Som forelder har du fått et autistisk barn. Så da hopper du opp og ned og kan ikke styre din glede!?: YAY, AUTISME, så bra!!!!! Joda……
Som 35-åring har du selv fått diagnosen asperger syndrom, er det noen rundt deg som gleder seg over å ha funnet dine skjulte sider, de du har kamuflert i alle år, ikke visst hva var, og skjønt at du måtte skjule til enhver pris fra tidlig alder? Så du feirer? Ja, på sett og vis, du gråter av lettelse over endelig å ha funnet et slags svar, i hvert fall, og den lettelsen kan jo vare ei stund, akkurat så lenge omgivelsene dine tillater deg å ha den vesle gleden over at det fantes da i hvert fall et svar på de nagende spørsmål du har hatt i alle år rundt deler av deg selv.
I mitt tilfelle varte lettelsen ca. en måned, fram til at en lege snappet vekk teppet under føttene mine. Og den legen vet nok fremdeles ikke, tror jeg, hva han gjorde, og hvor fiendtlig innstilt han antakeligvis var overfor meg for å kunne gjøre akkurat det, hvis det var sånn at han visste hva han gjorde, da, ting kan tyde på at han hadde ingen anelse, og hvis det var tilfelle, at han ikke visste, så kan jeg tilgi ham for å ha plasklandet med begge føttene oppi salaten.
Så hva er autisme?
(her sakset et svært kortfattet resyme, tatt fra autismeforeningen i Norge sine nettsider og har lagt til mine egne forklarende kommentarer i skråskrift):
- kvalitative avvik i evnen til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon,
annerledes evne til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon som kan synes mer ensidig fundert enn hos andre.
- begrensede eller snevre interesser,
interessebetont hovedfokus på et eller annet fagområde eller emne som enten kan synes som en snodig fascinasjon som andre ikke har (eksempelvis togtabeller, papirfly, telefonkatalogen), eller at interesseområdet enten er snevert/nisjebetont (sørafrikanske giftfroskearter, sommerfugler, spille klassisk musikk på piano) eller at man fokuserer så intenst på det området at andre emner eller fag ikke oppnår samme interesse, dette kan ses på som en styrke dersom faget synes nyttig for samfunnet for øvrig (innenfor vitenskapelig nyttige områder for samfunnet, og innen kunst, kultur e. liknende)
- begrenset repertoar av aktiviteter,
Repetisjon av aktiviteter for å motarbeide stresset som oppstår ved å ha en annerledes strukturert hjerne enn andre.
- karakteristisk ensformig måte å gjøre ting på.
Eksempelvis spise samme type mat, gjøre samme type aktiviteter, dette også (skrevet ut i fra meg selv, men mulig dette også gjelder andre m. autismespektertilstander), pga sensible smaksløker = sensoriske «vansker» og fordi det virker avstressende å ha samme type aktiviteter, dette antakelig også på grunn av eksekutive funksjonsvansker, som gjør at det føles trygt og enklere å lage til samme type mat.
Hva er symptomene:
- utfordringer med sosiale ferdigheter og forståelse
Annerledes måte å ha med andre mennesker å gjøre.
- begrenset evne til og interesse for sosial omgang
Reduksjon i å ha med andre mennesker å gjøre, grunnet andre menneskers holdninger til det å være annerledes.
- annerledes blikk-kontakt
- avvikende og annerledes reaksjons-mønster
Annerledes reaksjons-mønster.
- utfordringer med kommunikasjon og språk
Noen ASD-mennesker sies å være mer visuelle enn andre, at man tenker i bilder fremfor verbalt språk.
- avvikende atferd
Annerledes adferd
- annerledes opplevelse av sanse-inntrykk
- økt sårbarhet for stress
Stor sårbarhet for stress i hverdagen grunnet, dels, at man holder til i et samfunn som har relativt liten toleranse for annerledes mennesker, og der fasilitetene i stor grad er forbeholdt den delen av befolkningen som ikke har noen former for handikapp eller annerledeshet hengende ved seg. Dels grunnet selve handikappet som autismen i seg selv utgjør.
Opplæring må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag, og ha utgangspunkt i den enkelte elev sine interesser og sterke sider.
https://autismeforeningen.no/informasjonsmateriell/autismespekteret-intro/
En kommentar om “Ingen feirer autisme?”
Kommentarer er stengt.