Krydder og katter.

Bildet kan inneholde: folk som sitter

Mora mi er ikke så veldig begeistret for katter……jeg laget en pizza med halve jalapenopepper en gang hjemme for mange, mange, mange år siden. Den orket ikke mora mi å spise. Jaha, vi får gi den til kattene, da, kom det fra meg uten at jeg helt hadde tenkt igjennom den saken. «Flott, da blir vi kvitt dem» kom det kontant fra mor….. Broren min, derimot, han likte smaken, men hengte seg mer opp i at det var et langt hårstrå i pizzaen, han sa at «jeg tar’n i luggen og hiver’n ut, jeg» 😀

Reklamer
Fremhevet

Pusungen

Da jeg var lita, hadde vi på gården en hovedsakelig sort kattunge som var så tålmodig av seg, at den fant seg villig i å bli kledt opp i litt for små dukkeklær, og lagt i dukkevogna mi. Der lå den, og det så faktisk ut som om han eller hun faktisk koste seg der inni, mens den ble trillet på av meg. Og den var svært kosete.

Dessverre fikk pusungen sin endelikt da den en morgen fant seg plass inni motorrommet på bilen vår, og kom seg inn i vifta, antakeligvis. Jeg husker jeg holdt den over kjøkkenvasken, den hadde indre blødninger og kastet opp blod. Litt senere kom det en nabo som avlivet kattungen med børse. Det var sorg. Senere kom det mange andre katter inn i mitt liv, det var eksempelvis Kjappen og Slow motion Kid, Pjusken, Klampen og en kattunge jeg snappet med meg fra gården jeg kommer fra, og som ble katt i Berg-byen, her hvor jeg fremdeles bor.

Den ble kalt Lady Macarena, men til daglig het den Pusungen.

003

 

Jeg savner å ha en katt, men her jeg bor nå, så ville jeg egentlig anse det som dyreplageri å ha en katt boende, jeg syns det blir for lite tumleplass for et sånt livlig lite ulydig vesen. Og jeg skulle nok gjerne selv bodd et sted med lettere tilgang til natur, bare for å kunne gå usett ut i naturen.

For mye av angsten min består i at jeg ønsker å ikke bli sett av andre, noe som jo er umulig å få til i et borettslag, sånn som der jeg nå bor. Men det blir nok med drømmen, for jeg er jo avhengig, også, av å bo sentralt. Så det finnes fordeler og ulemper med alt. Jeg har tross alt ei leilighet som jeg om bare noen få år kommer til å eie andelen av selv.

Her en pusevideo (vel, delvis, påstanden der er at alle katter har asperger, og ja, noen katteegenskaper har vi kanskje, vi er muligens litt vanskelige å trene…. 😛 , men mennesker er vi jo tross alt allikevel, sånn at helt sann er jo ikke teorien, men den er da heller ikke ment helt alvorlig i min tolkning av videoen). Og så er den både søt og informativ rundt det med å ha autisme/asperger syndrom/ ASD/ASF.

Så her, nyt https://www.youtube.com/watch?v=Z0wHs5c7qSg&t=93s  :

blogg.net/2017/06/13/katten-og-ekornet/

Foredraget (på Sognsvann?…)

For mange år siden, i forbindelse med at jeg hadde fått asperger diagnosen, og som jeg ønsket å lære meg mer om, deltok jeg i samtalegruppe v/Autismeenheten i Oslo, ei samtalegruppe arrangert av Kari Steindal, spesialpedagog v/Autismeenheten. Der traff jeg mange andre med enten HFA (såkalt høytfungerende autisme) eller aspergere. De lærde strider visst fremdeles med å forklare forskjellen mellom de to diagnosene, og heretter spiller det heller ingen rolle, fordi disse diagnosene (atypisk autisme, hfa og asperger) er havnet i en fellesdiagnose som heretter heter ASD eller ASF.

I voksen alder eksister det, i følge ekspertisen på autismefeltet, ingen forskjell eller i hvert fall ingen signifikant forskjell mellom HFA og Asperger syndrom.

Ei jeg traff der, var gift med 5 barn, og det var henne jeg fikk tips om det foredraget fra, og vi avtalte å møtes der, inni Oslo, dvs. ikke i Oslo sentrum, dette var et foredrag holdt på Sognsvann et sted, tror jeg kanskje. Hennes diagnose (hun var diagnostisert som barn), var barneautisme. Selv var jeg gift, men er skilt (siden 2005, og jeg tror foredraget var etter at jeg ble skilt).

Så vi troppet opp den kvelden, jeg kjørte oss dit, så vidt jeg kan huske. Det var anledning til å stille spørsmål under foredraget, og de hadde jeg mange av, det syns jeg å huske at hun andre, og også en del andre oppmøtte hadde. I pausen da vi skulle spise, det var servering med mat, kaffe og annet drikke der, satte foredragsholderen seg ved vårt bord, noe som jo var beleilig, for da kunne jeg kanskje, så jeg mitt snitt til, slukke en del kunnskapstørste i pausen også.

Og som jeg skriver dette, så er jeg mer og mer overbevist om at det var nettopp Harald Martinsen foredragsholderen het. Etter foredraget kjørte jeg henne hjem. Og etter det, meg selv hjem igjen.  Foredraget, tror jeg, begynte kl. 18.00 og varte til kl. 21.00.

Fremhevet

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Det er på høy tid at politikere i alle partier tar tak i og planlegger eller gjør grep slik at skolen blir tilgjengelig for alle barn, uten at skolen ødelegger disse samme barna. Og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, dette handler IKKE om fraværsgrenser, det handler om langsiktig tilretteleggingsarbeid som hos en del skoler rundt om i landet blir trenert enten av ledelsen eller lærerne. Der man ikke makter å se individene og tilrettelegge undervisningen til individene man har ansvar for å gi utdanning til!

«Og der det er så uutholdelig for elevene på skolen, at for å beholde egen mental helse, ikke makter å gå på skolen, en strategi jeg støtter»

-så og si direkte sitat fra en foredragsholder i et foredrag jeg dro på, et foredrag for voksne med Asperger/høytfungerende autisme/Atypisk autisme (nå ofte også kalt ASF/ASD), han var ekspert på asperger, syns jeg å huske, og jobbet, og jobber fremdeles, antar jeg, for autismeenheten i Oslo, men dette var altså ca. 10-12 år siden, tror jeg. Jeg husker ikke navnet hans, tror jeg, men tror det kan ha vært Harald Martinsen.*  En link her:

https://www.adlibris.com/no/bok/mennesker-med-autismespekterforstyrrelser-asd-9788205481916

og her:

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Martinsen-Harald

Og ting har tydeligvis ikke endret seg siden den gang, i norsk skole.

Det finnes nok noen skoler som får til dette, men det finnes dessverre også skoler som ikke får det til. Foreldre rapporterer om ren og skjær vrangvilje fra skolenes side, til og med situasjoner der barnevernet har måttet steppe inn og ta kampen overfor skolen, på foreldrenes vegne. Fordi barnevernet kan ha makt til å pålegge skolen å endre praksis, til barnets beste.

Selv har jeg også asperger, og var allikevel ingen skolevegrer, tvert imot, jeg hadde vel knapt fravær, men det var ei anna tid den gangen (jeg begynte skolen i 1974). Allikevel har jeg papirer på at skolen ikke fungerte helt som den skulle for meg heller, for å si det sånn. Og endte opp med kronisk angst og etter hvert også fysisk sykdom, og jeg har uføretrygd som ung ufør. Jeg har skrevet litt om dette på min blogg, blant annet her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/12/om-a-spille-en-rolle-et-skriv-til-eget-forsvar-og-et-apenhetsdilemma/

og her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/18/kamuflasjens-pris/

Her en artikkel fra NRK:

https://www.nrk.no/norge/na-vil-han-ha-fravaersgrense-pa-ungdomsskolen-1.14440327

og her hva det egentlig dreier seg om:

https://www.nrk.no/ytring/hjemmesitterne-1.14430983

og her:

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/asperger-i-klasserommet-stresskildene-alle-laerere-ma-vite-om

Her også noen av mine tanker rundt mandatet til regjeringens nyoppnevnte Autisme – og Tourettes-utvalg.:

Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

Og her en sang om autisme/asperger som jeg liker, som forteller om litt av hva det med autisme/asperger handler om.:

Through My Eyes (Autism Awareness Song) – Scott James

Og siden jeg kan, også noen utvalgte sanger av Eminem som kanskje kan synliggjøre noe av individualismen blant autismeminoriteten:

Eminem, noen utvalgte videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres og blir da ikke tilgjengelige, de må da søkes opp på nytt på youtube.

Og Dan Bull: Dan Bull – noen utvalgte Youtube-videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres, og må da søkes opp på nytt på youtube.com

Og i skrivende stund så lurer jeg naturligvis på, som sedvanlig, om jeg nå enten har vært for omstendelig, eller om det jeg har forsøkt å formidle her, har vært passe for at de som eventuelt leser mitt blogginnlegg her, faktisk skjønner hva dette handler om (i hvert fall litt av det). Noe også denne sangen her i hvert fall blant annet handler om https://www.youtube.com/watch?v=u036M7p6-ak

Og noen og enhver av oss, som har levd ei stund, og nokså sikkert også barn/ungdom/unge voksne (faktisk vet jeg at det er tilfelle) av i dag, kan nok kjenne seg bittelitt eller mye igjen i denne sangen her, fra Pink Floyd The Wall:

https://www.youtube.com/watch?v=BN5Z28Dfl7o

*Her også litt om det foredraget, så langt jeg husker nå, som jeg nevnte over i innlegget her.: Foredraget (på Sognsvann?…)

 

 

 

Etterslukking i spesialisthelsetjenesten

aspergerinformator

Mange opplever i samfunnet vårt, at de ikke får forebyggende helsetjenester men kun får brannslukking. Da dette temaet kom opp i en mailkonversasjon, kom jeg til å tenke på et viktig fenomen:

I tillegg til å ikke være føre var, er den ei heller etter snar. Det er nemlig bare selve brannen som slukkes ganske ofte. Etterslukkingen blir noen ganger glemt, og da blusser brann lett opp igjen. Det er en del sin erfaring, dessverre.

Jeg skal fortelle litt om hvordan jeg fungerer (og ikke fungerer). Det kan tilsynelatende se ut som jeg har det ok, etter alle disse årene med behandling. Likevel ulmer det inni meg. Det står noen der når jeg tar fyr, men jeg kunne ønske jeg ikke ulmet slik. Det gjør så vondt å ulme. (Teksten fortsetter under bildet.)

Det kan også virke som om jeg aldri blir frisk. At jeg er en kroniker. At forandring…

Vis opprinnelig innlegg 120 ord igjen

Fremhevet

Hets i kommentarfelt og mellom politikere og andre debattanter. -Et ytringsfrihetsdilemma.

Jeg vet jo ikke, men jeg tror kanskje det er mange som etter hvert kvier seg for å delta i offentlige debatter, enten det måtte dreie seg om kommentarfelt eller i den offentlige debatten for øvrig. Selv har jeg bare blitt mer og mer usikker, og kvier meg veldig for, og har blitt svært opptatt, etter hvert, av å forsøke å unngå alle mulige slags fallgruver jeg kan finne på å ramle oppi, helt uforventet, sjokkerende, og i det å møte alt fra eventuell renspikket hets til diverse manipulative teknikker og hersketeknikker. Selv forsøker jeg å unngå alt slikt noe. Med det resultat at tålmodigheten min tynnslites, og jeg får søvnvansker. Så oftere enn jeg selv liker det, trekker jeg vekk kommentarer, for jeg makter ikke og takler ikke de reaksjonene jeg enten står i fare for å få, eller de jeg rent faktisk oppnår ved å la kommentarene og innleggene mine stå.

Sårbarheten min er påtakelig.

I dag rotet jeg meg borti en diskusjon rundt Trond Giske, som jeg egentlig ikke engang hadde lyst til å delta i, men som jeg følte meg provosert inn i allikevel.

Uansett liker jeg altså ikke hets og hatprat, og håper på at den tida kommer da det offentlige ordskiftet kan bli slik at det i hvert fall ligger på et noenlunde anstendig nivå.

Nå for tida føler jeg at ordskiftet både i diverse kommentarfelt og ellers ofte er så giftig og under pari, at jeg orker ofte ikke delta i særlig grad, og jeg sletter og/eller redigerer kommentarer svært ofte.

Nå er diskusjonstemperaturen ofte i følge min gradestokk enten iskald, eller helvetes-varm. Og begge deler blir like galt, etter mitt skjønn. En gylden middelvei ville det være fint om man kunne få til, og allikevel greie å få diskutert absolutt alle saker minst like grundig, antakeligvis nokså mye grundigere, enn ved bruk av alle disse manipulative, hersketeknikk-benyttende og hetsende måtene.

Så et bedre, sakligere ordskifte, vær så snille, alle damer og alle menn alle?

Sånn at også relativt sarte sjeler skal kunne føle seg frie til å kunne delta.

45860129_10156826107901055_8155367997104455680_n

Han lærte noe da alt gikk i vasken
noe av verdi
at risikoen ved å miste masken
er å bli fri
Britt Sundal

sårbarheten

gamle ugle

SÅRBARHETEN
Sårbarheten sitter på trappa.
Den har forlatt
det begrensende huset,
den stengte kroppen.
Gammel hemmende beskyttelse,
som allikevel var
trygg og velkjent,
nå er den borte for godt.

Sårbarheten sitter på trappa,
nesten ubevegelig.
Venter –

©gamle ugle

Vis opprinnelig innlegg