Jeg sitter og varmer opp til julestemningen. Hey ho, de tramper oppå taket (…), det er gaver under grana (..), tomtegløgg i krana. Jeg smiler og ler, fordi Freddy setter tradisjonene på spissen.

Jeg er lykkelig. Ikke hele tiden. Men noen ganger, kan jeg smile ved foten til grana, se på lyset i stjerna uten å tenke at jeg i grunn skulle vært død akkurat nå, nei det er helt greit at jeg lever en jul til. Jeg og Betlehems-stjerna.

Hvorfor? For jeg har noen som er glad i meg og jeg er glad i dem. Og i grunnen skylder jeg meg selv å nyte de tradisjonene jeg vokste lykkelig opp med. Mamma tørker støv og setter nissen på trappa, baker julekaker og i radioen er det julemusikk. Kanskje er det Prøysen og julekveldsvisa, ja kom så sett vi oss og sjer.

Tradisjoner er noe mange med Asperger syndrom verdsetter…