Jeg har skjønt at det nok er en tapt sak i utgangspunktet, dette her, uansett hvilke politikere jeg måtte henvende meg til, men håpet er allikevel lysegrønt?

Og det jeg ønsker å ta opp er som vanlig fra min side, konseptet med nevromangfold.

I bibelen står det for eksempel dette:

Matt. 16. 26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?

Og nevrodiversitet handler om å kunne leve så godt som mulig, som menneske med autistiske utfordringer, uten å miste sjela etsteds på veien. Jeg har nok gitt opp en smule, jeg gjør sikkert ting feil?, eller jeg har tolket ting uriktig, men jeg tror altså ikke det, jeg har vært en del på autismenettverk-sider og andre handikap-sider, så jeg tror jeg vet noenlunde hvor skoen trykker. ❤

Kan selvsagt ikke bryte lojaliteten der, det er som regel lukkede sider med taushetsplikt.  Og jeg har lest om regjeringas «normaliserings»-målsetting på autismefeltet.

Her litt om hvorfor en normaliseringsstrategi kan være potensiell katastrofal for den enkelte. https://forskning.no/hjernen-psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064

Sakset fra regjeringsdokumentet under:

«Et hovedmål for arbeidet med mennesker med autisme må alltid være å gi den enkelte mulighet til et mest mulig normalisert liv.» https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/autismeutvalget/mandat-for-autismeutvalget/id2605817/

Mine spørsmål:

• Hva er normalt?
• Hvem definerer normalt?
• Er det samfunnsperspektivet som skal legges til grunn for definisjonen av normalt?

eller

• Er det det individuelle perspektivet som skal legges til grunn for definisjon av hva som er normalt?

Min målsetting for meg selv og andre med autismeutfordringer ville nemlig ha vært sånn:

«Så god livsstandard og lykkelig liv som mulig ut i fra individuell målestokk.»

Og så vidt jeg har fått med meg, så tas ikke autister/aspergere selve med på råd?