Fremhevet

På autismespekteret med sykdom. Faen.

Dette innlegget mitt her, det får vel bare hete FAEN, faens oldemor og hele røklet av faenskap helt tilbake til fandens fødsel for n’te i n’te år sida…… jeg fikk en telefon  fra noen jeg har, fånyttes, forsøkt å hjelpe tidligere. Den gang gjaldt det «bare» penger, å få uføretrygden hennes beregnet til minst ung ufør. Men jeg har jo ingen makt å sette bak, jeg er i ordets rette forstand virkelig maktesløs. Troppet opp, den gang, med lovreglene og det hele, men det hjalp ikke filla. Så here goes, rene ord for penga, å kalle en spade en spade, å treffe spikern på riktig hue, å ikke holde noe nevneverdig tilbake! Jeg er sint!
Jeg vet jo fra før at har man asperger syndrom og hjelpebehov som enten følger av diagnosen eller av tilleggsgreier, enten av psykisk el. fysisk art, så står man alene. HELT ALENE. Og kan ikke regne med å få annet enn nei, nei eller atter nei, dersom man oppsøker ett eller annet hjelpeapparat. Hvilket som helst. Pasientombudet? Jeg bare ler……..Forvaltningsavdelingen ? Kanskje, hvis månen står rett på himmelen den da’n. Koordineringstjenesten for funksjonshemmede? Nei, nei og atter nei, dersom det er bare EN form for tjeneste man trenger (altså fra EN instans).
Og det ble ekstra synlig med den telefonen fra ei jeg kjenner m. nettopp asperger, og hun trenger nettopp det, hjelp i hverdagen, pga at hun nå har fått hjerteproblemer (flimmer) i tillegg til asperger, og i tillegg til psyk. sykdom som hun også har (OCD). Og trenger nå hjelp for i det hele tatt å overleve; å ikke sulte i hjel i egen leilighet fordi hun egentlig ikke er frisk nok til å komme seg på butikken, men har greid det, allikevel, med et skrik, så langt. Får man ingen hjelp, så må man jo.
Så hun har tatt drosje fram og tilbake, og altså så vidt greid brasene så langt. Uten TT-kort, altså svindyrt. Hun har hjemmesykepleie, men:

Vil hjemmesykepleier være så snill å ta med seg søppel når hun går? -NEI.

Kan dere i hjemmesykepleien hjelpe henne med å få kjøpt inn mat, hun greier knapt å stå på bena?

-NEI, vi har ikke lov til å håndtere penger.

Og da, med sykdom, er det INGEN som står på ens side, absolutt ingen. Jeg har en teori på dette her: jeg tror at de mobberne fra barneskolen, ungdomsskolen, evnt. videregående og i fbm. å søke jobber, de jobber også i byråkratiet som skal hjelpe folk som ikke greier å hjelpe seg selve. Og at de håper vi skal krepere hele gjengen, som de halvpsykopatene som vi vel da anses å være, for sånn er det nemlig systemet skal virke, og har virket i mange, mange år.
Fordi det helt tydeligvis er sånn det skal være, fordi vi er undermennesker som altså bare skal fordufte fra denne verden. Og nei, jeg unnskylder meg ikke overfor NOEN av dere, dersom noen av dere faktisk jobber innenfor dette systemet som helt tydelig gir faen i folk og bare venter på at vi skal foreta vår sorti! Og ja, jeg er fly forbanna, men mener alt jeg sier her, og kan vanskelig se jeg kunne kommet frem til NOEN annen tolkning av begivenhetenes gang.

Og jeg er bekymret, fordi jeg altså har forsøkt å hjelpe den samme personen tidligere, og det gikk ad undas de(n) gangene også. Og joda, jeg kan opplyse henne om hvordan systemet SKULLE virket til fordel for henne, men som jeg innmari godt vet at det ikke gjør. For hvis det gjør det, så tar det laaaaaaaaang tid, vanligvis, å få igjennom. For meg så fungerer det NÅ, men det tok mange år. Jeg har brukerstyrt assistent nå. Det var min eksmann som hjalp meg, og det var vanskelig nok for ham, for meg alene så ville jeg slitt ennå, og kanskje ikke engang vært i live pr i dag.
FAEN!!!!!!!! Har skrevet oppskrift til henne via epost, men jeg tviler, for dere andre, dere som ikke er på autismespekteret, dere ønsker oss jo bare til helvete åkkesom? For vi er ikke mennesker, liksom? Avslutter like gjerne her med to sitater, et fra Ari Ne’eman, og ett fra Greta Thunberg, de treffer nemlig begge spikern på huet, for det er AKKURAT sånn som de her beskriver det:

«Day-to-day life in a world built for neurotypical people can be like walking through a minefield. There are a lot of social rules that we don’t understand, and tremendous consequences inflicted on us for violating them.» -Ari Ne’eman, juni 2010, i intervju med
Steve Silberman i juni 2010«

2019-05-20

Og her fra «Mozart and the whale» 2). Samt fra «Sleeping With the enemy» 1). Hvilken mennesketype foretrekker du? Jeg vet hvem, jeg holder en knapp på Donald Morton fra «Mozart and the whale», her av motspilleren kalt Donald Duck, fremfor mr. Burney fra «Sleeping With the enemy». Men det er meg, da, jeg liker ikke monstre, og det hender seg fremdeles, det, at jeg hopper oppi senga mi, av frykt for at det kan finnes en Drakula under senga.

2) https://www.youtube.com/watch?v=ZPQGZHSEtE0

og

1) https://www.youtube.com/watch?v=8Aac9nrQ8ic

Se gjerne også:

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

«Her et forsøk på å forklare hvilken prosess jeg der har gått igjennom, i forhold til kommunens hjelpeapparat. Akkurat det har jeg ikke helt oversikt over, så dette går etter hukommelse. For selv om jeg har meget god hukommelse, det har jeg til og med papir på at jeg har, så heldig eller uheldig er jeg nemlig, så sliter jeg veldig med å komme med noen fullstendig oversikt over akkurat den kampen.
Men skal forsøke å gi en nokså kronologisk oversikt allikevel. Og da begrenset til hva som skjedde i forhold til kommunens helse og omsorgsapparat, samt koordineringstjenesten med mer.
Så vidt jeg kan huske, så fikk jeg først beskjed om at noen individuell plan hadde ikke jeg rett til. Senere, etter at jeg selv, med hjelp av min eksmann, hadde funnet ut at
joda, det hadde jeg rett til, så fikk jeg beskjed om å
skrive den selv. Noe som for meg syntes som en temmelig umulig oppgave,
idet jeg ikke kjenner meg selv godt nok nå engang, til å kunne greie den biffen. Sånn at
noen sådan har jeg ikke, så langt jeg kan skjønne. Deretter at jeg
ikke hadde rett til koordinator.
Som jeg etter hvert allikevel fikk, etter noe disputt frem og tilbake, mest mellom min
eksmann og kommunen (som etter hvert hadde gått dyktig lei av å se meg slite nytteløst for å få på plass helsefremmende tiltak for meg selv).
Og av å se meg kjempe den kampen alene.,
Langt om lenge og lengre enn langt så fikk jeg etter hvert også på plass først støttekontakttjeneste via kulturtjenesten.
Men den var ikke individuelt basert, men organisert som
gruppetilbud.
Jeg fikk samtidig beskjed om at kommunen her aldri leverer en-til-en støttekontakt.
Deretter at jeg ikke hadde rett til individuell tilrettelegging
i hverdagen, derunder å få tjeneste levert av andre enn
hjemmehjelpstjenesten. Hvorfor det ikke fungerte så bra med hjemmehjelpstjenesten, var at de der sendte ut
eks antall personer til min adresse, iført hjemmepleieuniformer, som så skulle følge meg på
butikk-handling. Jeg ba først om at de i hvert fall kunne
droppe blåfrakkene sine……… Men disse hadde heller
ingen som helst kompetanse om verken autisme eller asperger syndrom.
Langt om lenge og lengre enn langt, frem og tilbake, så vidt jeg kan huske, så kom jeg etter hvert innunder brukerstyrt assistent-ordningen.
Den går fremdeles ikke helt på skinner, noe som fremdeles gir meg til dels uutholdelige stressmomenter i hverdagen.»

Våpenet

Store og små kriger.

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Krigen i huet

Den indre krigen

 

 

 

 

Reklamer
Fremhevet

Den kalde myra (kremt, unnskyld – krigen…).

I 1985 var jeg i Berlin, noe jeg også har skrevet om tidligere, her:

Gjerdene

Det var 5 år før muren falt, jeg var 17 år gammel, var innom Sachsenhausen konsentrasjonsleir og ble kvalm, der syntes jeg lukta satt i veggene. Og samme dag innom skolen til Kristiane F, hun som ble portrettert i «Å være ung er for jævlig», der var det hakekors på nesten hver eneste pult, nynazismen florerte på den tida også, ble vi fortalt. Sachsenhausen lå i Øst-Berlin, skolen til Kristiane F l i Vest-Berlin.

Så her, litt om den kalde krigen, og opplevelsen av å vandre i ei myr.

Hvis man vandrer i en myr, og det har jeg gjort noen ganger, så suger føttene seg fast i hvert et hull man lager, dersom man da ikke er heldig, og myra er sånn noenlunde tørr. Akkurat samme følelsen sliter jeg en del med, i forholdet mitt til andre mennesker, det kan bli som å sitte ekstra fast i et myrunderlag, tidvis, syns jeg. Og det er noe jeg virkelig ikke skjønner, og også har vanskelig for å ord-feste. Men som jeg tror er vesentlig, allikevel, og som sitter der inne, langt bak øyebrynene, og lurer, men som jeg altså ikke helt greier å få satt ord på. Som kan ha med min måte å se verden, men som også kan ha en god del med hvordan verden ser på oss med asperger/autisme. Ullent, noe misforstått noe, noe som utgjør en vesensforskjell.

Det opplevdes den gang som om to gutter satt med hvert sitt leketøy, og målte hvem som hadde det største leketøyet, liksom. Her to sanger, også, fra den tida, det kan finnes flere, men her er to av de, som på hver sin måte omhandler trusselen fra atombomba, og trusselen fra våpenkappløpet som fantes under den kalde krigen, og som også eksisterer, på sett og vis, i dag.

Forever Young av Alphaville:

https://www.youtube.com/watch?v=RHIIATt0BaM

og Russians, av Sting:

https://www.youtube.com/watch?v=Fq9FZ8e6d1Q

Sånn at når Jøran Kallmyr holdt tale den 8. mai i år, så var det etter mitt syn mange som ble rettmessig støtt av hvordan han ordla seg om sosialisme, og jeg tror også det kan finnes grunner til å bli støtt, også, av måten han omtalte kommunisme, for den politiske ideologien kommunisme trenger ikke å være ensbetydende med verken Sovjet-kommunismen eller Kina-kommunismen. Jeg syns, også, at man skal kunne forvente av en politiker, hvilken som helst politiker i Norge i dag, at vedkommende skal kunne skille klart i sine taler mellom begrepet kommunisme og begrepet sosialisme. Jeg tror ikke det finnes noe som kan kalles Sovjet-sosialisme, heller….. dette her fremstår jo som om Jøran Kallmyr mener det var sosialistene som Norge ble frigjort fra, nærmest, så det er ikke rart Anniken Huitfeldt var sint på ham i Dagsnytt 18 her:

https://www.nrk.no/norge/kallmyr-og-huitfeldt-i-sosialisme-klinsj_-_-du-har-lyst-til-a-misforsta-1.14545104

Uavhengig, egentlig, syns jeg, av hva han eventuelt må ha sagt tidligere i den talen.

https://www.tv2.no/a/10596440/

Og om 2. verdenskrig, motstandsarbeid m. mer.

De norske kommunistene som sto på Norges side i motstandskampen mot nazistene, har vel heller aldri fått tilstrekkelig grad av anerkjennelse for deres del av motstandskampen, etter krigen, tror jeg.  Eller samer som var grenseloser, de ble visst tvert imot mistenkeliggjorte. Om dette mer her:

https://forskning.no/partner-uit-norges-arktiske-universitet-andre-verdenskrig/grenselosene-risikerte-livet–men-ble-fratatt-all-aere/511336

Her en forskningsartikkel om dette med kommunistisk motstandsarbeid under 2. verdenskrig i forbindelse med okkupasjonen av Norge:

https://forskning.no/andre-verdenskrig/kommunistene-og-hjemmefronten-sto-samlet/507418

På Holocaustsenteret, eller forskningsmessig historisk ellers, på vitenskapelig grunnlag, der har man aldri greid å finne ut av, eller gi oppreisning til, de mange funksjonshemmede som også ble tatt livet av. Så vidt jeg kan huske eller jeg har greid å finne, i skrivende stund.

Tyskerbarna (krigsbarna), og lebens-born-barna, de har vel bare fått unnskyldning offisielt fra regjeringshold etter at de fleste av dem er døde, eller i hvert fall nokså gamle.  Her om erstatningsordning, fra stortinget:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/3/

Og om unnskyldning fra den norske regjering, her:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wE75OP/Som-tyskerbarna-betaler-ogsa-IS-barna-prisen-for-modrenes-valg

Romanifolket fikk unnskyldning av kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001).

Komiteen viser til at overgrepene som tidligere er begått mot romanifolket, er svært graverende. Komiteen vil gjenta og understreke den unnskyldning som kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/4/

1934-1977 var det, det med tvangssterilisering.  https://www.aftenposten.no/norge/i/EzqG/Bare-n-stemte-mot-skjebnesvanger-lov-om-tvangssterilisering Den gang var det 1 – en- av stortingsrepresentantene som protesterte mot loven om tvangssterilisering som skulle innføres, Gjert E. Bonde fra Samfunnspartiet.

«Det skal sies at Bonde ikke bør hedres for å være veldig antirasistisk i sin tordentale mot lovforslaget. Også han brukte argumenter om rasehygiene. Men det Samfundspartiets representant reagerte på, var at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

Og man kan faktisk også se paralleller til dette i dag, for CRPD falt den 26. april i år, på stortinget, det var ei – 1 fra AP som stemte FOR å skrive inn CRPD i norsk lov, stikk i strid mot FNs menneskerettighetskomite sine anbefalinger og kritikk, som så og si ikke, av de som stemte imot, ble kommentert i særlig grad, det ble hovedsakelig bare henvist til vedtak sist om samme sak, i 2013. SV og Rødt stemte for.

Jeg er usigelig skuffet over at ikke MDG, SP og hele AP stemte FOR at funksjonshemmede skal være likestilte alle andre borgere. Jeg tror det var Lise Christoffersen som stemte FOR, som det eneste unntaket fra AP.

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

og her det jeg har funnet om CRPD, og forslaget fra SV/Rødt i den sammenheng, om å inkorporere CRPD i norsk lov (blant annet):

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3

Dette syns jeg alle bør lese, for her står det jo nærmest svart på hvitt i de muntlige innleggene fra regjeringa at joda, like-verdi skal man ha, men ikke likestilling…….. «i rimelig grad», da, sånn som det da også står om i FN sin menneskerettighetserklæring for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD). Man hører sjelden, annet enn kanskje i noen få ekle kommentarfelt, at kvinner ikke skal være likestilte menn……sånn apropo………

Tilbake til det som ulmer, så greier jeg ikke helt å gripe tak i det, dette store som plager meg, og som jeg tror har plaget meg hele tiden siden jeg fikk asperger diagnosen, og jeg skulle ønske jeg greide å få det ned på et papir, eller kunne si det, hva det er jeg lurer så fælt på, som jeg stusser over, som jeg ikke skjønner, og som det ser ut som om jeg liksom aldri vil skjønne.

Noe av det ligger for eksempel i hvordan Greta Thunberg blir behandlet, på resett, iblant kommentariatet der, som om hun liksom ikke har en egen lille tanke SELV, oppi huet sitt, men at hun der blir fremstilt som et offer for indoktrinering, at svart/hvitt-tenkningen hennes blir tatt opp som et problem, og ikke en styrke, noe det faktisk kan være. Det kan nemlig gjøre at man tar vekk alt krimskramset rundt, og står igjen med hva som er gjort i klimakampen, og hva som gjenstår! Kort, logisk, uangripelig. Og så forsøker man allikevel å «ta henne» fordi hun faktisk er modig nok til å uttrykke dette!

Her en forskningsartikkel, også, om klimakrise, der det blant annet står dette:

– Klimaendringene foregår nå

Forskerne dokumenterer endringer i mer enn 80 prosent av de økologiske prosessene.
De samme som danner grunnlaget for økosystemer – i havet, i ferskvann og på land.
Oppdagelsene overrasket flere av forskerne.
– Enkelte forventet ikke endringer av denne størrelsesorden før om flere tiår, sier medforfatter James Watson ved Universitetet i Queensland i Australia i samme pressemelding.
– Virkningene av klimaendringen merkes på alle økosystemer på jorda. Det gir ikke lenger mening å se på klimaendringer bare som en fremtidig bekymring, men noe som skjer nå, legger han til.

Og senere i samme artikkel dette:

Det er menneskeskapte CO2-utslipp som bidrar mest til den globale oppvarmingen. Derfor er det viktigst å redusere utslippene av denne klimagassen.

https://forskning.no/arktis-klima-miljo/klimakrisen-skjer-raskere-enn-forskere-spadde/384070?fbclid=IwAR0oAfqCo65oGDeOfqQLQl7byzz-g-NS27cAkXSGNnSzfvVW0ZC2Vecx4JE

Mitt samfunnssyn er i første rekke ut i fra et humanistisk perspektiv, vel vitende om at alle ideologier kan, og blir, misbrukt av oss mennesker. Men er det for sent, mon tro, kan vi greie å få vridd vår verden om til et sunnere og bedre levesett, og kan vi ta vare på alle av oss, ut i fra et menneskesyn der man søker å ikke bare gi oss alle lik verdi, men også søker, å, i rimelig grad, å likestille alle?

Tilbake til Gjert E. Bonde, som uttrykket, i 1934, litt av dette perspektivet i sin tanke om at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

https://www.youtube.com/watch?v=4T0iRUnGqQ8

Elias sang (teksten) av Lars Bremnes

 

Fremhevet

Navnet skjemmer ingen

sies det. «Alt kler den smukke, men korsett kler ikke meg, sa purka. »
Selv vet jeg hva jeg synes om selve asperger syndrom-navnet, jeg har aldri likt det, men det er fonetisk estetisk mer enn noe annet, den antipatien min mot selve navnet. I utgangspunktet. Siden har det tilkommet andre greier i min bevissthet som også har gjort sitt til at jeg misliker navnet.

Men det ville nok skjedd uansett, og har mer med enkelte fagpresjoners uetiske oppførsel, samt at jeg vet at barn blir mobbet på grunnlag av navnet, og at voksne blir utestengt fra arbeidsliv og samfunnsliv som følgetilstander av mobbing, eller som del av mobbing voksne imellom. Alle forsøker visst å late som om at mobbingen ikke fortsetter fordi om barnet blir voksent, men det gjør det, i form av utenforskap, utestenging fra arbeidsliv og hets og hakking fra våre politikere.

Greta Thunberg om det her:

Og Ari Ne’eman her: Sitat og intervju Ari Ne’eman av Steve Silberman

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)

Noe som nok ikke vil endres dersom navnet endres.
Jeg tror jeg ser fram mot at navnet etter hvert endres til ett eller annet. Men hva det endres til er ikke helt uvesentlig, for det finnes en del mennesker som befinner seg på spekteret som ikke liker at det vil gå over til å bli en autismespekterdiagnose/tilstand i nye ICD-11, og dermed at asperger syndrom som egen diagnose vil utgå.
Her er dessuten Johnny Cash med sangen «A boy named Sue», den ble første gang oppført under en konsert i San Quentin fengsel, den 24 februar 1969.

For, som sagt, navnet skjemmer ingen, men kan allikevel gjøre ting vanskeligere, og da er det stigmatisering, mobbing og utestengelse som gjelder. Selv er jeg redd for at selve asperger navnet gjør at jeg blir oppfattet annerledes enn andre, kanskje bli satt i en slags offer-rolle, eller bli oppfattet som at jeg selv setter meg selv i en offer-rolle, på et slags vis, at tingene jeg sier og skriver ikke blir tatt alvorlig nettopp fordi jeg altså har asperger. Bare ved å opplyse om at jeg har asperger. Jeg har blitt skadeskutt i den sammenheng, for det er ikke godtatt å være åpen om det, selv om det er aldri så anbefalt å være åpen om det.

Sanselighet

Hvor mange sanser har mennesket?

 

Det er flere enn de aller fleste regner med, for de aller fleste vil vel da svare 5: 1)berøring, 2)hørsel, 3)syn, 4)lukt og 5)smak.

Men ikke bare finnes det flere, men alle de 5 sansene kan også deles inn i nærmest uendelige kategorier, ut i fra trykk, lydnivå, hvilken type lyd man hører, at man oppfatter forskjellene på fargene og lysforhold. Lukt og smak, de sansene kan høre sammen, og det kan være forskjeller fra menneske til menneske hvordan samspillet mellom de to sansene fungerer, og hva slags smaksans det gir; om man liker surt, salt, krydret, søtt, hvilke lukter som er behagelige, og hvilke som er ubehagelige å lukte/smake.

Indre sanser: 6)mett eller 7)sulten,8) hydrert eller 9)dehydrert, 10)trett eller 11)våken, 12) indre smerter og 13)trangen til å puste 14), 15): eller til å gå på toalettet.

16)vestibular-sans, eller likevektssans i det indre øret, den sansen sørger for at man holder balansen, og er sansen som gjør at man kan bli sjøsyk til vanns.

17)Ytre smerter (hudsmerter).

I tillegg har vi en 18)kinestetisk sans, som gjør det mulig for oss å registrere muskelspenning og, selv med øynene lukket, de 19)forskjellige legemsdelenes stilling og 20) bevegelse. Disse vil jo hver for seg utgjøre nokså mange, eksempelvis en for hver finger, en for hver tå, i det hele tatt en for hver muskel i  hele kroppen, som enten beveger seg eller er stille, er den stille, vil de aller fleste av oss allikevel føle hvor legemsdelene er.

Men ikke alle har de evnene, eller de evnene fungerer ikke sånn som naturen hadde tiltenkt. Noen med autisme kan for eksempel ikke føle hvor de forskjellige kroppsdelene er, og har behov for å føle at de er samlet på kroppen, derfor finnes hjelpemidler som kuledyne. Noen kan føle de svever, og trenger små rom å være i, for å føle seg trygge, små huler kan da være ålreite å bygge seg, og krype inn i, for at de skal føle seg trygge, har jeg skjønt det som.

Selv har jeg hatt drømmer fra tid til annen, der jeg svever. Hvorvidt dette har noe med sanser å gjøre, er heller tvilsomt, for jeg tror nok jeg vet hvor kroppsdelene mine er, og hvor jeg befinner meg i rommet.

Jeg er heldig, for selv om jeg har en viss grad av sensorisk over og under-sensitivitet, er min form for autisme på den måten av det milde slaget. For andre, med litt tyngre former for autisme, så kan det se slik ut, og se hele videoen her, den er kort. :

https://www.youtube.com/watch?v=QdhwsK7E6cc

 

 

Tåfisperioden -En satirisk fabel

Denne hendelsen i historien fant sted i 2019.

Greta Thunberg var nominert til Nobels fredspris. I enkelte politiske miljøer rundt om i verden fortvilet de (antakeligvis) over ikke å ha vært de første til å få tak i henne før andre miljøer fikk sjansen til å vekke hennes engasjement og evne til å få store folkemasser interesserte og oppglødde i en kampsak. Hennes likefremme oppførsel og hennes personlige integritet jobbet for henne, og hennes enkle, men dog hardtslående og gode argumenter gjorde at motstanderne av hennes budskap fikk vanskelig for å greie å si henne imot.

Tidligere artikler i klassekampen om Greta Thunberg:

Fritt Ords pris til Greta Thunberg og Natur og Ungdom
https://www.klassekampen.no/article/20190412/NTBI/127942

Mennesker som har fått samfunnsinnflytelse gjennom tidene.

Ytterliggående politiske organisasjoner hadde gått glipp av muligheten til å få tak i evnerike folk ved flere anledninger tidligere i løpet av historiens gang.

Albert Einstein, pasifist og vitenskapsmann, hadde eksempelvis blitt snappet opp av de allierte i forkant av og i løpet av andre verdenskrig. Jeg tror kanskje jeg håper på at Eminem holder seg til rappingen, og kun det. Eller blir/er pasifist. Det er jeg, pasifist.

I USA hadde for eksempel også Eminem i årevis hatt egne ideer om hvem han ville skulle styre, og hvilke ideer han burde være opptatt av og engasjert i. Blant annet kamp mot rasehat. Og kritikk av Donald Trump sin unnvikende holdning til Ku Klux Klan.

Det kan nok finnes haugevis av andre historiske eksempler på talentfulle mennesker som har hatt og har innflytelse på samfunnsliv, debatt, nytenkning, teknologisk og vitenskapelig utvikling, men det er ikke helt etisk greit, eller vitenskapelig, å synse om folk etter deres død, eller bare sånn i hytt og gevær.

Noen artister ønsket å boikotte Grand prix det året, siden Grand Prix det året kom til å finne sted i Israel.

Tåfisavgiftens tilblivelse:

I en kommune i Norge måtte de få inn sårt tiltrengte midler til kommunen, så de fant opp en avgift på å gå eller løpe. Perspirasjonsavgiften, på folkemunne tåfisavgiften.
For å måle skrittene og anslå løpstypen ble det i kommunen kjøpt inn sko med innebygd GPS. Avgiften ble fastsatt til å være 0,019 kr. pr km for å gå vanlig, for å løpe 0,29. Barn kunne få gå og løpe gratis, studenter fikk halv pris.

Hvis man bare hadde en fot, derimot, måtte man betale et lite ekstragebyr for arbeidet med å trekke fra den andre foten som manglet. Ekstragebyret ble kalt enfotsgebyret. Dette gjorde at det summa summarum ble dyrere for mennesker med en fot å kunne mosjonere enn for den øvrige befolkningen.

Dette gikk fint an å innføre, syntes kommunestyret, nesten uten unntak, og selv om innbyggerne i kommunen surmulte litt, så gikk det glatt gjennom i kommunestyret. Det var bare SV og Rødt som gikk i mot flertallet.

Enkelte fraksjoner i samfunnet som kjempet funksjonshemmedes sak hadde vanskeligheter (som vanlig) med å få medias oppmerksomhet rundt den synsvinkel at hvis man har en funksjonssvikt, skade, lyte eller sykdom, så burde ikke dette utgjøre et individuelt problem, og trenger ikke alltid å være særlig hemmende. Hvis funksjonsnedsettelsen hemmer den enkelte, er det derimot symptomatisk på at samfunnet ikke har prioritert at alle mennesker bør, i størst mulig grad, få tilgang til og glede av alle samfunnets arenaer.

Så det er en samfunnsutfordring å kunne likestille og tilrettelegge samfunnet for alle mennesker i så stor grad som mulig, siden alle mennesker har like stor verdi.

I USA hadde eksempelvis ASAN (autistic self advocacy network) nylig relansert en kampanje mot bruk av elektrosjokk uten bedøvelse, samt andre straffemetoder som fremdeles er i bruk ved senteret, sånn som matdeprivasjon og isolasjon (forbud mot å snakke med andre, og forbud mot deltakelse i sosiale aktiviteter i et gitt tidsrom)- til organisasjonen Autism Speaks sin fortvilelse, de hadde støttet Judge Rotenberg senteret i årevis, samt også støttet andre institusjoner sin tilrettelegging og «behandling» med ABA (Applied behavior analysis), en kontroversiell metode som autistiske voksne mennesker i stor grad er imot, fordi det går på identitet og mental helse løs.

Organisasjonen Autism speaks målsetting med virksomheten sin kan i korthet deles inn i 2 hovedmål: 1)å få autistiske barn til å kommunisere, og 2) å få autistiske voksne til å holde kjeft.

I Norge støttet hjelpeorganisasjoner hovedsakelig bestående av foreldre med autistiske barn også delvis opp om tanken om at hvis man bare ville det nok, så kunne man nok bli normalt strukturert i hjernen sånn etter hvert allikevel, og på den måten kunne man kurere autisme. Selv om det ikke fantes noen vitenskapelig beviste og anerkjente metoder for å kurere medfødte autismeutfordringer.

Nylig hadde man imidlertid funnet ut hvilke genvarianter det ofte er snakk om ved autismeutfordringer.

https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/de-forste-vanlige-genvarianter-som-forer-til-autisme-er-funnet?fbclid=IwAR34MIDT0ZmQGhgmUbwBRzop-vhcJVzbAEcmmz5xQALoTNUaeOhVDnnXmsg

Hvorvidt dette var noe som eventuelt kunne brukes for å genetisk utelukke mennesker med autisme før fødsel, var på daværende tidspunkt ikke vurdert i særlig grad. Det ville reise store etiske og til dels også vitenskapelige spørsmål. Det ville muligens ikke kunne la seg gjøre, heller, hvis man samtidig ønsket å beholde de øvrige evnene.

Og i Norge var en hel haug organisasjoner som kjempet for funksjonshemmedes rettigheter opprørte over våre politikeres arroganse og uvilje til å likestille alle mennesker.

http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt

Noen grunner til å bli og forbli fattig, på verdensbasis:

Det finnes 3 hovedgrunner her i denne verden, til å bli fattig, enten det dreier seg om relativ fattigdom eller absolutt fattigdom. Minst risiko, på verdensbasis, har man ved å være født som mann. En litt større risiko løper man hvis man er kvinne. Og hvis man i tillegg har funksjonsnedsettelse, øker risikoen dramatisk. 

En link her til FN sine sider om dette:

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

Ideen om perspirasjonsavgiften kom etterhvert finansdepartementet og statsministeren for øre.

Om ikke lenge kom dette med tåfisavgiften finansdepartementet i Norge, samt statsministeren i Norge, Erna Solberg, for øre, og hun kalte Siv Jensen (FRP) inn til møte på sitt private kontor. Siv Jensen FRP, finansministeren i Norge den gang, fikk superkjapt blod på tann, avlyste førstkommende idekonferanse i sosial sektor av regjeringslokalene og satte sporenstreks opp på timeplanen sammenkalling til møte i finanskomiteen.

Når helse- og omsorgsminister Bent Høye (H) fikk høre om ideen, bannet han og skrek av full hals NEEEEEI! i full viten om at han sannsynligvis ville bli nedstemt under vedtaksbehandling av stortingsproposisjonen.

Dette alarmerte noen senterpartipolitikere i et møterom like ved siden av, så de begynte å rote i skapene sine etter våpen og ammunisjon, de trodde det var ulvehyl de hørte.
Kalkulatorene fikk fart på seg i venstres stortingsgruppe, der forsøkte man å regne ut klimaeffekten av perspirasjon dersom man vurderte å gå imot forslaget, siden dette ikke var med i regjeringsforhandlingene på Granavolden (som dannet Granavolden-plattformen).

Etter litt om og men, så ble dette lagt inn i planene for neste års statsbudsjett, man vurderte endog å legge det inn som en slags hastesak i inneværende budsjettår.
I KrF gikk de sånn passelig helhjertet inn for forslaget.
SV og Rødt snakket sammen om å stille mistillitsforslag mot finansministeren.
I AP hadde man ikke bestemt seg hvorvidt man ville støtte SV og Rødt i noe mistillitsforslag. MDG måtte ha møter om saken før man kunne si noe om det. Det samme gjaldt SP.

Ideen fikk verdensomspennende spredning og anvendelse:

Vi var jo ikke alene i verden, den gang heller, og dette ble snappet opp også i utlandet. Det ble sett på som en svært god ide for å få litt større fortgang i arbeidet for å nå klimamålet satt i siste klimamøte. Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming ble av mange sett på som en fjern og urealiserbar drøm, dersom man ikke samtidig fikk satt i gang nok Karbonfangst.

I Storbritannia.

Statsminister Theresa May gjenvant noe av sin popularitet blant sofaentusiastene i befolkningen, og regnet med også å kunne få flertall for saken, kanskje til og med forsøke å friste EU med en slags under-bordet-hysj-hysj-avtale som muligens ville gjøre at Storbritannia endelig kunne få foretatt Brexit på anstendig vis.

Tyskland, Frankrike og Italia tok i bruk avgiften

I Tyskland, Frankrike og Italia ble det planlagt å bruke avgiften til å kjøpe seg klimakvoter.

I Russland økte det faren for revolusjon

I Russland ble ekstrainntekten brukt til militær trening og opprusting. Klimaeffekten ble ikke vurdert av Putin. Men i blant befolkningen murret det, og det ble umiddelbart begynt planlegging av protestaksjoner mot den sittende regjeringen.

I historikermiljøer verden rundt ble det diskutert i hvor stor grad den russiske befolkningen var i opprør, og enkelte uttalte seg om at dette kanskje kunne føre til en ny revolusjon sånn ca. tilsvarende den som var i 1917.

Kina

I Kina ble avgiften innført umiddelbart. Det ble vurdert å innføre trim som pliktig aktivitet en time hver dag, og det ble diskutert om hva slags straffetiltak som skulle gjennomføres hvis noen valgte å gå barføtte.

Firmaet Huawei fikk monopol på produksjon av GPS-ene, og skoindustrien ble rustet opp maskinelt for å være i stand til å levere skoene. I hele verden ble det vurdert å inngå importavtaler med Kina om kjøp av GPS-sko derfra.

Klimaeffekten ved økt perspirasjon utliknet man ved å gjeninnføre ett-barns politikken i en 2 års tid, med mulighet for forlengelse.
Hvis folk protesterte, så hadde Kina lang erfaring med å kunne forfølge og fengsle eller på annet vis ta seg av dissidenter på effektivt vis, eksempelvis i 1989 (massakren ved den Himmelske Freds Plass)

I USA

I USA gikk det gjennom i hui og hast i kongressen, dog under protest fra enkelte trimfanatikere. President Donald Trump økte twitter-aktiviteten sin betraktelig, og var tydelig bekymret over at Kina så ut til å få monopol på skohandelen. Politiske synsere verden over bekymret seg angående Trumps psykiske helse. Og Trumps rådgivere ble satt i gang med å pønske ut avlednings-manøvre sånn at spekulasjoner rundt dette ikke fikk tid til å feste seg i folks bevissthet.

Tilsvarende avgifter ble også innført i resten av verden.

I Australia

I Australia økte Tony Abbot (konservativ) sin popularitet ved først og fremst innføre fotavgiften for aboriginer-bosetninger boende i usentrale strøk, hovedsakelig bosatt i den vestlige delen av Australia. Noe som ble viden kritisert, også i verdenssammenheng. De ekstra inntektene ble planlagt brukt dels på å fortsatt ha en streng asylpolitikk når det gjelder båtflyktninger, og generelt å styrke utdanningssektoren. Det australske arbeiderpartiet ønsket heller å benytte midlene på infrastruktur i Nord-Australia, samt å styrke arbeidet mot hjemløshet.

I Saudi-Arabia

I Saudi-Arabia ble fotavgiften innført for den kvinnelige delen av befolkningen, noe som skapte kritikk fra verdenssamfunnet, noe man i Saudi-Arabia tok med stor ro, siden de aldri allikevel ble utsatt for noen former for sanksjoner fra verdens-samfunnet. Og det til tross for omfattende menneskerettighetsbrudd som resultat av den strenge sharia-lovgivningen.

OL ble billigere og avgiften populær blant verdens ledere.

Og endelig så kunne OL gjennomføres på en ikke fullt så dyr måte som vanlig.

Alle verdens ledere var såre fornøyde.
Derfor ble det, verden rundt, som oftest bestemt å beholde den avgiften. Noen steder, de aller fleste, ble den supplert med andre liknende avgifter. Derfor er dette i ettertid blitt kalt tåfisperioden (på engelsk: the fog period), fordi perioden startet med innførselen av den første avgiften, altså perspirasjonsavgiften.

(inspirert av et bilde jeg så i facebookgruppa «Bomfritt Norge»)

-Hanne-Kari Havik

Kilder: Norsk leksikon på nett: https://snl.no/Den_himmelske_freds_plass og https://www.aftenposten.no/verden/i/OQvVw/Den-himmelske-freds-plass-1989

Kilde Om menneskerettigheter i Saudi-Arabia: https://www.nrk.no/urix/kvinnelige-aktivister-stilles-for-retten-i-saudi-arabia-1.14454059 og https://www.nrk.no/nyheter/menneskerettigheter-i-saudi-arabia-1.12119981

 

Fremhevet

Hvorfor syte? Og hvorfor gråte?

Jeg tror at jeg aldri nok vil slutte å stusse og undres over andre menneskers indre motivasjoner og følelser. Det har nok med den litt nedsatte mentaliserings-evnen jeg har, tror jeg, og som er eller kan være en sentral del av det med asperger og andre autismetilstander. Det er ikke den eneste del, men tross alt, og dessverre, får man vel si, altså en del av det å ha asperger syndrom eller andre former for autismespektertilstander i hjernen.

Finn Skårderud (psykiatriprofessor)  om mentalisering:

https://psykologisk.no/2016/05/hva-er-mentalisering/

Her en mer praktisk og visuell måte å vise hva mentaliseringsevne (theory of mind) er:

https://www.youtube.com/watch?v=8hLubgpY2_w

En klinisk sosionom jeg skulle ha samtale med en gang, under et kuropphold på et rehabiliteringssted, han begynte vår samtale med å snakke om at de aspergere han hadde møtt tidligere, de var så sytete av seg, mente han.

Sånn at da han så hvem som ønsket samtale med ham (meg), så gruet han seg. Selv syntes jeg umiddelbart, der og da, at det må være ille å være så fordomsfull, liksom, bare fordi han hadde møtt enkeltindivider med samme diagnose som meg, liksom.

Og videre sa han at han hadde fått med seg at for folk med asperger, så var ikke kognitiv terapi noe som ville virke, faktisk så kunne det gjøre ting verre. Noe jeg både var og er enig i, slik fungerte den kognitive terapien for meg, også, at i stedet for å gi meg mindre angst, så ga den meg mer bekymringsangst enn noensinne før. På egen og andres vegne.

En svært plausibel forklaring på det fenomenet her (nederst i teksten):

Slukkøret gutt

Så og si hele resten av samtalen vi så hadde, så satt han der og gråt i nokså strie strømmer, og jeg har alltid lurt på hvorfor han gjorde det, jeg syntes det var snodig, fordi jeg syntes ikke de var så ille, de tingene jeg fortalte til ham. Og selvsagt hadde jeg medfølelse med ham, der han satt og hulket.

Og det ergrer meg til dags dato at jeg aldri kom til å få spurt ham hvorfor han sutret, verken da eller ved senere samtaler vi hadde.

Vi ble enige om at samtalene våre kunne være sånn som jeg selv ville, i løpet av den første samtalen.

Kanskje han satt der og gråt fordi han fikk en følelse av at han hadde tatt feil, både den gang han møtte disse andre aspergerne, og tatt feil i det å være forutinntatt. Men det blir en spekulasjon fra min side, det.

Selv blir jeg jevnlig kritisert for å være intens og omstendelig av meg, og at jeg må gjøre meg ferdig med ting. Men jeg føler nok at det de da egentlig kritiserer meg for, er at jeg ønsker å være så sannferdig om ting som overhodet mulig, og for å være det, så blir nødvendigvis det jeg da skriver eller forteller om nøye gjennomtenkt (forhåpentligvis) og omfangsrikt. Så jeg kommer, til tross for kritikk, nok ikke til å endre den delen av meg, selv om det nok gjør at jeg prøver faktisk å være litt mer kortfattet, da (det kan diskuteres om jeg lykkes med det, da, eller mislykkes miserabelt)

Pink Floyd, Hey you:

https://www.youtube.com/watch?v=ymgYEQgSqLI

På den annen side, da, selv om jeg ergrer meg fremdeles over ikke å ha stilt spørsmål om hva det var som gjorde at sosionomen gråt, så var ikke nevropsykologen min særlig kjapp, heller, til å stille spørsmål ved hvorfor jeg gråt da jeg fikk asperger diagnosen, da gråt jeg av  lettelse. Hun satt bare og så på meg med mildt oppsperrede øyne, og det var svært tydelig at hun syntes reaksjonen min var rar, på et slags vis.

Så det trøster jeg meg med, at jeg er ikke alene om ikke å skjønne andre mennesker, det finnes til og med et sitat fra en filosofisk anlagt person angående akkurat det:

Ashleigh Brilliant: Jeg skjønner ikke deg. Du skjønner ikke meg. Er det mer vi har felles?

Og siden jeg da og for så vidt før jeg fikk noen diagnose, også, nokså tidlig faktisk, ble og er blitt klar over at andre mennesker faktisk nok ikke ser verden på samme måte som meg, alltid, så har jeg blitt veldig omstendelig og perfeksjonistisk av meg, slik at det skal finnes minst mulige årsaker til å ikke forstå hverandre. Men blir så til alt overmål også kritisert for det. Men selv ser jeg nødvendigheten av det, selv om den andre part ikke helt skjønner hvorfor jeg gjør det slik.

Her en sang som handler, delvis, om det med å enten si for mye, eller å si for lite, at begge deler kan være nesten like ille. Men «til lags åt alle kan ingen gjera» – Ivar Aasen.

R.E.M. – Losing my religion (med tekst):

https://www.youtube.com/watch?v=u036M7p6-ak

 

Til lags åt alle Tekst: Ivar Aasen

Til lags åt alle kan ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
å hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og når den eine då gjerer rop,
så ropar sidan den heile hop.

D’er mange nog, som vil domar vera
og læ åt alt, som dei andre gjera.
Og lyte finna dei rundt i kring,
og sjølve gjera dei ingen ting.

Um talen høyra me rødor manga,
og etter storleiken skal det ganga:
er folket stort, so er talen trygg;
er folket smått, so er talen stygg.

Og ymse folk er no alt for rædde,
at dei er havde til spott og gædde.
Dei skulde taka det heller lett;
det kjem vel upp, kven som hadde rett.

Her spyrst no minst um kva mange lika;
mot rett og sanning må allting vika.
Det gjelder litet um tungt og lett;
det gjelder beinast um rangt og rett.

Det er ein ting, som oss tidt må undra,
at stort og smått skal seg alltid sunda,
at alt det store skal vyrdnad få,
og ingi ære når til dei små.

Det var vel lett, når ein slapp å grava,
når utan stræv ein fekk æra hava,
når den fekk prisen, som kravde mest
og berre kallad’ seg alltid best.

Det trur no mange den gamle læra,
at tyngste verket er største æra.
Det trur no mange, det folk er best,
Som krever minst og som strævar mest

Ein fær no høyra so mange grillor.
Det døma folke etter klædefillor.
Er kufta gammal, og kroppen grå,
so skal ein vandt noko vyrdnad få.

Kva råd skal guten her heime hava?
Dei vil, han skal ned i moldi grava
og enda vera so blank og fin,
at skinnet glansar og kragen skin.

Skal alle ganga med kvita hender,
so kjem det armod i mange grender.
Skal guten grava og streva hardt,
so verer neven vel hard og svart.

D’er brotne kvistar i alle skogar;
det henger mold under alle plogar;
på alle leider det lyte finst,
og myket der, som ein ventar minst.

Men når me høyra um gamla tider,
so hadde folket vel verre rider.
Me all den trældom, som no me sjå,
so er det mildare no enn då.

Og dermed vilja me endå vona,
at lang tider må mykje sona,
at eingong sanning skal vinna lett,
at eingong folket skal få sin rett.

 

 

Fremhevet

Tilbakeblikk på uka som har gått

Jeg vet ikke, jeg…. kan det gå ei hel uke, eller en dag for den del, noen gang, uten at en eller annen politiker finner på ett eller annet som gjør at vedkommende ender i en eller annen offer-rolle?

For meg ser det ikke slik ut. Og må vi synes synd på overgripere i maktposisjoner? Eller kunne vi rette vår sympati mot de reelle ofrene heller?

Det blir jo litt vanskelig å varsle om overgrep, når det hver gang fører til en hel haug diskusjoner om hvor synd det er på vedkommende politiker som må enten be om unnskyldning overfor sine ofre, be om unnskyldning til stortinget, eller be om unnskyldning til sine partikollegaer og/eller velgere?

man virkelig synes overvettes synd på overgripere, eller kan man la være?

Selv føler jeg for sistnevnte.

Som vanlig rundt disse tider på året, rapporteres det om russebråk, og som vanlig vet man kanskje heller ikke helt om det faktisk er russen som har bedrevet det bråket, eller om det er annen ungdom som faktisk har stått for bråket.

Ellers finnes det lyspunkter i uka som har gått. Den omstridte pleiepengeordningen som det ble gjort noe med fra regjeringas sin side, de endringene som der ble gjort, de er, vil bli eller er i hvert fall vurdert reversert.

I følge Fri fagbevegelse forsøkte firmaet Unicare å tilsnike seg drift av Ammerudlunden i Oslo.

Det skal videre skje en innstramming overfor private barnehager, med utvikling av et bedre og mer uavhengig tilsyns-system. Siden det er regjeringa som står i spissen for dette, så ville jeg nok avvente litt før jeg selv, personlig, ville kunne avgjøre hvorvidt dette er en god nyhet, eller det motsatte.

Det skal hentes hjem IS-barn til Norge, i første omgang foreldreløse barn, men ordningen kan utvides til også å gjelde andre IS-barn, så vidt jeg har skjønt.

God helg!