venninne Helene i bloggen Aspergerinformator sitt innlegg om hvor mange sysselsettinger en asperger er verdt, her:

Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Og selv har jeg skrevet mange innlegg om det med sortering av mennesker, i noen innlegg her:

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Strekkmerkene og strikken

Og da mener jeg sortering, karakterisering, tilrettelegging og sånt noe for levende mennesker med utfordringer i livet. Man har ikke kommet så langt som man kanskje ønsker å tenke seg. I går hadde jeg en diskusjon med en fra AP’s høyrefraksjon (antar og håper jeg), om barnetrygd, og der han uttalte seg om dette i en kronikk i Klassekampen i forgårs.

Om utfasing av barnetrygden. Hvor står egentlig AP i den saken, montro? Her et innlegg om det, skrevet av lederen i Oslo arbeidersamfunn, Fredrik Mellem. :

Debatt i Klassekampen.no: Barnetrygden bør ikke økes.

I SV og i KrF vet jeg de er for at barnetrygden slettes ikke skal utfases, men tvertimot økes, som et inntektsutjevnende tiltak for å få fattige foreldre ut av fattigdom, og dermed styrke barnas barndom og muligheter senere i livet.

Men i disputt med Mellem i går, da endte jeg bare opp i en diskusjon som for det meste omhandlet ren semantikk, hva det var han skrev eller ikke skrev i selve kronikken sin, og der han tilslutt slengte opp en oversikt for meg å se, om hvor mange barnevernssaker som fantes gående.

Her en link til den diskusjonen mellom han, meg og andre som også reagerte på Mellem sin nokså generaliserte framstilling, oppfattet jeg og andre det som, av fattige foreldre:

Facebooklenke til Mellems facebookinnlegg og påfølgende debatt om det med en eventuell utfasing av barnetrygden.

Her noen av mine tidligere innlegg som på hver sitt vis på sett og vis omhandler samme tema, de levende barns og voksne menneskers vilkår:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Om et T-ord.

Bladene, treet, stammen og røttene.

Det var det året det var så bratt -Tro, etikk og humanetikk.

Og en sang:

The man in black – Johnny Cash

 

 

Reklamer

2 kommentarer om “Sneglen i sitt hus – når himmelen faller ned.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s