Kunsten å sette punktum. Finnes den egentlig?

Jeg tilbringer svært mye tid på sosiale medier, og noen ganger blir jeg sugd inn i diskusjoner som det liksom ikke finnes noen utgang på, før man eventuelt punkterer diskusjonen(e). En sånn opplevelse hadde jeg nokså nylig på twitter.com, på denne sida av nyttår, jeg kom borti ei som trodde hun selv hadde asperger syndrom.

Etter hvert skjønte jeg det muligens var fordi hun syntes det virket så kult å ha asperger syndrom, som gjør at man jo plasseres innenfor autismespekteret. Selv har jeg tatt VAIS test, i sin tid, hos en privatpraktiserende psykolog, i år 2000, og senere, på bakgrunn av den testen (89 poeng i eksekutive funksjoner, 121 i verbal IQ), og at jeg ikke kom noen vei i angstbehandling via kognitiv terapi, så gjennomgikk jeg full nevropsykologisk utredning av nevropsykolog i den offentlige psykiatrien, som resulterte i diagnose asperger syndrom, i år 2001, samt at jeg også er diagnostisert med generalisert angstlidelse.

Og etter hvert også med polykondritt (en autoimmun, fysisk, kronisk sykdom som utløses av fysisk eller psykisk stress).

Men altså, hun ville ikke gå med på at asperger syndrom = autisme, noe det jo er. Og jeg prøvde meg på alle mulige måter jeg kunne greie å tenke ut, å muligens gjøre det litt lettere for henne å akseptere/erkjenne at joda, det gjør at man plasserer seg på autismespekteret. Hun argumenterte med at Bill Gates og Albert Einstein ikke kunne være autister, så eksepsjonelt vellykkede de er, de er jo genier……. (akkurat som om man ikke kan både være geni, og allikevel ha medfødte eller andre mentale handikapp eller fysiske handikapp, liksom…… bare tenk på for eksempel Stephen Hawking…..?)

Hvorvidt disse eksepsjonelle geniene Bill Gates og Albert Einstein derimot rent faktisk befinner seg innenfor autismespekteret, det vet jo ikke jeg, da, det blir spekulasjoner, syns jeg kanskje. Og visste slett ikke hvordan jeg skulle kommentere akkurat det/de argumentene på en pen og fin måte, så jeg lot være.

Så til slutt forsøkte jeg meg med at det var jo ikke gæernt av henne å bruke begrepet asperger syndrom hvis det var det hun foretrakk, liksom, selv om det plasserer en på autismespekteret, liksom…….men jeg kom ingen vei med henne, sånn at til slutt måtte jeg forsøke å punktere den diskusjonen, syntes jeg, med følgende setninger og linker:

Jeg diskuterer ikke dette her noe mer, det er ingen diskusjon dette, her en fagside om det. Asperger er en autismespekterforstyrrelse, sånn er det bare. https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom/

og

Og har du snakket med «fagfolk» om dette, så ville jeg gjerne vite hvem det er som driver med feilinfo iblant dem, da…. her ei side fra autismeforeningen, også:
https://autismeforeningen.no/informasjonsmateriell/autismespekteret-intro/

Dette resulterte i at hun blokkerte meg. Vel, akkurat den tjenesten gjorde jeg henne tilbake, jeg blokkerte også henne. Paff ble jeg jo, da, sint, og både såret og forvirret, også, men det gjorde jeg altså. Jeg vet fremdeles ikke om det var riktig av meg, og fint, å gjøre det, altså blokkere henne. Kanskje, kanskje ikke.

https://forskning.no/psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064?fbclid=IwAR3Koma4pSRDgMJ2_22tHVO5RJYrglNKvESmOZV0g7agrSUjhae-X3T5JvM

Og inspirasjonskilde til nettopp å skrive om dette med aksept og erkjennelse, det kom i dag av å ha lest Sven Egil Omdal skrive om fenomenet Martin Nygaard og nyordet «fattigdomslykke».

Aftenbladet.no/meninger/debatt/: Smil -du er fattig?

Jeg forstår ikke deg. Du forstår ikke meg. Hva ellers har vi felles? – Ashleigh Brilliant

Så her også litt om fattigdom:

På verdensbasis finnes det 3 hovedårsaker til fattigdom, og det går for det meste på hvem man er. Er man voksen mann, løper man den minste risikoen for å bli fattig. Er man barn eller kvinne, øker risikoen en del. Og har man funksjonsnedsettelser, sykdommer, skader, lyter, så øker risikoen for å bli fattig dramatisk. Og det gjør seg gjeldende også her i Norge, akkurat det aspektet der.

I tillegg så kommer forskjeller som ofte kan skyldes fordommer; diskriminering, forfølgelse på grunn av religion, livssyn, politiske syn, hudfarge, seksuell orientering og andre former for diskriminering som eventuelt ikke er omfattet under de kategoriene, sånn som for eksempel skjønnhetsidealer. Og flaks eller uflaks.

Og fattigdom handler også om skam. Det å ikke få til å delta på de samme arenaer som andre, fordi man ikke har ressurser til det. Noen ganger handler det om sult. Og om å fryse, og om overgrep fordi man ikke har fått beskyttelse av noen. Og om ensomhet. Og noen ganger om å dø før tiden, noen ganger lenge før tiden. Og om sorg, og om avmakt. Og om omsorgssvikt. Og om mye, mye mer.

Her derfor link til menneskerettighetserklæringene, som ble utviklet på grunnlag av det faktum at makt og rikdom er fordelt ulikt, både globalt og innad i de ulike lands befolkninger, og at man søker å utjevne de ulikhetene folk imellom. Bygget på den grunnleggende tanken om at alle mennesker er like mye verdt.

https://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Menneskerettigheter

 

 

 

 

2 kommentarer om “Kunsten å sette punktum. Finnes den egentlig?

Kommentarer er stengt.