Vi burde få på plass en debatt, syns jeg, om FNs menneskerettighetskomite sin kritikk av Norge, og brudd på menneskerettighetene her i Norge. Og hvorfor.
Hvorfor:
Hovedgrunnen tror jeg ligger i norske politikeres tolkning av menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), og den store politiske uviljen til å forandre holdninger og tankesett.
Og her link til en debatt i stortinget om dette, nylig, som jeg syns altså eksemplifiserer en del politikeres evne til å snakke seg vekk fra i det hele tatt å ha en debatt om FN sin nylige kritikk av Norge for brudd på menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser her i Norge:
De fleste politiske partiene ser i tillegg ut til å glemme og/eller snakke vekk den største og fremste grunnen til både utenforskap og fattigdom på verdensbasis.
Den minste risikoen for å bli fattig løper man ved å være født mann. Hvis man er kvinne og barn øker risikoen litt. Hvis man i tillegg har en funksjonshemming, øker risikoen dramatisk, og det er det altså som utgjør den største risikoen verden over. I tillegg påvirkes fattigdom av faktorene flaks/uflaks, forfølgelse/diskriminering på grunnlag av livssyn, etnisk tilhørighet, politisk tilhørighet, hudfarge, seksuell legning og kjønnsidentitet/transvestisme/transseksualitet, skjønnhet og aldersidealer, kulturell tilhørighet, styresett og kriser (sånn som naturkatastrofer og borgerkrig).
Her om menneskerettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser og fattigdom på verdensbasis, og hva FN-kritikken mot Norge går ut på spesifikt:
Først og fremst: Prosessen med å gå fra en medisinsk til en sosial forståelse av funksjonshemming går tregt.
http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt
På verdensbasis:
Ninnorskabloggen 