Beskytt menneskets urørlighetssone. Nevromangfold NÅ!

«Heng det mennesket oppetter øyevippene og tving vedkommende til å blunke» var et uttrykk som en jeg kjente hadde om folk som så absolutt trengte å endre praksis og holdninger til hva det var de drev med.

I dagsnytt 18 i går var det om konverteringsterapi, at man liksom skulle greie å forandre folks homofile legning via altså terapi. En uvitenskapelig terapimodell som kan gi høyst skadelige virkninger for den det gjelder, om den enn er frivillig basert.

Jeg personlig er av den formening at en sånn type terapi antakeligvis er noe som fint kan forbys!

I «tilretteleggingsøyemed» (og for så vidt også behandlingsøyemed, men det finnes pr dags dato ingen vitenskapelig godkjent kur eller behandling for homofili) så er det vel, så vidt jeg har skjønt, 3 hovedkriterier som bør være på plass for at en metode skal tas i bruk.

Den bør være hensiktsmessig.
Den bør være virksom.
Den bør ikke være destruktiv eller skadelig.

Da nytter det altså ikke at bare kriterium nummer 2 er (delvis, skjønt er det nå det…) tilstede, når metoden verken er hensiktsmessig og metoden dessuten er skadelig.

I et autistisk perspektiv så finnes det også den type «konverteringsterapi», kalt anvendt adferdsanalyse, også sannsynligvis eller muligens skadelig, men ingen snakker visst om å forby den type «terapi» av den grunn, og den type terapi benyttes også i Norge, i Norge kalles den ABA eller EIBI. ABA er mer kontroversiell enn EIBI. Hvor man kan diskutere om 1)Metodene virker hensiktsmessig, selv om de kan virke. Og det kan så avgjort diskuteres om 3) den/de er skadelige/destruktive metoder. Om dette i to linker her:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention

Og her en link om debatt rundt metodene:

(side 4 – 13)

ABA/EIBI kan neppe anses som frivillig, den gjennomføres med tvang (som ikke nødvendigvis er kritikkverdig i seg selv, alle former for barneoppdragelse vil vel til dels ha elementer av tvang i seg), Det er en type «behandling» (det finnes ingen vitenskapelig godkjent behandling eller kur for medfødt autisme) som i Norge blir ytt til (hovedsakelig, og det er hovedsakelig EIBI som i Norge blir benyttet) barn med såkalt tunge former for autisme. Deler av metoden(e) er bra, tror jeg, og sannsynligvis svært nyttig i oppdragelsesøyemed (språkopplæring og den slags), andre deler av behandlingsformen kan man stille store spørsmålstegn ved. Dersom metodene forhindrer sånne ting som stimming og repetisjoner, som kan utgjøre regulering av følelser og stress. Det finnes alternativer og/eller supplement, sånn som tekniske hjelpemidler hva språk angår: text to speech apps, eller på norsk: ASK og kuledyner og annet for å «samle kroppsdelene» samt sansehus/sanserom. Her forslag til å kunne lage sanserom på enkelt vis.

Misbruk av metoder.

I USA er det heldigvis, via ASAN (Autistic Self Advocacy Network) en kampanje mot et senters, Judge Rotenbergs center, sitt bruk av elektrosjokk uten bedøvelse-, matdeprivasjon- og isolasjons -straffemetoder ved typisk autistisk oppførsel, sånn som stimming (å rugge, vifte hender eller på annen måte repetere ting).

NB, viktig: metodene brukt ved Judge Rotenberg senteret er IKKE representativt for den alminnelige bruk av ABA, og slettes ikke hva EIBI angår, så langt jeg kan skjønne, med min litt begrensede viten.

Selv repeterer (stimmer) jeg også, om og om igjen de samme tv-programmene, de samme musikkvideoene, sosiale situasjoner og annet inni hodet mitt, samt gynger bena, flipper fingre, tvinner hår etc. Og det er nødvendig at jeg gjør det, det motvirker stress og håndterer følelser ❤

Det er på trappene et forbud mot å bruke den type elektrosjokk-«behandlinger» via FDA (Food and Drug Administration, Washington DC).

https://www.boston25news.com/news/demonstrators-protest-electric-shock-therapy-used-at-canton-facility/943153301

Her bilde fra en protest i USA mot organisasjonen Autism Speaks.

2019-04-02 (2)

En sang jeg må ha repetert minst 1000 ganger i løpet av de siste dagene, er Kenny Rogers «The gambler».

Noen pokerspiller blir jeg nok aldri…… men alle er vi jo gamblere i livets spill, sånn at det er greit å lære litt om sosiale situasjoner for å fungere bedre og i henhold til individuelle forutsetninger, men fremdeles å kunne være seg selv. Og ikke å bli utsatt for systematiske overgrep.