Tilbakeblikk på uka som har gått

Jeg vet ikke, jeg…. kan det gå ei hel uke, eller en dag for den del, noen gang, uten at en eller annen politiker finner på ett eller annet som gjør at vedkommende ender i en eller annen offer-rolle?

For meg ser det ikke slik ut. Og må vi synes synd på overgripere i maktposisjoner? Eller kunne vi rette vår sympati mot de reelle ofrene heller?

Det blir jo litt vanskelig å varsle om overgrep, når det hver gang fører til en hel haug diskusjoner om hvor synd det er på vedkommende politiker som må enten be om unnskyldning overfor sine ofre, be om unnskyldning til stortinget, eller be om unnskyldning til sine partikollegaer og/eller velgere?

man virkelig synes overvettes synd på overgripere, eller kan man la være?

Selv føler jeg for sistnevnte.

Som vanlig rundt disse tider på året, rapporteres det om russebråk, og som vanlig vet man kanskje heller ikke helt om det faktisk er russen som har bedrevet det bråket, eller om det er annen ungdom som faktisk har stått for bråket.

Ellers finnes det lyspunkter i uka som har gått. Den omstridte pleiepengeordningen som det ble gjort noe med fra regjeringas sin side, de endringene som der ble gjort, de er, vil bli eller er i hvert fall vurdert reversert.

I følge Fri fagbevegelse forsøkte firmaet Unicare å tilsnike seg drift av Ammerudlunden i Oslo.

Det skal videre skje en innstramming overfor private barnehager, med utvikling av et bedre og mer uavhengig tilsyns-system. Siden det er regjeringa som står i spissen for dette, så ville jeg nok avvente litt før jeg selv, personlig, ville kunne avgjøre hvorvidt dette er en god nyhet, eller det motsatte.

Det skal hentes hjem IS-barn til Norge, i første omgang foreldreløse barn, men ordningen kan utvides til også å gjelde andre IS-barn, så vidt jeg har skjønt.

God helg!