Fordøm, fjern, form og normaliser?

Vet du at det hender jeg misunner folk som har veldig synlige handikapp/begrensninger eller annerledeshet? Fordi at DA får man kanskje ikke høre sånt noe som at du fungerer jo så bra, jeg ville aldri trodd du var autistisk, at DU har asperger etc etc.

Skjønt gudene vet, det finnes høyst sannsynligvis der også sånne helt spesielle idioter gående i blant oss, som kanskje kan finne på å si til en blind at nå må du se til å kvitte deg med den staven, vi VET nok at du ser.?…

Og til ei eller en med CP at nå må du for pokker slutte å gå på så rar måte..
Og jeg utelukker slettes ikke at det også finnes folk som kunne finne på å si til noen som har downs, at det tullet må du slutte med å ha?

Den farligste av alle fordommer er å tro at vi ikke har noen. – Veikko Antero Koskenniemi


Og nei, selvsagt misunner jeg ikke dem med fullt synlige handikapp selve handikappet, hvem ville vel det, men altså det å kanskje slippe å forklare at slik og sånn, og se øynene til folk dette litt sånn bakover i bakhuet… 😛

Alf Prøysen samlet skillingsviser i noen år, i en spalte som het Gamle viser, i Allers (Magasinet for alle). En av dem var denne, ei vise bygget på en sann historie fra Stange i Hedmark.

Her en snutt om det med fordommer på youtube, og selvsagt (sukk) er heller ikke DER autisme med… men det er jo ikke så rart, fordi autisme er jo faktisk nokså usynlige greier, ofte. Selv om det kan også variere en del, hvor synlig det med autismen er.

I det siste har jeg sett en serie, sesong 1, av «The good doctor». Her en scene derfra:

Og scenen «What’s wrong with you»?

Se også gjerne: Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk. og Hvorfor verden går ad undas