Tåfisperioden -En satirisk fabel

Denne hendelsen i historien fant sted i 2019.

Greta Thunberg var nominert til Nobels fredspris. I enkelte politiske miljøer rundt om i verden fortvilet de (antakeligvis) over ikke å ha vært de første til å få tak i henne før andre miljøer fikk sjansen til å vekke hennes engasjement og evne til å få store folkemasser interesserte og oppglødde i en kampsak. Hennes likefremme oppførsel og hennes personlige integritet jobbet for henne, og hennes enkle, men dog hardtslående og gode argumenter gjorde at motstanderne av hennes budskap fikk vanskelig for å greie å si henne imot.

Tidligere artikler i klassekampen om Greta Thunberg:

Fritt Ords pris til Greta Thunberg og Natur og Ungdom
https://www.klassekampen.no/article/20190412/NTBI/127942

Mennesker som har fått samfunnsinnflytelse gjennom tidene.

Ytterliggående politiske organisasjoner hadde gått glipp av muligheten til å få tak i evnerike folk ved flere anledninger tidligere i løpet av historiens gang.

Albert Einstein, pasifist og vitenskapsmann, hadde eksempelvis blitt snappet opp av de allierte i forkant av og i løpet av andre verdenskrig. Jeg tror kanskje jeg håper på at Eminem holder seg til rappingen, og kun det. Eller blir/er pasifist. Det er jeg, pasifist.

I USA hadde for eksempel også Eminem i årevis hatt egne ideer om hvem han ville skulle styre, og hvilke ideer han burde være opptatt av og engasjert i. Blant annet kamp mot rasehat. Og kritikk av Donald Trump sin unnvikende holdning til Ku Klux Klan.

Det kan nok finnes haugevis av andre historiske eksempler på talentfulle mennesker som har hatt og har innflytelse på samfunnsliv, debatt, nytenkning, teknologisk og vitenskapelig utvikling, men det er ikke helt etisk greit, eller vitenskapelig, å synse om folk etter deres død, eller bare sånn i hytt og gevær.

Noen artister ønsket å boikotte Grand prix det året, siden Grand Prix det året kom til å finne sted i Israel.

Tåfisavgiftens tilblivelse:

I en kommune i Norge måtte de få inn sårt tiltrengte midler til kommunen, så de fant opp en avgift på å gå eller løpe. Perspirasjonsavgiften, på folkemunne tåfisavgiften.
For å måle skrittene og anslå løpstypen ble det i kommunen kjøpt inn sko med innebygd GPS. Avgiften ble fastsatt til å være 0,019 kr. pr km for å gå vanlig, for å løpe 0,29. Barn kunne få gå og løpe gratis, studenter fikk halv pris.

Hvis man bare hadde en fot, derimot, måtte man betale et lite ekstragebyr for arbeidet med å trekke fra den andre foten som manglet. Ekstragebyret ble kalt enfotsgebyret. Dette gjorde at det summa summarum ble dyrere for mennesker med en fot å kunne mosjonere enn for den øvrige befolkningen.

Dette gikk fint an å innføre, syntes kommunestyret, nesten uten unntak, og selv om innbyggerne i kommunen surmulte litt, så gikk det glatt gjennom i kommunestyret. Det var bare SV og Rødt som gikk i mot flertallet.

Enkelte fraksjoner i samfunnet som kjempet funksjonshemmedes sak hadde vanskeligheter (som vanlig) med å få medias oppmerksomhet rundt den synsvinkel at hvis man har en funksjonssvikt, skade, lyte eller sykdom, så burde ikke dette utgjøre et individuelt problem, og trenger ikke alltid å være særlig hemmende. Hvis funksjonsnedsettelsen hemmer den enkelte, er det derimot symptomatisk på at samfunnet ikke har prioritert at alle mennesker bør, i størst mulig grad, få tilgang til og glede av alle samfunnets arenaer.

Så det er en samfunnsutfordring å kunne likestille og tilrettelegge samfunnet for alle mennesker i så stor grad som mulig, siden alle mennesker har like stor verdi.

I USA hadde eksempelvis ASAN (autistic self advocacy network) nylig relansert en kampanje mot bruk av elektrosjokk uten bedøvelse, samt andre straffemetoder som fremdeles er i bruk ved senteret, sånn som matdeprivasjon og isolasjon (forbud mot å snakke med andre, og forbud mot deltakelse i sosiale aktiviteter i et gitt tidsrom)- til organisasjonen Autism Speaks sin fortvilelse, de hadde støttet Judge Rotenberg senteret i årevis, samt også støttet andre institusjoner sin tilrettelegging og «behandling» med ABA (Applied behavior analysis), en kontroversiell metode som autistiske voksne mennesker i stor grad er imot, fordi det går på identitet og mental helse løs.

Organisasjonen Autism speaks målsetting med virksomheten sin kan i korthet deles inn i 2 hovedmål: 1)å få autistiske barn til å kommunisere, og 2) å få autistiske voksne til å holde kjeft.

I Norge støttet hjelpeorganisasjoner hovedsakelig bestående av foreldre med autistiske barn også delvis opp om tanken om at hvis man bare ville det nok, så kunne man nok bli normalt strukturert i hjernen sånn etter hvert allikevel, og på den måten kunne man kurere autisme. Selv om det ikke fantes noen vitenskapelig beviste og anerkjente metoder for å kurere medfødte autismeutfordringer.

Nylig hadde man imidlertid funnet ut hvilke genvarianter det ofte er snakk om ved autismeutfordringer.

https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/de-forste-vanlige-genvarianter-som-forer-til-autisme-er-funnet?fbclid=IwAR34MIDT0ZmQGhgmUbwBRzop-vhcJVzbAEcmmz5xQALoTNUaeOhVDnnXmsg

Hvorvidt dette var noe som eventuelt kunne brukes for å genetisk utelukke mennesker med autisme før fødsel, var på daværende tidspunkt ikke vurdert i særlig grad. Det ville reise store etiske og til dels også vitenskapelige spørsmål. Det ville muligens ikke kunne la seg gjøre, heller, hvis man samtidig ønsket å beholde de øvrige evnene.

Og i Norge var en hel haug organisasjoner som kjempet for funksjonshemmedes rettigheter opprørte over våre politikeres arroganse og uvilje til å likestille alle mennesker.

http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt

Noen grunner til å bli og forbli fattig, på verdensbasis:

Det finnes 3 hovedgrunner her i denne verden, til å bli fattig, enten det dreier seg om relativ fattigdom eller absolutt fattigdom. Minst risiko, på verdensbasis, har man ved å være født som mann. En litt større risiko løper man hvis man er kvinne. Og hvis man i tillegg har funksjonsnedsettelse, øker risikoen dramatisk. 

En link her til FN sine sider om dette:

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

Ideen om perspirasjonsavgiften kom etterhvert finansdepartementet og statsministeren for øre.

Om ikke lenge kom dette med tåfisavgiften finansdepartementet i Norge, samt statsministeren i Norge, Erna Solberg, for øre, og hun kalte Siv Jensen (FRP) inn til møte på sitt private kontor. Siv Jensen FRP, finansministeren i Norge den gang, fikk superkjapt blod på tann, avlyste førstkommende idekonferanse i sosial sektor av regjeringslokalene og satte sporenstreks opp på timeplanen sammenkalling til møte i finanskomiteen.

Når helse- og omsorgsminister Bent Høye (H) fikk høre om ideen, bannet han og skrek av full hals NEEEEEI! i full viten om at han sannsynligvis ville bli nedstemt under vedtaksbehandling av stortingsproposisjonen.

Dette alarmerte noen senterpartipolitikere i et møterom like ved siden av, så de begynte å rote i skapene sine etter våpen og ammunisjon, de trodde det var ulvehyl de hørte.
Kalkulatorene fikk fart på seg i venstres stortingsgruppe, der forsøkte man å regne ut klimaeffekten av perspirasjon dersom man vurderte å gå imot forslaget, siden dette ikke var med i regjeringsforhandlingene på Granavolden (som dannet Granavolden-plattformen).

Etter litt om og men, så ble dette lagt inn i planene for neste års statsbudsjett, man vurderte endog å legge det inn som en slags hastesak i inneværende budsjettår.
I KrF gikk de sånn passelig helhjertet inn for forslaget.
SV og Rødt snakket sammen om å stille mistillitsforslag mot finansministeren.
I AP hadde man ikke bestemt seg hvorvidt man ville støtte SV og Rødt i noe mistillitsforslag. MDG måtte ha møter om saken før man kunne si noe om det. Det samme gjaldt SP.

Ideen fikk verdensomspennende spredning og anvendelse:

Vi var jo ikke alene i verden, den gang heller, og dette ble snappet opp også i utlandet. Det ble sett på som en svært god ide for å få litt større fortgang i arbeidet for å nå klimamålet satt i siste klimamøte. Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming ble av mange sett på som en fjern og urealiserbar drøm, dersom man ikke samtidig fikk satt i gang nok Karbonfangst.

I Storbritannia.

Statsminister Theresa May gjenvant noe av sin popularitet blant sofaentusiastene i befolkningen, og regnet med også å kunne få flertall for saken, kanskje til og med forsøke å friste EU med en slags under-bordet-hysj-hysj-avtale som muligens ville gjøre at Storbritannia endelig kunne få foretatt Brexit på anstendig vis.

Tyskland, Frankrike og Italia tok i bruk avgiften

I Tyskland, Frankrike og Italia ble det planlagt å bruke avgiften til å kjøpe seg klimakvoter.

I Russland økte det faren for revolusjon

I Russland ble ekstrainntekten brukt til militær trening og opprusting. Klimaeffekten ble ikke vurdert av Putin. Men i blant befolkningen murret det, og det ble umiddelbart begynt planlegging av protestaksjoner mot den sittende regjeringen.

I historikermiljøer verden rundt ble det diskutert i hvor stor grad den russiske befolkningen var i opprør, og enkelte uttalte seg om at dette kanskje kunne føre til en ny revolusjon sånn ca. tilsvarende den som var i 1917.

Kina

I Kina ble avgiften innført umiddelbart. Det ble vurdert å innføre trim som pliktig aktivitet en time hver dag, og det ble diskutert om hva slags straffetiltak som skulle gjennomføres hvis noen valgte å gå barføtte.

Firmaet Huawei fikk monopol på produksjon av GPS-ene, og skoindustrien ble rustet opp maskinelt for å være i stand til å levere skoene. I hele verden ble det vurdert å inngå importavtaler med Kina om kjøp av GPS-sko derfra.

Klimaeffekten ved økt perspirasjon utliknet man ved å gjeninnføre ett-barns politikken i en 2 års tid, med mulighet for forlengelse.
Hvis folk protesterte, så hadde Kina lang erfaring med å kunne forfølge og fengsle eller på annet vis ta seg av dissidenter på effektivt vis, eksempelvis i 1989 (massakren ved den Himmelske Freds Plass)

I USA

I USA gikk det gjennom i hui og hast i kongressen, dog under protest fra enkelte trimfanatikere. President Donald Trump økte twitter-aktiviteten sin betraktelig, og var tydelig bekymret over at Kina så ut til å få monopol på skohandelen. Politiske synsere verden over bekymret seg angående Trumps psykiske helse. Og Trumps rådgivere ble satt i gang med å pønske ut avlednings-manøvre sånn at spekulasjoner rundt dette ikke fikk tid til å feste seg i folks bevissthet.

Tilsvarende avgifter ble også innført i resten av verden.

I Australia

I Australia økte Tony Abbot (konservativ) sin popularitet ved først og fremst innføre fotavgiften for aboriginer-bosetninger boende i usentrale strøk, hovedsakelig bosatt i den vestlige delen av Australia. Noe som ble viden kritisert, også i verdenssammenheng. De ekstra inntektene ble planlagt brukt dels på å fortsatt ha en streng asylpolitikk når det gjelder båtflyktninger, og generelt å styrke utdanningssektoren. Det australske arbeiderpartiet ønsket heller å benytte midlene på infrastruktur i Nord-Australia, samt å styrke arbeidet mot hjemløshet.

I Saudi-Arabia

I Saudi-Arabia ble fotavgiften innført for den kvinnelige delen av befolkningen, noe som skapte kritikk fra verdenssamfunnet, noe man i Saudi-Arabia tok med stor ro, siden de aldri allikevel ble utsatt for noen former for sanksjoner fra verdens-samfunnet. Og det til tross for omfattende menneskerettighetsbrudd som resultat av den strenge sharia-lovgivningen.

OL ble billigere og avgiften populær blant verdens ledere.

Og endelig så kunne OL gjennomføres på en ikke fullt så dyr måte som vanlig.

Alle verdens ledere var såre fornøyde.
Derfor ble det, verden rundt, som oftest bestemt å beholde den avgiften. Noen steder, de aller fleste, ble den supplert med andre liknende avgifter. Derfor er dette i ettertid blitt kalt tåfisperioden (på engelsk: the fog period), fordi perioden startet med innførselen av den første avgiften, altså perspirasjonsavgiften.

(inspirert av et bilde jeg så i facebookgruppa «Bomfritt Norge»)

-Hanne-Kari Havik

Kilder: Norsk leksikon på nett: https://snl.no/Den_himmelske_freds_plass og https://www.aftenposten.no/verden/i/OQvVw/Den-himmelske-freds-plass-1989

Kilde Om menneskerettigheter i Saudi-Arabia: https://www.nrk.no/urix/kvinnelige-aktivister-stilles-for-retten-i-saudi-arabia-1.14454059 og https://www.nrk.no/nyheter/menneskerettigheter-i-saudi-arabia-1.12119981