Brann i Nav’s lokaler

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1551906

Reklamer

Nevrotypisk syndrom

Denne «diagnosen» NTS kan vel kanskje beskrives som autister/aspergeres «hevn» over psykiatriens diagnosesystem…en parodi på diagnosesystemet. Det finnes nok kanskje flere versjoner, men her er denne:
Diagnosekriterier for nevrotypisk syndrom, ifølge cand. aut. random, professor i molekylærpsykologi ved Rikshospitalets nevrotypiske enhet
 
Det foreligger lite samlet info på norsk om Nevrotypisk Syndrom (NTS). I et forsøk på å bøte på dette ble denne artikkelen utabeidet, delvis på grunnlag engelske kilder (se referanser), delvis på grunnlag av enhetens egen kliniske erfaring.
 
NTS er en tilstand med usikker nosologisk validitet. Det foreligger allerede flere ulike forslag til kriterier (ref. 1 og 3). Det er tydelig at det trengs mer forskning på/diskusjon om hva tilstanden egentlig er forårsaket av og hva den er, før man kan trekke endelige konklusjoner. Kriteriene som fremkommer her er under stadig bearbeidelse.
 
Det er vanlig å kalle disse menneskene personer med NTS, NTS-rammede eller personer som har NTS, på tross av at de selv ønsker å bli kalt nevrotypikere eller helst normale. Av respekt for dem som er rammet av NTS vil vi i denne artikkelen bruke personer med NTS.
 
Innledning
 
NTS er en medfødt tilstand som medfører nedsatte kognitive evner, hemmet persepsjon, sterkt trang til konformitet og forvrengt bilde av eget ego. Tilstanden kan være svært belastende for den det gjelder, men spesielt for omgivelsene. Desverre regner man med at så mange som 9980 per 10 000 kan være rammet, men dette tallet virker nå å gå sakte nedover (enkelte kilder oppgir så få som 9 600 per 10 000, ref 1).
 
Hjerneskanninger antyder at områder som tar seg av verbal kommunikasjon og sosiale handlinger er overutviklet, og også såkalte speilnevroner viser overaktivitet. Defektene er sterkt arvelige. Det finnes teknisk sett ikke vitenskapelige beviser på at det faktisk dreier seg om defekter eller patologi, men det er alminnelig godtatt i fagmiljøene at en såpass sær og avvikende oppførsel ikke kan være forårsaket av en naturlig forekommende variasjon.
 
Barn med NTS utvikler seg raskere enn standardbarn. Dette antas å komme av at de har mindre hjerner og altså færre nevroner å blande inn i prosessen, dermed lærer de raskere (men med dårligere sluttresultat). Det virker også som om de mangler evnen til å utvikle intense interesser, utenom gutter med tilstanden, som etterhvert blir obsessivt opptatt av sex, og i enkelte tilfeller også sport. Disse mangler likevel unikheten og individualismen som preger sunne spesialinteresser.
 
Kriterier for RDSM -0.01, Nevrotypisk Syndrom (ref 4.)
 
(med eksempler på patologisk atferd i parentes)
 
1. Svekkede kognitive evner
 
I. Gjennomsnittlig lavere IQ enn standardbefolkningen (WISC/WAISS)
Dette er ofte kombinert med en manglende interesse for å utvikle evner innenfor logikk og mange individer viser også svekket interesse for å oppdage ny informasjon.
 
II. Manglende evne til å se alternative løsninger
(Blir umiddelbart fornærmet over uttalelser selv om disse kan tolkes på mange ulike måter hvorav bare én ville være negativ, uttrykker overraskelse når noen velger et annet alternativ enn «konformitetsreglene» tilsier, går ut ifra sitt verdensbilde er det eneste mulige eller i det minste det eneste riktige)
 
Personer med NTS kan være fascinerende vanskelige å overbevise om at de tar feil når de beviselig gjør det, selv om de presenteres for dønn logiske argumenter for et annet syn. Dersom de derimot blir møtt med emosjonell manipulasjon skifter de like fascinerende fort mening. Dette er da også den vanligste måten å argumentere blant personer med NTS.
 
III. Ekstremt rigide tankemønster, styrt av ulike irrasjonelle regler for «konformitet» som avhenger av kulturen pasienten lever i
(reagerer med frykt/avsky dersom noen velger å gjøre det som er mest rasjonelt og naturlig i en situasjon dersom dette bryter med konformitetsreglene, kjøper dyre og ubehagelige klær vedkommende egentlig ikke liker selv om klær som er behagelige er tilgjengelige til fornuftig pris, velger å lyve dersom en tror dette er forventet)
 
IV. Tvangstanker
(som kommer til uttrykk i form av uttalelser og påstander som «det går ikke an», «sånn kan man ikke», «slik kan man ikke gjøre», uten ved forespørsel å kunne gi et rasjonelt grunnlag for dette)
 
V. Perseverer på absurde interesser
(tvangsmessig opptatt av om naboer eller kolleger følger reglene for «konformitet», viser sterk interesse for personalia til mennesker de sjelden/aldri kommer til å møte igjen)
 
VI. Ritualer
(uttaler fraser uten eller med liten mening når plassert i en sosial kontekst, vansker med å gjenfortelle en hendelse uten å bruke så mange av disse frasene at fortellingen mister mening)
 
VII. Konstant eller automatisk imitasjon
(vinker hade, peker på ting)
 
Felles for kriteriene i gruppe 1 er at de ofte kan være svake, nesten ikke tilstede, før ungdomstiden, hvorpå de stadig forverres med alderen (regresjon).
 
2. Svekket persepsjon
 
I. Legger tilsynelatende ikke merke til uutholdelige lyder, eller berører uutholdelige overflater uten å gi tegn til ubehag
 
II. Blir ikke overveldet av visuelt travle miljøer eller kompliserte lydmiljøer, selv ikke i kombinasjon med hverandre eller andre sensoriske stimuli (personer med lettere tilstander kan etter lengre perioder gi uttrykk for noe utmattelse)
 
III. Filtreringsproblemer
(fokuserer på en diffus «atmosfære» eller «stemning» istedenfor å få taket på alle de ulike detaljene som bygger denne opp, legger ikke merke til mindre detaljer som blir endret fx på arbeidsplass eller i venners hjem)
 
IV. Svekket eller helt manglende affektiv selvregulering («stimming»)
 
3. Svekkede evner til verbal/nonverbal kommunikasjon og sosial samhandling, vist ved:
 
I. Overbruk av alle typer kommunikasjon, inkludert abnormal bruk av øyekontakt og gester
(tvangsmessig trang til å hilse besøkende overdrevent velkommen (ses særlig hos små barn), smiler konstant, stirrer invasivt på andre under samtale)
 
II. Sterkt svekkede evner til direkte og åpen kommunikasjon til tross for ellers adekvate verbale ferdigheter
(Uttaler seg sjelden ærlig i en sak, sier det de mener er forventet ut ifra sosiale relasjoner involvert eller «konformitetsreglene», høy forekomst av villet villedende uttalelser)
 
III. Trang til overlegenhet, «I win only if you lose»-mentalitet
(Skryter uhemmet av å få klassens beste karakter på en prøve selv om karakteren i seg selv bare er såvidt over stryk, blindt opptatt av karriere og å jobbe seg oppover på jobbens sosiale «rangstige» uavhengig av hvilke følger dette får for fx familie, ler når andre skader seg eller er uheldige)
 
IV. Manglende evne til å holde seg til tema i en samtale til tross for ellers adekvate verbale ferdigheter
 
V. Sterk sosial avhengighet
(Lar seg lede av «råd» og anbefalinger i ukeblader/TV, påvirkes lett av valg kjendiser tar, velger utdannelse etter det vennene velger)
 
VI. Uvanlig tilknytning til spesielle objekter
(Insisterer på å kjøpe klær/vesker/biler med bestemte merker på)
 
VII. Abnormt innhold i verbal kommunikasjon, stereotyp og tankeløs bruk av språket
(mekanisk repetisjon av fraser, stadige irrelevante bemerkninger om personer i miljøet rundt som de mener har «rare» eller «avvikende» klær, frisyre eller oppførsel, uttrykker bekymring over bagateller som uansett ville løse seg selv)
 
VIII. Kvalitativt nedsatt evne til selvstendig sosial interaksjon
(projiserer egne følelser over på andre, handler ut ifra en forventning om at andre føler det en selv ville følt i samme situasjon, viser tegn på frustrasjon dersom når «konformitetsreglene» ikke blir fulgt)
 
Prognose
 
Ved hjelp av tidlig intervensjon kan barn med NTS bli kvitt uønsket atferd som lyving, erting av andre og endeløs plapring. Det er viktig å forsterke den ønskede atferden, som affektiv selvregulering («stimming») og det å vise folk respekt (se ref. 3 om PTAH).
 
Heldigvis er barn med NTS lette å forme mens de er unge, fordi de har et så sterkt naturlig ønske om å gjøre som de får beskjed om av omgivelsene. De responderer også svært godt på muntlig ros og oppmuntring, uansett hvor flat og innholdsløs den måtte være.
 
Personer med NTS har vanskelig for å være aleine. De søker stadig sosialt påfyll. Det virker ikke som om de er klar over sitt eget behov for å slappe av i rolige omgivelser etter å ha vært sammen med andre, det er derfor viktig å lokke dem til å holde seg for seg selv så mye som mulig. Det kan være nyttig å trene sammen med dem på aktiviteter de siden kan holde på med aleine, for eksempel pc-spilling eller programmering.
 
Fordi så mange med NTS nå har fått mulighet å kommunisere og komme i kontakt med hverandre, har de oppdaget at finnes andre som er som dem. De finner en identitet i det å ha NTS, og skaper sine egne «samfunn» der den patologiske atferden blir godtatt og tilogmed oppfordret. Dette skaper store problemer i at de insisterer på å få være slik de er istedenfor å gjøre framskritt. I tillegg krever de at også andre skal oppføre seg og kommunisere slik de selv gjør. Det er viktig med tidlig intervensjon og atferdstrening for å hindre slike holdninger i å utvikle seg.
 
Det er desverre lite håp for personer uten standardhjerne og med liten evne til spesialisering til å kunne finne nytte i samfunnet når de engang blir voksne.
 
Siden personer med NTS er så lite spesialiserte og vanligvis har liten forståelse innen (og lite ønske om forståelse innen) ulike fag, egner de seg best til assistentfunksjoner. Desverre innebærer syndromet ofte et oppblåst bilde av seg selv og forventninger om karrierer som realistisk sett er uoppnåelige.
 
Enkelte personer med NTS kan likevel greie seg bemerkelsesverdig godt, ref. 3 nevner NTS-rammede Paris Hilton som et eksempel på dette, en person som «mirakuløst nok har greid å skape seg en suksessfull karriere utelukkende ved å benytte seg av sosiale evner.» Dette har hun greid på tross av at «hun ikke i stand til slike enkle ting som å (…), finne ut hvordan man fyller ut en stemmeseddel, skille ulike hunderaser fra hverandre eller få på seg (eller ta av seg) undertøyet sitt uten assistanse».
 
Yrker som personer med NTS kan komme til å fungere godt i, er eksempelvis bruktbilselger, advokat, nav/HMS-ansatt eller politiker.
 
Den avvikende sosiale funksjonen har også store konsekvenser for muligheten til å leve et godt liv i framtiden – man regner med at rundt 50-60% av ekteskap hvor begge personene har NTS, ender med skilsmisse. Det debatteres hvorvidt personer med NTS kan føle ekte kjærlighet for et annet individ eller om de bare handler etter sosiale ritualer.
 
På grunn av egen hyposensitivitet mangler personer med NTS forståelse for andres behov for privatliv og komfort. Manglende evner til kommunikasjon gjør at de ikke kan fortelle partneren hva de trenger, hva som gjør at de føler seg elsket, fordi han/hun «burde vite det». De trenger hjelp til å få forståelsen av at det er okei å spørre etter slike ting
 
NTS kan være komorbid med en rekke psykiske lidelser, særlig personlighetsforstyrrelser. NTS-diagnosen må tas hensyn til når det gis behandling, da de psykiske mekanismene er så ulike de hos standardmennesker. Faktisk viser det seg at disse personene kan ha nytte av såkalt gruppeterapi. Man antar dette har med det sterke konformitetsdrivet å gjøre – når de andre menneskene i gruppa snakker om det å bli frisk som noe ønskverdig, greier personen å oppnå dette enten ved ren viljestyrke eller ved frykt (dette er fortsatt et forskningstema).
 
Det er enda ikke funnet noen behandlig som kan gi personer med NTS mulighet til å oppleve den vidunderlige verden av sanseinntrykk som alle standardmennesker gleder seg over å kjenne, men ikke glem at disse personene likevel kan ha mye glede av de sanseinntrykkene de faktisk er istand til å oppleve – særlig siden dette også er den eneste verden de har lært å kjenne.
 
Man mener også at en diett med mye frukt, grønnsaker og fisk, som er fattig på sjokolade, brus og annet godis kan ha positive effekter.
 
Referanser:
 
Her finner du inngående teorier for det nevrologiske grunnlaget for NTS, og spesielt interessante kommentarer om TOOM (theory of other minds)
 
 
(Mer ulike kurer for NTS, bla. a. PTAH og de nye SSRI-legemidlene)
 
4. randoms DiagnoseSystematiseringsManual, RDSM-I
Print | posted on Wednesday, June 11, 2008 11:16 AM

Lyspærevitsen om asperger

Hvor mange aspergere må det til for å skifte en lyspære?

1 til å skifte pæren, og skrive ett innlegg om det på et internettforum for Aspergere

14 til å dele sine opplevelser i forbindelse med skifting av lyspærer og hvordan det kunne gjøres på en annen måte

7 til å advare om farene rundt skifting av lyspærer

27 til å peke på stave/grammatikkfeil i innlegg om skifting av lyspærer

53 til å skjelle ut de som peker på stave/grammatikkfeil

41 til å skjelle ut de som skjeller ut de som peker på stave/grammatikkfeil

6 til å argumentere om det heter ´lyspære´ eller ´lys pære´

6 nye som skjeller ut de 6 foregående

2 fra ´bransjen´ som hevder at det heter ikke lyspære, men ´lampe´

15 all-vitere som påstår å ha vært i ´bransjen´ og som sier at det er helt OK å si lyspære

156 som sender mail til moderatorene og krever at lyspære-posterne blir bannlyst fra forumet

109 som sier at ´dette er ikke et lyspære-forum, vennligst fortsett denne diskusjonen på et slikt!´

111 som forsvarer posting av lyspæreinnlegg siden ´vi alle bruker jo lyspærer´

306 som diskuterer hvilken metode som er best for å skifte lyspærer, hvilket merke lyspærer som er best, hvor man kan få kjøpt disse og hvilke skifte teknikker som passer best for de enkelte

27 som legger inn internettadresser hvor man kan se eksempler på lyspærer

14 som hevder at internettadressene var feil og som legger inn de korrekte

12 som melder seg ut fra forumet fordi de ikke takler lyspære diskusjonen

4 som sier ´har vi ikke nettopp vært igjennom denne diskusjonen?´

13 som sier ´prøv å søke på Google før du poster dumme innlegg om lyspærer´

1 nytt medlem som svarer på det orginale innlegget og starter diskusjonen på nytt….

-Ukjent forfatter

Blogglisten