Spør ingen ikke noen suser i stål i ljåen spjærer åpen himmel ingen er trygg på engen skjærer høsten uten blund uten hvile: blind & stum snart der så her som lyn røver øyenstenen din tyven tyven finnes ei den bot som bøter sønderslitte hjerter ei pardon sparer ingen hugger ned alle som en tyven tyven alle er vi like for ljåen hadde han sjel var den en skjæres røver de som skinner mest tyven tyven tyven tyven røvet øyenstenen smyger i skyggen bare vi er igjen tyven tyven tok det han fant alt har vi gjemt blir aldri glemt
