De små tingene som utgjør et innenforskap.

Om å være utenfor, og innenfor, denne gang. Jeg husker ikke akkurat tidspunktet jeg oppdaget eller opplevde det dithen at jeg var annerledes enn de fleste, jeg tror det var svært tidlig, egentlig, og manifesterte seg sånn ca. i 4 klasse på barneskolen, altså da jeg var 10 år gammel. Men kan ha begynt allerede da jeg trakk inn mitt første pust.

Det er de små tingene, de tingene, som hvis jeg snakker eller skriver om de, blir bagatelliserte av folk flest, antakeligvis fordi de ønsker å dra meg inn i folden, men ikke som den jeg er, men den de skulle ønske jeg var, oppleves det som.

Det er det som skaper utenforskapet mitt, å ikke kunne være helt sånn jeg er, uten at noen på misforstått vis forsøker å dra meg inn ved å konstant, ikke bare innimellom, men konstant, på 1000 forskjellige vis, å fortelle meg at den jeg er, ikke er helt godtatt, at sånn kan man liksom ikke være. Derfor, her ei liste (den kunne sikkert utvides), av hva man generelt sett bør unngå å si til et ASD-menneske, dersom man ønsker å få det mennesket til å føle seg innafor:

https://www.youtube.com/watch?time_continue=586&v=alFO0HwC3gQ

2019-04-02 (5)

Se også gjerne:

https://www.aftenposten.no/meninger/i/dOaow/Annerledes-landet-liker-ikke-annerledeshet

Ingen feirer autisme?

Særhet, grunnpensjon, frustrasjoner og tortur

Asan protest mot organisasjonen Autism Speaks:

2019-04-02 (2)

https://www.youtube.com/watch?v=u7Lwtbu9

I Norge finnes det kanskje ikke så mange protester, ennå, men jeg tror kanskje det kommer. Regjeringa har satt ned et autisme og Tourettes-utvalg, i det utvalget finnes det ingen som selve har noen autismespektertilstand, men eksisterer kun av fagfolk innenfor feltet med autisme, og autismeutvalget har som hovedmålsetting normalisering.

Jeg har skrevet om dette tidligere, blant annet her:

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Og så har jeg et brennende spørsmål som jeg på forskjellig vis har forsøkt å finne svar på, men ikke lyktes ennå, og som jeg håper noen kan oppklare for meg: Hvorfor skal vi være usynlige? Jeg har skjønt det visst skal være sånn. Men altså, hvorfor?

Gratulerer med autismedagen nå den 2. april. ❤ ❤ ❤

https://www.youtube.com/watch?v=UGCrzmJfwcE

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/qL68R0/autisme-dagen-den-beste-kuren-for-autisme-er-aksept-kjaerlighet-og-trygghet?fbclid=IwAR17M78enTwxukhZ3lk5aBeP9jdmu_IxDHb_t-BMHo_kUo1v13X24pG_db0

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s