Når alt blir galt. (Fordi tilliten ikke er der).

Jeg har for lengst funnet ut at uansett hva man gjør, når man har asperger syndrom, så kan det visst oppfattes som galt. Er syndromet synlig, så blir man ofte kritisert for å være akkurat sånn som man er.

Selv om man da gjør  noe riktig for seg selv, og også, faktisk, for alle andre.

Er syndromet usynlig, så får man høre sånt noe som at man kanskje enten ikke er autistisk allikevel, eller at man overdriver behovene sine, så da trenger man kanskje ikke den tilrettelegging som man faktisk allikevel trenger, selv om syndromet ikke er synlig for DEG eller andre.

Jeg måtte, blant annet, si fra meg en samtalepartner i psykisk helseteam her lokalt, fordi hun brukte tiden vår sammen til å «av-diagnostisere» meg. Uansett hva jeg ytret meg om, så var standardreplikken hennes at slik har alle andre det også! Jeg følte nærmest behovet for å renne på veggen etter hvert, fordi jeg visste hun høyst sannsynligvis tok feil. Minstekravet jeg syns jeg må kunne ha overfor ei eller en som skal hjelpe meg å tolke og skjønne andre mennesker, er at vedkommende faktisk gjør det, og ikke forvirrer meg ytterligere! Og snakket med nevropsykologen min om det (hun som hadde satt asperger diagnosen min), og i samråd med henne fant vi ut at det nok var sunnest for meg å slippe å ha mer med den samtalepartneren å gjøre.

72483712_10162563063505158_8479829858371764224_n

Jeg tror kanskje den allistiske («nevrotypiske» eller såkalt «normale») delen av menneskeheten også burde vært diagnostisert, for det er noe dysfunksjonelt ved hele menneskearten! Samtidig som det også finnes funksjonalitet, heldigvis.

Og det har aldri blitt så synlig for meg, dette, som i det siste, med all den hetsen, hatytringene og rent ut sagt mobbingen av Greta Thunberg som foregår i alskens verdenshjørner for tida, både fra den ene og den andre kanten.

Så her kommer hjertesukket mitt:

Kan det gå an å finne inn til, og benytte seg av, den logiske og saklige delen av menneskearten og menneskehjernen en eller annen gang, muligens ikke alt for langt fram i tid?

Saklig orienterte og -anlagte mennesker finnes det både innenfor den allistiske og den autistiske delen av befolkningen, sånn apropo.

Og dette skal man da vitterlig kunne greie å komme fram til uten å mene så mye som en millimeter om hva verden bør/bør ikke foreta seg for å nå (eller gi blaffen i) klimamålet! 

Og mobbing, hets og annen faenskap burde man uansett holde seg for god til, fordi at sånn er det bare! ❤

 

Her Dan Bull med et autistisk selvportrett:

Og her om viktigheten av å ha tillit til hverandre:

 

Se og les gjerne også (og aller helst hele):

FNs klimarapport (IPCC) fra 2018

Greta Thunbergs tale (hele) i FN den 23.09.2019

Reklamer