En intens og rik indre verden.

Jeg ser bagateller, derfor er jeg. Jeg smiler, ergo er jeg. Jeg blir sint over tingenes iboende faenskap, og ikke finne tilbake til en avdeling på et sykehus, ergo er jeg. Så jeg har definitivt et temperament som ikke alltid tillater meg å tenke meg om for å finne de fineste ordene for å få uttrykt dette sinnet mitt, over de tingene som ikke helt går i hop, over løftebrudd, sånn som at en sykepleier sier hun skal følge meg til CT-undersøkelse, og så ikke gjør det, men nøyer seg med å peke og si det er til venstre (når det egentlig viste seg å være til høyre, DEN glippen tillater jeg, og tillot henne å ha, da, for akkurat det hender det jeg selv også sier eller oppfatter feil.

Etterhvert oppfattet jeg at hun hadde angitt feil retning…… men etterat CT-undersøkelsen var over, hvor skulle jeg da gå, for å finne veien tilbake igjen, liksom. Så spurte jeg ved en annen resepsjonsdisk, men hun som var der, hun visste ikke…. og jeg brettet da ut hele min frustrasjon til henne, og selvsagt kunne jeg ha fått sagt dette på penere måter, hvis jeg altså hadde tenkt meg om, og dessuten at jeg hadde fått sovet godt om natta. Den gang ei, natta før jeg skulle inn til rikshospitalet for undersøkelse, hadde jeg kun fått sovet 2 timer, så min tålmodighet var allerede prøvet, og den feilet fullstendig. Siden hun hadde sagt hun skulle følge meg, lot jeg den brukerstyrte assistenten min sitte igjen, hadde jeg visst hun ikke skulle følge meg, så ville jeg ha tatt ham med meg. Så ville vi vært to om å lete oss fram, om ikke noe annet.

Så jeg ser bagateller, men greier tydeligvis ikke å sette dem sammen godt nok til å finne tilbake til hvor jeg nå engang var. Sånne situasjoner har jeg faktisk hatt drømmer om, en typisk drøm der vil være at jeg befinner meg på et hotellrom, og skal ta et fly. På veien til flyplassen oppdager jeg at jeg har glemt igjen veska mi, med lommebok, pass og flybillett i. Og må finne tilbake til hotellet før flyet går. Og hvert skritt jeg tar bringer meg lengre og lengre enn langt vekk i fra hotellrommet, og tiden tikker og går, det er bare en snau time igjen til flyet skal gå, og jeg vet jeg skal innom både utsjekkingsdisk og passkontroll før jeg kan sette meg på flyet. Da våkner jeg, fordi jeg innser at tiden nå er altfor knapp, og jeg kommer ikke til å nå det flyet.

Og jeg lengter tilbake til den tid da sånt noe ikke stresser meg, men der jeg hadde en intens, rik indre verden, et sluk av et kjemperom av fantasier og drømming. Før jeg innså at jeg måtte pugge veier, før jeg lot meg stresse av å bli voksen. Tenk om jeg kunne dra tilbake, liksom, til den verden jeg vet fremdeles er der inne, verdenen til en tenåring som fremdeles ikke hadde lært seg å bli tilstrekkelig nevrotypisk til å passe i den verden alle vil ha meg inn i, men som egentlig fremdeles er låst og lukket for meg.

Og fremdeles forventes det at man skal greie å uttrykke seg pent…….men det greier jeg altså ikke alltid, hjernen fungerer ikke fort nok til å få det til, der og da. Så da ber man om unnskyldning, da, heldig nok traff jeg den samme resepsjonisten litt senere, og jeg fikk forklart at jeg bare hadde blitt veldig stresset og at jeg ikke hadde sovet godt om natta. Og ba om unnskyldning. For selvsagt var HUN fullstendig uskyldig i det hele, og hun var ny der, sånn at det var forståelig at hun ikke visste hvor alle sykehusavdelingene befinner seg, rikshospitalet er en stor institusjon.

Rikshospitalet, de skryter nærmest av å ha et godt system for å tilrettelegge for autister/aspergere?…har jeg også fått med meg (link under) Og diagnosen min, F 84,5, den står det om i journalen min, og jeg pleier alltid å opplyse om det ved første anledning jeg får, for jeg syns at åpenhet er viktig. Jeg sier det bare…..?…….

Men kanskje anser de ikke asperger som noen autismespekterforstyrrelse, men det er det faktisk, altså, sånn er det bare. Det gikk jo allikevel tålelig bra, og jeg kunne hvile ut etter alskens undersøkelser hjemme. Grunnen til at jeg var der, var at jeg i tillegg til asperger syndrom har polykondritt, så jeg ble innlagt for å få gjennomgått diverse undersøkelser i den forbindelse. Oppmøte tidlig om morgenen samme dag som mange av undersøkelsene skulle foretas, deri lå da også grunnen til søvnvansker natta før. Men jeg antar de gjør så godt som de kan, og får lov til, for alt skal jo skje så fort i sykehus-Norge. ❤

Vil øke forståelsen for pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASF) ved sykehusinnleggelse. –

Selv lengter jeg altså litt tilbake til min rikeste indre verden. 🙂 ❤

008 (2)

 

Se også: Hvilken planet?

Den indre krigen

Litt rapmusikk her: Eminem- The way I am.

Reklamer
Fremhevet

Dansen rundt gullkalven.

Høie rystet etter VG’s predikant avsløring-skal se på loven med nye øyne. -VG 17.06.2018

Nå har dette gått for langt! Denne utnyttngen av folk må man få stans på. Jeg ber selv bønn. Får jeg ikke sove, hender det jeg ber fader vår. Om ikke annet, så kan det kanskje hjelpe meg til å få stilnet alskens repetisjoner og kaotisk virksomhet i topplokket.

Men forbønn for andre, DET gjør man for faen (unnskyld uttrykket) helt 100% gratis! Det er ikke noe man tar seg betalt for via teletorget! Håper virkelig lovfolkene kan få satt en stopper for den uhumskheten i å skulle tjene penger på sånt noe!

Jesus jaget selv vekk torghandlerne i tempelet, det bør man gjøre her, også! Jag dem vekk, hele hurven av sjarlataner og helbredelespredikanter, det er ukristelig å gjøre sånt noe! Det trenger jeg ikke å slå opp i bibelen for å skjønne, heller! Men for ordens skyld, da, her er de 10 bud:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2) Du skal ikke misbruke Guds navn.
3) Du skal holde hviledagen hellig.
4) Du skal hedre din far og din mor.
5) Du skal ikke slå i hjel.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet.
7) Du skal ikke stjele.
8) Du skal ikke tale usant om din neste.
9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Såvidt jeg kan se, er det brudd på flere av budene, dette her.
Nærmere bestemt nr. 1, 2, 5,7, 8 og 9. Enten i direkte eller indirekte forstand. For man skal ikke danse rundt gullkalven (det er å ha andre guder enn Gud) man skal ikke misbruke guds navn til profitt, man skal ikke drepe (og forleder man folk som er potensielt dødssyke til ikke å ta medisinene sine, så er det nettopp det man indirekte gjør).

Man skal ikke stjele (dette er sjarlatanvirksomhet, syns ihvertfall jeg, og som sådan renspikket svindel, altså tyveri, man har også beviselig benyttet løgner i markedsføringen, har jeg skjønt),. Det er også å begjære andres eiendom/penger. Mulig dette kan være brudd på å hedre ens far og mor, også, for endel tolker dette dithen at som foreldre regnes også samfunnet som sådan (lovene, samfunnsforfatningen, fellesskapet vårt og lederne våre). Og er dette teletorget oppe på søndager/helligdager, så er det minsanten også brudd på det 3. bud.

Og så bryter man det største av alle budene (det dobbelte kjærlighetsbud); «Du skal elske din gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og forstand. Men det er et annet bud som er like stort; du skal elske din neste som deg selv.»

Sånn, da fikk man satt det skapet på plass? 😀

For selv om jeg ber fader vår, og det blant annet står der, da, i den bønnen «Gi oss i dag vår daglige brød», så skjønner jeg at Gud setter ikke den maten ferdig tilberedt på bordet mitt, jeg må finne den maten enten selv, eller få noen annen til å finne den for meg, her på jorden!

Følg debatten her:

Facebookgruppen Stans Hanvold

Se også gjerne:

Jon Niklas Rønning: Predikantens oppskrift. Sang.

Mercedes Benz – Janis Joplin

Josefs julevise

Forever young – Bob Dylan – sunget av Audra Mae – Sons of Anarchy

og

Dyr fattigdom og dominoeffekten

 

Fremhevet

Intens og omstendelig.

ETT svært tydelig asperger trekk jeg har, er ihvertfall å kunne kjede folk ihjel med å være intens og omstendelig. Og jeg skjønner folk som muligens blir drittleie etter n’te repetisjon av noe jeg ikke vet om disse har skjønt eller erkjent, nettopp fordi disse samme har ignorert meg gang etter gang…… Og der ligger et nytt problem, jeg greier visst ikke å ignorere det å bli ignorert, heller, men holder på den frustrasjonen i evigheter, det var jo så viktig, syntes jeg, hva det enn var jeg hadde å si. 😀 

Åh, herregud, så snål jeg virkelig intenst og inderlig er…. vel, vel, vil de ikke høre eller se eller skjønne, så er det jo faktisk fint lite jeg kan få gjort med den saken allikevel. Var det bare ikke så vanskelig å ignorere ignoreringen. 😛 Her en sang som av tekstmessige grunner satte meg på spor av å skrive om akkurat dette her, nå. 🙂

REM – Losing my religion

Sakset derifra: «Oh no, I’ve said too much. I haven’t said enough. »

 

Hvilken planet?

Jeg har ikke alltid vært så veldig bevisst meg selv og hva som faktisk utgjør meg, i langsommelige tider lurte jeg allikevel på dette endel, hvordan det kunne ha seg at andre så ut til å få til det sosiale og en hel haug andre ting så mye bedre enn meg. Helt i fra barneskolen gjorde jeg det. Andre la kanskje ikke så godt merke til det, for i ettertid så har jeg jo fått vite at det var ikke så mye forvirring i blant andre, som det var i mitt eget indre, om hvem og hva jeg var. At jeg var distré ble imidlertid lagt merke til, og at det hendte jeg gikk inn i feil klasserom. Blant annet.

Selv husker jeg at jeg forsøkte å se om det var riktig klasserom ved å titte på de andre, men uten helt å vite om dette var de samme som gikk i klassen min, alltid. Så jeg fikk panikk inni hodet mitt, for nå hadde jeg havnet i en pinlig situasjon, igjen. Og igjen. Og atter igjen. Aller mest husker jeg ensomheten, og den er der fremdeles, selv om jeg har venner, og hadde venner den gangen også.

Jeg slo det fra meg med at alle er annerledes enn alle andre, eller rettere sagt, forsøkte å slå det fra meg.

Man skulle da tro at undringen sluttet da jeg fikk asperger diagnosen, men den fortsatte, den undringen og den letingen etter meg selv og hva som var og er meg. Dette ser ut til å være nokså vanlig, har jeg etterhvert skjønt, blant mennesker med asperger/autisme. For det er ikke gitt å kjenne seg godt igjen i tingliggjøringen som hører selve asperger diagnose-kriteriene til. Dette sett med kriterier som liksom skal båsplassere oss, en gang for alle.

Som om det gikk an, liksom? Å plassere et menneske, et hvilketsomhelst menneske, i bås. Inn i en tabell eller det berømmelige A4 arket.

Selv ikke nevrotypiske mennesker går det an å gjøre det med, og der er det heller ingen som har gjort noe genuint forsøk på det, å liksom lage en «diagnose» på hva det er å være et vanlig, normalt menneske. Dette var det jo noen som syntes var litt for ille, da, at ikke nevrotypiske mennesker også skulle ha en diagnose, så dermed kom denne parodien her til verden:

Nevrotypisk syndrom

Eminem er også inne på det, her, disse tankene han har hatt om dette, blant annet i setningene

I used to be the type of kid that would always think the sky is fallin’

Why am I so differently wired?

Am I a martian?

What kind of twisted experiment am I involved in?

Disse er tatt fra rapen Legacy, her:

Legacy – Eminem

Eminem kom ut av «asperger-skapet» i 2013 med rapen «Wicked ways», en rap som jeg syns er god nettopp fordi den virkelig understreker individualiteten i blant autisme/asperger – minoriteten.

Wicked ways – Eminem

Se også:

Nevrodiversitet nå! Av Thomas Owren, vernepleier

Våpenet

Verdifull og vakker

The final countdown – Europe

 

 

 

 

 

Verdifull og vakker

Da nettopp DU ble født, slo din verdens klokker et lite ekstra slag.
På himmelen lyste solen og stjernene opp for nettopp deg.
Du plirte med øynene, og ga fra deg ditt første spede skrik. Hva som siden skjedde, det skjedde. Men enten du ble kongelig høyhet eller uteligger i låve eller portrom, eller noe midt i mellom, så er du like verdifull i dag som dengang da. Selv om det kanskje ikke føles slik alltid.

Eminem har en sang om det, også, han, i Beautiful. Ha en god dag. ❤

Beautiful – Eminem

20160907_155225

Ælle har et syskjenbån på Gjøvik – Alf Prøysen, sunget av Nora Brockstedt

Du ska få en dag i mårå av Alf Prøysen, sunget av Knut Anders Sørum

 

 

Ærlighet, smærlighet eller særlighet

Jeg tror muligens det er litt oppskrytt, det at man skal være så ærlig som mulig. For er man det, så risikerer man uvegerlig å såre andre. Noen ganger fullstendig utilsiktet, også. Å tolke og vite andre menneskers hensikter og intensjoner, og det å intuitivt skjønne andre menneskers sinn, det er og blir vanskelig for meg, hvordan jeg enn snur og vender på det. Dette ble et kort innlegg, det er klamt i dag, og jeg tror det ligger torden i lufta. Krydrer det derfor her, med litt Eminem, hva han mener om Donald Trump:

Storm – av Eminem i 2017

Se også:

Beautiful – Eminem

White America

Eminem – the way I am

Legacy – Eminem

Ett svært ærlig innlegg fra meg her:

Våpenet

 

Fremhevet

Uthuling av rettsstaten og billigkjøp via anbud.

Petter Pipelort (denne gang Bent Høye) møtte Morosamguten stusslistugua (denne gang en FRP-er fra Finnmark som snakket som om han tilhørte feil parti, etter mitt syn, han burde nok seriøst vurdere å skifte politisk parti snarlig) i debatten på NRK i går.

Debatten NRK, 24.05.2018

(Odd Eilert Persen, leder i Finnmark FRP, ca. 40:00 ut i opptaket her, via satelitt).

«Kjøp billig verktøy, så blir du snytt», synger Øystein Sunde om her: Øystein Sunde på Skavlan Show: «Sånn er’e bare»

regjeringen-kutter-i-fri rettshjelp – dagbladet

I revidert statsbudsjett har det altså blitt kuttet i rettshjelpsmidler til blant annet de som såvidt nå har karret seg over fri-rettshjelps-grensa, noe som gjør at man ikke lenger har mulighet til å prøve eksempelvis NAV-vedtak for retten. Har man ikke råd, så har man ikke råd, håpet da blir å finne en advokat som tar på seg saken pro-bono. I sin tid møtte jeg en slik advokat, hun tok ikke betalt (egenandelen man så allikevel må betale, på den gang ca. 4 000 kr. pr år, eller var det 4 500, montro, den gang, i 2006-2007). Fordi advokaten antakeligvis syntes saken var så selvsagt, at hun regnet med det var en slam-dunk-sak, den saken jeg da hadde.

Jeg vant den da også, den gangen, i Borgarting lagmannsrett. Mot nettopp NAV, angående etterbetaling av uføretrygd i 3 år forut for uførevedtak.

Noe jeg kunne be om å få etterbetalt, fordi jeg altså hadde vedtak på ung ufør-fordel i fbm. uføretrygden min.  Noe ikke alle med asperger forresten får, altså ung ufør-fordel. Begrunnet med, visstnok, at syndromet rammer forskjellig. Og eventuell tilleggsproblematikk av enten mental eller fysisk art kan også ramme ulikt. For meg virker det da som at man fra NAV sin side trekker opp en pekefinger og føler på vindretningen, noe jeg ikke syns holder i det hele tatt. Det er faktisk svært vanskelig å vurdere hva et menneske med asperger får til eller ei, det er svært individuelt, mennesker med asperger er nok ofte litt sånn noenlunde klønete sosiale kameleoner, og det er slettes ikke åpenbart at man hverken HAR syndromet, eller hvordan det påvirker en person i det daglige. Det er ikke gitt at syndromet gir rett til uføretrygd, heller, for den del, det kommer altså an på personen man har stående fram for seg. Og i en begrenset periode så kan man jo skjerpe seg maksimalt, eksempelvis på en psykolog sitt kontor, eller på en saksbehandler sitt kontor.

Alle former for autisme, derunder også asperger syndrom, er som kjent medfødt, det har å gjøre med hvordan hjernen er strukturert. Her litt om det:

Foreldre.no: Alt du vil vite om Asperger syndrom hos barn

De syns vel de er smarte, Petter Pipelort fra høyre, og Morosamguten Stusslistugua fra FRP, men politikerne fra partiene på høyresiden er kortsiktige i tankegangen etter mitt syn, dette er uthuling av rettsstaten vår, noe som kommer til å bite oss i baken på sikt.

«Vi kom til gjestfritt folk», sa fanten, «vi fikk så nær mat!» Det går an å spare seg til fant, han gjorde forsøk på det, han mannen her i pengegaloppen!:

Pengegaloppen, med gitarkameratene.