Om alvorlighet og fungeringsevne på autismespekteret.
Hva asperger angår, så tror nå jeg at hvis man får den diagnosen, så ER det etter alle solemerker alvorlig, spesielt kan det gjelde jenter, men så er det dessverre ikke forsket så mye på jenter. Det er høyst alvorlig, på et dypt personlig plan, å være annerledes strukturert i hjernen enn andre. Jeg ønsker jo en verden der man allikevel kan benytte seg av de ressursene som autistiske mennesker besitter, for de kan være betydelige, men det blir for vanskelig for altfor mange å være i helt ordinært arbeidsliv, uten spesiell tilrettelegging og skjerming, sånn at man ikke blir mentalt utbrent.
Hva kan det så bety å være på autismespekteret?.
Her en kjærlighetshistorie som kanskje også kan synliggjøre litt:
Living & Loving With Autism | A Very Special Love Story – YouTube
Og det er vanskelig og frustrerende å møte slike kommentarer, som sånne som at man er velfungerende (fra ei i kommunehelsetjenesten her til meg) fordi at praktisk sett så stemmer det ganske enkelt ikke, ikke for meg, og heller ikke, som regel, hva andre angår! Høytfungerende innenfor autismespekteret betyr rett og slett ikke det samme som velfungerende, eller som allistisk, sånn er det med den saken!
Og personlig ser jeg på meg selv som bedre fungerende den gang jeg ofte kunne være i min egen fantasiverden, fordi det føltes langt, langt bedre, og jeg følte meg mer hel! Som barn.
Heisen som ikke eksisterer, inni garderobeskapet i gangen hjemme, den gikk ikke rett. Først på skrå opp til barnerommet mitt, så på skrå opp til et kott på loftet. Og skoleveien hjem, den var utstyrt med et troll, et hjul og ei sveiv, som snudde bakken, sånn at oppoverbakken ble nedoverbakke.
Husker du serien Den hvite stenen? Der fantes også denne melodien, mener jeg å huske; Traumerei av Schumann:
https://hannekarisblogg.net/2019/10/28/som-en-vit-liten-strumpa/
Her ask an autistic (Amythest Shaber) om det med at disse stemplene som enten lavtfungerende og høytfungerende kan være skadelige, rett ut sagt, for autistiske mennesker, både for de som blir stemplet som såkalt «lavtfungerende» og for de som blir stemplet som såkalt «høytfungerende».
Selv mener jeg å huske at det preget meg allerede i barnehagen (jeg gikk i musikalsk barnehage, nå ville man vel kalt det park, det var ikke så vanlig å gå i barnehage på slutten av 60 tallet og begynnelsen av 70-tallet). Og jeg prøvde iherdig på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og hele tiden siden, å være som alle andre, jeg apet mye etter broren min og andre, og dette er heller ikke noe som det er lett å legge fra seg (århundrenes underdrivelse, muligens), det med å være kameleon, for det er, for alle mennesker, ikke bare aspergere/autister, svært truende å stå utenfor fellesskapet.
Om skripting:
Det blir nevnt her, i denne forskningsartikkelen, at ei autistisk dame aldri forsto hvorfor. Det gjorde ikke jeg heller, ikke en gang da jeg faktisk fikk asperger diagnosen, en diagnose jeg aldri før hadde hørt om, dette var i 2002,som 35 – åring.
Jeg skjønner det (kanskje) litt bedre nå, men det er etter svært mye lesning av autismeartikler o.a.
Her også Tony Attwood om jenter med asperger syndrom (ASD):
https://hannekarisblogg.net/2019/10/19/ung-ufor-eller-ei/
Ikke av Chopin, men heter Mariage d’Amour, og er av Paul de Senneville:
Ninnorskabloggen 
En kommentar om “Føler du deg høyt fungerende, lavtfungerende eller «bare» aspergersk?”
Kommentarer er stengt.