Jeg er ingen økonom, og vil da heller ikke påstå meg å ha de fiks ferdige politiske løsningene og fasitene, hvis det finnes noen (noe jeg jo må tro og håpe på) for å få til den inntektsutjevning som sårt trenges i et stadig mer polarisert forskjells-samfunn. Så jeg forliter meg i relativt stor grad på andre som har tenkt før meg, og gjør meg opp en mening ut i fra det.

Her kan det dessuten finnes sammenfallende politiske standpunkter og meninger som noen ganger kan gå på tvers av hvor man ellers står politisk.

Først litt om årsaker til fattigdom og hva som menes med fattigdom i Norge. Her en definisjon av det gjort i norsk leksikon på nett:

Fattigdom er å ha for lite penger og materielle goder til å leve et tilfredsstillende liv. Det er vanlig å skille mellom absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom er å ikke være i stand til å dekke fysiske primærbehov som nok mat, klær og bolig. Relativ fattigdom er at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i.

Kilde: Norsk leksikon om fattigdom

Og i henhold til statistisk sentralbyrå så lå medianinntekten (den midterste inntekten, ikke gjennomsnittinntekten) for alle husholdninger i 2016 på 497 600 norske kroner. Fattigdomsgrensa for relativ fattigdom skulle da, såvidt jeg kan forstå og i følge min kalkulator, ligge på 298 650 norske kroner.

Annerledes-menneskers levevilkår i denne sammenheng.:

Selv ligger jeg langt under de 298 650 kronene, etterat skatt er betalt, såvidt jeg altså kan begripe. Jeg har uføretrygd som ung ufør, og fordi jeg har hatt uføretrygd sånn ca. siden 2005, så har jeg mer utbetalt enn de som pr. i dag får vedtak som unge uføre. Og ligger personlig sett, allikevel, langt bedre an enn eksempelvis minstepensjonister.

Mange med asperger syndrom/autisme har i varierende grad vansker med enten å komme inn i arbeidslivet, eller å få innvilget uførevedtak som unge uføre, og ofte blir begge deler en utmattende kamp med eller mot NAV-systemet, der endel ikke har personlige ressurser sterke nok til å kunne kjempe for rettighetene sine. Enten den ressursmangelen måtte være av mental eller økonomisk art.

Jeg antar det samme muligens også gjør seg gjeldende også for mennesker med downs syndrom eller andre former for annerledeshet i hjernestrukturen, da enten av varig art, eller av variabel art. Hva angår varig art, så kan man skille mellom eksempelvis ADHD, som skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen, som det i noen grad kan medisineres for, og hva som skyldes organiske forhold (hjerneskader og medfødte tilstander, derunder høytfungerende og lavtfungerende autismespektertilstander og eksempelvis også diverse utviklingshemminger, så langt jeg har skjønt).

I tillegg til de innstramminger som fra samfunnets side har blitt gjort angående både hjelpeordninger, fri rettshjelpsordninger, støttekontaktordninger m. mer. Som gjør at man samlet sett står mer sårbare tilbake hva angår både kroppslig og mental helse.

Barnefamilier som ligger under fattigdomsgrensen.

Størst nedgang for barnefamilier

Alle husholdningstyper opplevde realinntektsnedgang i 2016, men størst nedgang hadde barnefamilier. Blant par med barn, der yngste barn var i alderen 0-6 år, var median inntekt etter skatt på 743 600 kroner i 2016. Omregnet i faste priser var dette nesten 19 000 kroner, eller 2,4 prosent, mindre enn året før.

Den store realinntektsnedgangen skyldes både sterk prisstigning – konsumprisindeksen økte med 3,6 prosent fra 2015 til 2016 – men også en svak nominell økning i lønningene og uendrede barnetrygdsatser.

Også enslige med barn var blant de husholdningsgruppene med størst prosentvis nedgang i realinntektene i 2016.

Flere med lavinntekt

Andelen personer med lave husholdningsinntekter økte noe også i 2016. Ut i fra EUs målemetode hadde 11 prosent av befolkningen i 2016 en inntekt etter skatt per forbruksenhet som var lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Tilsvarende andel var 10,9 prosent i 2015. Andelen personer i husholdninger med årlig lavinntekt har økt for hvert år siden 2010.

Kilde: Betydelig realinntektsnedgang. Statistisk sentralbyrå (SSB)

Om fattigdom, og i Norge gjelder dette stort sett, håper jeg, relativ fattigdom, finnes det fordypning-stoff fra SSB her:

Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen (SSB)

En sedvanlig grunn til å havne i fattigdoms-statistikken er å enten selv være syk, ha en funksjonsnedsettelse eller lyte, at man har barn med særbehov, eller å ha utfordringer med begge deler.

Her noe om det: Sånn. Dette bør komme rekende på en fjøl.

En annen kan være å være født inn i en fattig familie, fattigdom kan ha en tendens til å gå i arv.

Og derfor har FN sett det nødvendig å gi råd til Norge angående dette, i følge dette her:

Barnetrygden uendret i 22 år – nå ber FN Norge om å ta grep – NrK

Og Audun Lysbakken (SV) i denne artikkelen her:

Barnefattigdommen fortsetter å øke – NrK

SV og KrF får støtte i dette fra blant annet Kåre Willoch (tidligere statsminister og parlamentarisk leder i Høyre). Mer om Kåre Willoch her:

Norsk leksikon om Kåre Willoch

og her: Nettavisen om Kåre Willoch – et intervju.

Og en meget god, syns jeg, kronikk av ham her:

Barnetrygden må styrkes, ikke ødelegges -Kåre Willoch

Selv tror jeg at det nok kan finnes mange gode grunner for å øke barnetrygden betydelig og unngå å falle for fristelsen å gjøre barnetrygden behovsprøvd.

Det ene er dette noe egoistisk funderte, realitetsorienterte resonnementet: -Man trenger flere arbeidsdyktige voksne mennesker i befolkningen til å ta seg av de mange eldre som etterhvert kommer, altså den nokså overdrevent (syns jeg) omtalte eldrebølgen. Da må man sørge for bedre oppvekstvilkår, sånn at det er fristende for befolkningen å få flere barn.

Selv syns jeg at gode oppvekstvilkår er så godt et mål som noe, i seg selv.

Og på et høyst personlig plan så drømmer jeg om nyskaping av holdninger i Norge i retning solidaritet, medmenneskelig omtanke og omsorg, og at man setter omtanken for andre enn seg selv høyere enn eksempelvis å få beholde et anbudssystem som tydeligvis fungerer nokså dårlig. Det aller siste eksempel på nokså nedslående resultater av dette anbudssystemet, det har avstedkommet endel høyst, muligens nokså tverrpolitiske, folkelige reaksjoner. Det finnes sannsynligvis pr i dag langt flere «sjøfarts-eksperter» der ute i Norges land enn man noensinne kunne drømt om, muligens en god del i overkant av det som fantes i vikingtiden.

Man har jo hatt en kjempesvær befolkningsøkning siden dengang, og endel nettroll, de kryper og kravler seg fram både i kommentarfelt og andre steder….. men her er i minste en nokså artig variant, syns jeg, for denne mobber ikke de av navigatørene som ikke engang befant seg ombord i fregatten KNM Helge Ingstad på ulykkestidspunktet.

Radio Rock – Ta deg sammen

Og som Øystein Sunde laget sang om så langt tilbake som i 1989. Ting tar jo tid, men jeg syns kanskje at det anbudssystemet, det burde ikke ha den politiske oppslutning som det har vist seg å beholde i mer enn 30 år……

Øystein Sunde – Skal det være noe mer før vi stenger.

Her også om det å avskaffe NPM, som mulig valgkampstrategi og kampsak for Arbeiderpartiet.

Frank Aarebrot om New Public Management. – Kampen mot blåruss-styre i offentlig sektor burde vært Aps viktigste sak

Litt om professor Frank Aarebrot her

Jeg har også tidligere skrevet om fattigdom, blant annet her:

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Om funksjonsnedsettelse som primærårsak til fattigdom, står det også om i FN’s menneskerettighetskonvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Artikkel 1:

Denne konvensjon har som formål å fremme, verne
om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne
full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter
og grunnleggende friheter, og å fremme
respekten for deres iboende verdighet.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant
annet mennesker med langvarig fysisk, mental,
intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse
som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å
delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på
lik linje med andre,

Hele konvensjonen kan lastes ned i PDF fra denne nettsiden her (FN-sambandet):

Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Å være kvinne er også en utbredt årsak til fattigdom, verden over.

Verden er et vakkert sted – Anne Grete Preuss.

 

Hør og les også gjerne:

Scott James – Through my eyes. – sang