Fremhevet

Politikernes og trygdevesenets klokkertro: Helbredelse av ren og skjær viljekraft?

I 1967, noen få måneder før jeg ble født, trådte folketrygden, en statlig forsikringsordning, i kraft. Nærmere bestemt 1. jan. 1967.

Ca et halvår senere så jeg dagens lys. Senere har det hendt jeg har skreket en del, også, noen ganger på innsiden, andre ganger i form av dørslamring og høy innestemme. Mine foreldre oppdaget nokså tidlig at jeg hadde visst et temperament. Far kalte meg frøken Snurpisus. Om dette sinnet mitt strengt tatt er verre eller bedre enn andre vites ikke. Men jeg har også tidvis fått høre at jeg kan være svært så tålmodig. Og jeg ble nokså tidlig klar over verdien av å smile, selv om det på innsiden min ikke alltid føltes som jeg hadde noen verdens grunn til å gjøre nettopp det, smile.

Kanskje har virkelig Eminem (han har selv oppgitt å ha asperger syndrom, siden 2013) et poeng i det å være født forbannet med forbannelsen til å bare kunne banne, selv om jeg personlig tror jeg faktisk har et lyst sinn, og har hatt det hele tiden, og at jeg tidvis ennå ser optimistisk på tilværelsen.

Eminem – The Way I am ( Uncensored Lyrics ) – YouTube


Jeg bekymret meg allikevel svært tidlig over fremtida, og kan ikke huske annet enn at jeg faktisk gruet meg til å bli ordentlig voksen, og måtte klare meg selv. Noe jeg i ettertid har sett, til fulle, at ikke var ubegrunnet. Det tok allikevel 35 år fra jeg ble født, til jeg ble bedømt til å ha asperger syndrom, angst, og befinne meg, altså, på autismespekteret. Og etter hvert også bedømt til å bli inkludert i NAV sine statistikker over unge uføre.

Her om hvem som er unge uføre, der det hele tiden siden jeg fikk uføretrygd, har skjedd en ytterligere innstramming i kriteriene til ung ufør, sånn at nå er det nåløyet blitt kjempetrangt og svært så smått.

Hvem er ”unge uføre”? | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

Og her Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen om noe som jeg også har merket meg, og som ingen politikere ønsker å gi svar på, heller, virker det som, så og si uavhengig, tror jeg, av hvilket parti vedkommende tilhører. Nemlig det at dette er litt av en loddtrekning, det om hvem som havner innafor og utafor beregning, minst, etter ung ufør paragrafen i folketrygden.

Og tro meg, jeg har virkelig forsøkt mye hva angår å faktisk få svar fra diverse politikere på stortinget, men har mislyktes miserabelt med å få noen former for logiske svar derfra.

– Hva i all verden er det Nav driver med? – Fremtiden (dagsavisen.no)

Her et av mine tidligere blogginnlegg om dette:

Ung ufør eller ei?


Selv vet jeg fremdeles ikke hvordan jeg kunne unngått å bli del av uførestatistikken, men våre politikere er vel sannsynligvis av den formening, ideologisk sett, at folk kan bli funksjonsfriske av ren og skjær vilje…?… Jeg beklager (tja, egentlig ikke så veldig) å komme med litt objektive fakta i den sammenheng: autisme, eksempelvis, er medfødt, og eksisterer fra fødsel til grav! Jeg har også skrevet litt om angst i den sammenheng, man kan fint sammenlikne angst hvis man er på autismespekteret, tror jeg, med å sitte i rullestol og mangle rullestolheis eller rampe på ei trapp man sette utfor. Krigen i huet

Her hva en professor i sosialpolitikk, Rolf Rønning, har skrevet om velferdsstaten.

https://aap-aksjonen.no/nar-velferdstaten-blir-de-svakes-motstander/

Og jeg visste ikke, og mine foreldre visste heller ikke, at det var noe som helst spesielt med meg. Folk er jo forskjellige, noen kan ha mer øyeblikks-sinne i seg enn andre. Og det å være distré hører visst slekta mi til. Mor har imidlertid også sagt jeg var lett å ha med å gjøre, rent bortsett, kanskje, fra en iboende stahet. Og vansker med å rydde rommet mitt av eget initiativ, til tross for at jeg ikke var lat ellers. (se eksekutive funksjoner v/autisme). Og hadde jeg satt meg noe fore, så nyttet det ikke å tilby verken gull eller grønne skoger, man fikk meg allikevel ikke til å skifte mening. Med andre ord; jeg lot meg ikke kjøpe. Her et blogginnlegg i sammenheng med arvelige komponenter, av en far til et autistisk barn (min oversettelse): Jeg ga mitt barn autisme – Ninnorskabloggen (hannekarisblogg.net)

På barneskolen bemerket PPtjenesten bare at jeg hadde litt dårlig kroppsmotorikk. Og jeg vet det ikke var fordi jeg var inaktiv, for jeg både klatret i trær, gjennom hekken hjemme, og svingte meg daglig mange ganger på rad i trappestansen og laget merker i taket. Vel, nok om meg.


Her litt om trygdevesenets historikk, og det kan være verdt å minne om at folketrygden er en tvungen statlig forsikringsordning.

https://snl.no/folketrygden

Sånn at når staten gjør innskrenkninger i eiendomsretten til denne, så bør dette, med all mulig respekt, skje i lovlige former. Og man kan stille SVÆRE spørsmålstegn om det lenger er tilfelle, med NAV-bruken av overstyrende rådgivende leger som aldri engang har møtt pasienten, ut i fra oversendte papirer som ikke alltid inneholder alle relevante opplysninger, i det noen av papirene kan ha blitt borte i NAV-systemet, eller av andre grunner ikke blitt oversendte. Man kan også spørre seg om hvor lojaliteten befinner seg hos disse rådgivende legene og spesialistene (ROL), tillegges den pasienten, eller tilhører den NAV? Man har faktisk uttalt seg om dette, også, fra NAV sin side, der har NAV for lengst innrømmet, og forsvart, at den lojaliteten skal være hos NAV. Pasientlojalitet til salgs? – Debatt og kronikk – Dagens Medisin Som jeg ikke kan skjønne annet enn at representerer et legeetisk problem, for lojaliteten bør jo ligge hos pasienten, og representere pasientens beste. Jeg er ikke alene om å tenke dette:

Samme Åsholt skal imidlertid ha uttalt til NRK at det var irrelevant hva NAVs rådgivende overleger var spesialister i. Ett poeng i reportasjen, er hvordan NAV-legenes påkrevde lojalitet til NAV, som er nedfelt i retningslinjer fra Trygdemedisinsk Forening, harmonerer med den såkalte legeeden.
En tidligere NAV-lege uttaler seg om dette i reportasjen og mener at lojaliteten bryter med denne legeeden. Og at det var derfor legen sluttet i NAV-systemet.

Lojaliteten bryter med legeeden.

https://aap-aksjonen.no/har-nav-endret-praksis/

Dire straits: Industrial disease

Se gjerne også:

Syntetiske tepper og hvite løgner (aspergerinformator.com)

Fremhevet

Fra likegyldighet til kjærlighet

Selv ville jeg aldri trodd at så mye ondskap og likegyldighet finnes under overflaten i Norge, på flere arenaer, hvorav alle vi blir kritisert jevnlig for, av FN, særlig hva flyktningpolitikk angår , og hvordan vi behandler mennesker med funksjonsnedsettelser, også, i Norge. Jeg vet den er der, menneskekulden.

I fredstid, endog! Og med våre ressurser og vår rikdom.

Her Israel versus Palestina, i en sang som ble forbudt å spille på Israelsk militær radio i 2012, link under om dette. Og med et godt budskap i seg, om kjærlighet som vane, fremfor ondskap og likegyldighet, som igjen fører til mer ondskap. Men slik kan det også være med kjærligheten; vond og øm. Kjærlighet kan også bli en vane, og denne gang en god en! ❤ Her underskriftskampanje for å gi Mustafa Hasan (18) varig opphold i Norge.

Moddi – A Matter of Habit – YouTube

Forbidden Songs: Norwegian Artist Moddi Shares Harrowing Single ‘A Matter Of Habit’ (theculturetrip.com)

Flere sangvideoer av Moddi (Pål Moddi Knutsen) her. Link: https://www.unsongs.com/ og i youtube her: Unsongs with lyrics moddi – YouTube

Fremhevet

Definisjonsmakta, hvem har den?

Hvem har definisjonsmakta, og hvorfor, er et spørsmål jeg stiller meg, og dere, hva angående kronikken jeg nå deler! Hvordan det ville vært å aldri kunne uttrykt seg, se det har jeg svært vanskelig for å forestille meg. Tenk om noen bestemte at nettopp språket DITT, det eneste du kunne benytte, IKKE var fullverdig? Vel, noen ønsker visst å kunne bestemme akkurat det.

De rundt 7500 barna i Norge som er avhengige av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) må få en lovfestet rett til å få sitt språk anerkjent som nettopp et språk. Da er det nedslående at Kulturdepartementet avviser dette fordi de mener at det ikke er et fullverdig språk.

Smertefull språkmangel (agendamagasin.no)

#nevrodiversitet #nevromangfold #mangfold

Fremhevet

Uførhet og misunnelse.

Min egen gruppe mennesker, autistiske mennesker, har litt sånn diverse i inntekt, jeg er selv uføretrygdet som ung ufør, og har, fordi jeg fikk uføretrygd beregnet FØR nåværende regjering inntrådte, en inntekt på 3,5 G, som i 2019 utgjorde en bruttolønn før skatt på 303 840,- Dette skulle da plassere meg så vidt under fattigdomsgrensa for relativ fattigdom i Norge.

Jeg har asperger syndrom = autisme, som er medfødt. Pluss angst, som ikke er medfødt, pluss polykondritt (hovedsakelig i luftveiene), artritt og høyt blodtrykk. Polykondritt er en sjelden sykdom som rammer ca. 11 mennesker (nye tilfeller) årlig i Norge. Den kan sette seg hvor som helst i kroppen hvor det finnes brusk, og kan av en eller annen ukjent grunn også påvirke hjerte-kar-systemet, og gi komplikasjoner der. Selv har jeg hatt hjerteinfarkt og perikarditt. Perikarditten antas å ha kommet av polykondritten. Tvilsomt om hjerteinfarktet kom av polykondritten, tror jeg. Hjerte-kar-sykdommer ligger i slekta mi, både broren min og faren min døde av hjerteinfarkt. Broren min som 41-åring, og faren min som 74-åring. Sykdommen polykondritt akkompagneres ofte av andre sykdommer, derav artritt, som jeg har. Nylig hadde jeg skleritt, som ble behandlet med kortison øyedråper.

Uføretrygd har jeg på grunnlag av kombinasjonen generalisert angstlidelse + asperger.


Ung ufør gis til mennesker som har en alvorlig sykdom/skade/lyte, og er en beregningsmodell for mennesker som før de er fylt 26, altså har en alvorlig funksjonsnedsettelse eller flere, som reduserer arbeidsevnen med minst 50%. , etter at nåværende regjering har hatt makta siden 2013, befinner den inntekten for unge uføre seg under fattigdomsgrensa. Ung ufør er (minste ytelse) 2,66 ganger G (grunnbeløpet i folketrygden) for gifte/samboere, og 2,91 x G (minste ytelse) for enslige. Men regjeringa lever visst godt med å la folk som før fylte 26 har fått en alvorlig skade/lyte/sykdom, leve godt under fattigdomsgrensa… av en eller annen grunn… ?

misunnelige folk synes å være hva inntekten til uføretrygdede angår, så tror jeg kanskje det må være fordi de ikke vet at dette plasserer svært mange her til lands, under fattigdomsgrensa for Norge. Eller tror det er så gjevt å ha en sykdom/skade/lyte. Her litt om utbrenthet ved asperger/autisme:

Å ha autisme, alene, er så visst ingen piknik i seg selv, fordi det disponerer for så mange typer psykiske tilleggslidelser. Og fordi det medfører mye, mye stress. Som hoper seg opp over tid, fordi det finnes ingen hvile fra å være født som man er! Som har gjort meg engasjert i hvordan folk har det, fordi de er fødte akkurat sånne som de er, og hva konsekvensene av det kan bli, deriblant utenforskap og fattigdom.

Fattigdom i verden, også i Norge, kan la seg enkelt uttrykke slik: Verst stillet økonomisk er man alltid med en funksjonsnedsettelse. En del bedre stillet økonomisk er man hvis man er allistisk barn/kvinner. Best stillet økonomisk, statistisk sett, er man hvis man er født funksjonsfrisk mann. Dertil kommer faktorer som flaks/uflaks, forfølgelse på grunn av politisk syn/religiøs tilhørighet/hudfarge eller på annet vis, borgerkriger og andre kriger, styresett, naturkatastrofer, økonomi i landene og eventuelt andre faktorer.

Poenget mitt er at misunnelse uansett antakeligvis er en så utrolig unyttig egenskap eller følelse, men kan i politikeres hender fint utnyttes til splitt og hersk. Som i grunnen ikke fører noe steds hen, annet enn å beholde makta, kanskje. Her litt om det med misunnelse, i en kronikk i radikal portal.no: https://radikalportal.no/2014/03/01/hvorfor-vi-misunner-de-ufore/

Det er mange som må leve med stigmaet det er å være arbeidsufør i dagens Norge. Evig eies kun et dårlig rykte?…?!? (av Henning Kvitnes, youtube)

https://www.youtube.com/watch?v=LjdOJbbCBy0

Selv var jeg for øvrig utsatt, en gang, for ei twitrer, som så ut til å ønske seg asperger, som hun heller ikke ville være med på var autisme, av en eller annen grunn. Hun lot seg ikke overbevise om sin uvitenhet ved at jeg ga henne objektive offisielle kilder (Autismeforeningen i Norge, og Norsk Helseinformatikk AS Norge = NHl.no). Får meg til å minnes og tenke på denne:

https://www.youtube.com/watch?v=4KjAVr1WSu0

Kilder:

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/ung-ufor

https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

https://finanssans.no/gjennomsnittsl%C3%B8nn-i-norge?fbclid=IwAR0BsdvDuPxCiJcQnjCv2Z8zYiTScQfEF0Eih4MFd1Af0BAM95u6dOydNK4

Se gjerne også:

Ung ufør eller ei?

og

Mellom himmel og helvete.

Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

Annerledeshetssyndromet og samfunnet – lagt ut på bloggen Hjelp til hjelp.no 22. mars 2015

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/leserinnlegg-annerledeshetssyndromet-og-samfunnet

Jeg har selv asperger syndrom, en diagnose jeg fikk i en alder av 35 år. 

Siden jeg selv fikk merkelappen asperger syndrom, har jeg blitt kjent med endel andre mennesker innenfor autismespekteret, både ved personlig møte, treff, og via nettet.

Hva gir denne lille minoriteten mål, mening og lykke i tilværelsen?

Jeg foreslår at man kan begynne med å finne ut hvor mange det finnes av oss, og ta det fra der, statistikken på området er nemlig temmelig forvirrende, det kan dreie seg om et sted mellom 30 – 80 000 mennesker i Norge, avhengig av hvilken prosentsats man velger å benytte, ut i fra et befolkningstall på 5 millioner nordmenn.

Det kan være greit å finne ut av hva det er som kan gi vår lille minoritet mål, mening og lykke i tilværelsen. Så levekår har jeg også noen punkter om her, alt fra skoleverk, til utvikling av arbeidsressurser, eventuelt yrkeskarrierer, og frem til trygg alderdom.

Annerledesmenneskene

Jeg ønsker å si litt om selve annerledesheten i blant oss:

Autisme (herunder asperger syndrom, atypisk autisme, såkalt høytfungerende og –lavtfungerende autisme) er ikke sykdommer, det er nevrobiologisk avvik fra «normalen». Det finnes pr i dag ingen medisinsk, fysisk eller psykisk behandling for autisme, idet dette altså dreier seg om nevrobiologiske forhold i hjernen. Og all form for autisme er medfødt.

Jeg forstår ikke deg. Du forstår ikke meg. Har vi mer felles?
– Ashleigh Brilliant

Den autistiske hjernen er bygget opp litt annerledes enn hva som er tilfelle med majoriteten av befolkningen. Og den er også strukturert annerledes oss aspergere og autister imellom.

Derfor er mennesker med asperger syndrom/autisme som en minoritet å regne. En minoritet bestående av helt unike individer.

Mennesker med autisme har utfordringer i skoleverket, i forhold til arbeidslivet, NAV og samfunnet for øvrig. Det med å bli forstått og tolket riktig, det er imidlertid en toveiskommunikasjon, der begge parter har ansvar for å forstå hverandre. Sånn at hvis en person med autisme/asperger syndrom blir mistolket, eller mistolker, så er det begge parters ansvar, og det tror jeg det er helt essensielt å få belyst.

Straffet for å være født som de er

I henhold til FN’s menneskerettighetskonvensjon av 1948 er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

For mennesker som er litt uvanlige i forhold til resten av befolkningen, finnes det imidlertid begrensninger både i forhold til ytringsfrihet, risiko for forfølgelse grunnet minoritetsbakgrunn, sårbarhet for maktovergrep og liten sjanse til å bevege seg fritt i samfunnet grunnet enten mentale eller fysiske bevegelseshindre. 

Opplevelsen som jeg har, er imidlertid at jeg og andre autister blir straffet for å være født akkurat sånn som vi er, blant annet i form av å ikke kunne følge velstandsutviklingen i resten av samfunnet.

Dette er en opplevelse jeg er ganske sikker på at veldig mange av oss tilhørende vår lille minoritet også er preget av.

En vanskelig kamp for en verdig og god tilværelse

Det finnes utfordringer på alle livets arenaer for mennesker med aspergers syndrom / autisme.

Som voksne: oppover- og -nedover -bakkene som finnes for mennesker som tidvis sitter fast i NAV-systemet og i forhold til å skaffe seg arbeid i det alminnelige arbeidsliv. 

Det synes for meg som om det er veldig mange som står i en vanskelig kamp for en verdig og god tilværelse, både i hverdagslivet, helsemessig og i forhold til samfunnet.

For mennesker med autisme så er det ikke sikkert at omgivelsene merker noe som helst uvanlig før man har kommet endel opp i årene. For mennesker med asperger syndrom er det ikke vanlig å få diagnose før i ca. 9-10 års alder. Det er imidlertid ikke uvanlig at diagnostisering uteblir fullstendig før man er blitt fullt voksen.

Og for noen av oss så har det latt vente på seg frem til man har kommet nokså langt ut i livet. Jeg syns det er svært viktig med tidlig diagnostisering for å kunne ivareta det enkelte menneske. Følelsesmessig opplever jeg at det eksisterer liten eller ingen forskjell mellom mennesker med autisme / asperger og andre mennesker, vi har det samme følelsesregister, og stort sett de samme gleder og sorger som andre mennesker, bare at det kan være en del forsterket eller forminsket, alt ettersom bakgrunnen, umiddelbar eller intuitiv forståelse og sammenhengen følelsene har oppstått av.

Utfordringer i skoleverket

I skoleverket eksisterer det en samarbeidsmodell. Den modellen er ikke tilpasset elever med asperger syndrom, og derfor trenger man ekstra tilrettelegging. Behovet for spesiell tilrettelegging kan begrunnes med kommunikasjonsvansker og mental slitenhet som kan oppstå der man blir tvunget inn i en situasjon som man grunnet annerledes hjernestruktur ikke behersker så godt som andre såkalt «normale» mennesker.

Mangelunde opplevelser i blant oss på skolen, kan gjøre at svært mange i voksenlivet sliter med angst grunnet psykososiale opplevelser (som oftest i form av mobbing, utestenging og følelse av å være utenfor). Dette er erfaringer man trekker med seg inn i voksenliv og samfunnsliv.

Respekt og verdighet

Jeg synes at respekt kommer først. De etterfølgende punktene her angår både voksne og barn med asperger/autisme:

  1. Respekter sosial tilbaketrukkenhet. Tilbaketrukkenheten skyldes sannsynligvis at man må beskytte hjernen for inntrykk, fordi verden har blitt for overveldende. Man velger selv når man vil komme ut av tilbaketrukkenheten.
  2. Bruk ikke tvang. Hverken fysisk eller psykisk. Annet enn hva som er strengt nødvendig for å beskytte andre menneskers fysiske helse. Tvangsbruk undergraver tillit og verdighet.
  3. Respekt behovet for rutiner i hverdagen, det er stressreduserende. Man har, som autist et stort behov for forutsigbarhet i livet. Det har med personlig trygghet å gjøre.
  4. Trygge, støyfrie og ordnede boforhold. Botrening, men allerhelst bohjelp, tror jeg kanskje, for å lage rom for særinteressene.
  5. Trygg inntekt. Mange av oss har midlertidige inntekter, noe som jeg mener er direkte menneskerettighetsstridige ordninger, fordi det i større grad enn for andre mennesker medfører langvarig stress og utsatthet for psykiske og fysiske lidelser. Det har nøye sammenheng med punkt nr. 3.
  6. Unngå krav til konformitet. Respekter individualismen i blant oss.
  7. Kulturelle opplevelser. I henhold til menneskerettighetene: å kunne få de samme livsberikende opplevelser som andre mennesker.
  8. Sensoriske utfordringer: utvikling av fellesarenaer for mennesker med autisme i form av universal utforming. Det kan for eksempel KANSKJE være en tanke å forby bakgrunnsmusikk på cafeer og restauranter, dette er belastende for oss, for eksempel når vi skal møtes. Eller ihvertfall at det kan finnes cafeer og restauranter som ikke har bakgrunnsmusikk.
  9. Mobiltelefon som hjelpemiddel: nå skal det visstnok kunne finnes mobiltelefoner med tolkehjelp-funksjoner.

Jeg tror at svært mange av punktene som jeg har listet opp overfor, også angår mennesker med såkalt lavtfungerende autisme.

Det må bli enklere å komme inn i arbeidslivet

For voksne mennesker er forholdet til arbeidslivet en svært viktig del av både velstandsbildet og lykke for det enkelte menneske, det å få brukt av seg selv og sine ressurser, og kunne bidra til samfunnet. Her er mine tips om tilrettelegging i arbeidslivet for mennesker med asperger syndrom / høyt- og lavtfungerende autisme:

  1. Unngå bruk av tvang for å veilede i hht særinteresser. Selv tror jeg det kan være greit å motivere til arbeidsrettede interesser ved for eksempel å appellere til konkurranseinstinktet eller kunnskapstørsten som finnes i blant oss mennesker (både autister og ikke-autister).
  2. Finne og utvikle særinteresser som samfunnet kan benytte seg av.
  3. Tolkehjelp/tolketjeneste i kommunikasjon med andre, i jobbintervjuer o.l.
  4. Tekniske hjelpemidler. Jeg vet om at i USA så har et menneske med såkalt lavtfungerende autisme påbegynt college (i 2011), ved hjelp av pc.

Egenskapene til en person med autisme kan ha nytte i arbeidslivet

Noen mennesker med autismespekterforstyrrelser, inkludert asperger syndrom, kan ha svært god hukommelse. Dette er en egenskap som helt klart kan benyttes, ikke minst i det offentlige, men også i det private næringsliv.

Selv har jeg jobbet i sosialtjenestens arkiv her lokalt, en tiltaksjobb/attføring. Der har man god nytte av å ha god tallhukommelse. De av brukerne som var gjengangere i arkivet, de kunne jeg ofte tallet på, og trengte derfor ikke å slå dem opp via arkivnøkkelen, men kunne plukke permene direkte ut av arkivet. 

Da går jo ting raskere.

Så jeg tenker at ved ethvert NAV-kontor / kommune kunne autister / mennesker med asperger syndrom vært ansatt, og at man tillater og tilrettelegger selvstendig arbeid uten krav om å være sosial, eller at man kan tilby en grad av sosial skjerming. Og i det private næringsliv, å finne egnede oppgaver der man trenger mennesker som jobber selvstendig.

Det finnes også dataoppgaver som er av en slik art, at man kan bruke den verdifulle ressurs det er å ha ekstremt god tallhukommelse og språkhukommelse.

Sats heller på å la personen benytte særinteressene bedre

Noe av utfordringen med det som skrives av fageksperter hva angår tilrettelegging og tiltak, synes jeg, er at det ofte er fokusert på at mennesker med asperger syndrom nærmest på død og liv skal lære seg å fungere bedre sosialt, og dermed gli bedre inn i skole, arbeidsliv og samfunn for øvrig.

Det tror jeg er et feilgrep i seg selv, jeg tror kanskje man heller må satse mer på utvikling og å få benyttet særinteressene bedre, fordi det er der de store ressursene iblant oss befinner seg.

Hovedmålsettingen må være å oppnå mening, mål og lykke i tilværelsen for det enkelte individ. Ellers blir det for stor oppmerksomhet gitt til de negative aspektene av hva det er å ha asperger syndrom, og man glemmer fordelene.

Se også denne video her (en bemerkning jeg kan ha til videoen, er at man blander religion / Gud inn i den, men ut over det, syns jeg den kan være nokså greit beskrivende)

Jeg ønsker et varmere, mer inkluderende samfunn.

Fremhevet

Friheten og begrensningene.

Om full frihet=anarki =samfunn uten å herske. Her litt om det:

https://snl.no/anarkisme

* Se nederst, om tenkemåten min mens jeg skrev dette innlegget (inspirasjonen min).

Jeg er selv ingen anarkist, skjønt selve tanken er allikevel ikke så veldig fjern, fra det, og fram til rettssamfunn som fungerer sånn noenlunde. Utførelsen har det derimot vist seg å være kjempestore vansker med (århundrenes underdrivelse, tror jeg nok kanskje). Selv om oppskriften kanskje kan synes relativt enkel.

Oppskriften

Man begynner da med helt blanke ark, full frihet for alle mennesker. Deretter tilfører man begrensningene i den friheten, ettersom man ser at det er fornuftig, logisk, rimelig og rettferdig å innskrenke friheten til den enkelte.

Grunnet at et menneske eller grupper av mennesker begrenser friheten til andre mennesker med kriger, vold, overgrep, tortur, utnyttelse, forfølgelse, trakassering og liknende, og for å forhindre, altså, og eventuelt straffe dette.

Gjør man det på riktig måte, kommer man forhåpentligvis fram til et noenlunde fornuftig og for de aller fleste rettferdig og rimelig resultat. Veien fram dit kan være nokså brokete og vanskelig, dessverre.

Se gjerne noen emner fra verdenshistorien her : https://snl.no/.taxonomy/791

Og er man uenige om hva som er rettferdig, noe man gjerne er, det ser visst ut til å tilhøre den menneskelige natur, tilføyer man samtidig, forhåpentligvis, et demokrati, som jeg tror er den politiske styringsformen i så og si ethvert samfunn som har fungert best så langt. Ikke perfekt det heller, men alle de andre måtene har visst vist seg å være betydelig verre, så langt, så vidt jeg kan skjønne og med mine egne, samt eventuelt andres, erfarings og referansepunkter.

Her om det athenske demokrati:

https://snl.no/Det_athenske_demokrati

Sjelens frihet.

Og friheten, den har man allikevel alltid i sine egne tanker og følelser, i enerom for seg selv. Sånn sett beholder man alltid den fulle friheten sin, så lenge man velger å holde tanker og følelser helt for seg selv.

Noe som kan være vanskelig for de aller fleste mennesker, sånn at ofte kan det da være rimelig, fornuftig og rettferdig å ha noen bestemmelser der også. Og gjerne da med utgangspunkt i hvordan man selv ønsker at andre skal være overfor en selv, men med det forbehold at vi alle er litt forskjellige hverandre. ❤

Ytringsfrihet bør finne sted., sier grunnloven i Norge, i §100, og om organiseringsfrihet, i §101. Hele grunnloven her. Noen få begrensninger i ytringsfrihet og organisasjonsfrihet finnes det allikevel også der, eksempelvis rasismeparagrafen, §185, og §186 om diskriminering i den norske straffeloven, se også gjerne hele straffeloven her.

Her litt fra autismeverdenen, om ting jeg selv og andre autistiske ofte ønsker at andre unngår å si, dersom man ønsker å komme overens med oss. Jeg tviler imidlertid sterkt på om det lønner seg, eller er rimelig og rettferdig, å kunne kreve at andre holder seg til dette, men man kan alltids ønske seg det, da. ❤

Og for øvrig kan det alltid lønne seg, ikke bare for autistiske mennesker, men kanskje for de aller fleste, å være så god venn med seg selv som man får til! ❤

«Det vanskeligste» av Hans Børli

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. 

Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … 

Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Og historisk sett har det altså kostet blod, svette, tårer og mange menneskeliv gjennom verdenshistoriens gang å komme fram til brukbare styresett, verden over. Og det koster fremdeles menneskelige lidelser, smerter og dødsfall, selv i demokratiske samfunn. Her fra musikalen «Les miserables», som bygger på et litterært verk av Victor Hugo, og som omhandler den franske revolusjon:

Her om den franske revolusjon: https://snl.no/Den_franske_revolusjon

Og her en sang jeg også liker:

Se også gjerne:

https://www.facebook.com/evy.ellingvag/posts/10164299494450646

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Sosialdarwinismen og meg?

Gjerdene

Jeg har slikt å føre, sa Askeladden.

Å tåle å være modig

Ny praksis skremmer folk fra å kreve sin rett – dagsavisen

Her litt minner, i form av 2 sanger, fra tidsperioden den kalde krigen (mellom stormaktene USA og Sovjetunionen, hovedsakelig, og styrket via Atlanterhavspakten: NATO). Ikke uten motstand, som fremdeles eksisterer på politisk plan. Se gjerne her, her og her.

Selv regner jeg meg som pasifist. Og har skrevet litt om det her: Våpenet. Jeg har allikevel tro på å ha et sterkt nasjonalt militært forsvar. Og gjerne forsvarsallianser, også, med andre nasjoner som også har sterke militære forsvar.

* Inspirasjonen til å skrive dette innlegget mitt her, på den måten jeg har skrevet det, kommer forresten fra denne youtubevideoen her:

Fremhevet

Jeg har slikt å føre, sa Askeladden.

Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den

-Askeladden.

Så i dag tenker jeg og føler på noen ord, tanker og sinnsstemninger fra fortid og nåtid. Og fører dem i penn, her. ❤

Noen ord til trøst, kanskje og forhåpentligvis, til mennesker som det har blitt begått urett imot, her til lands, enten urettferdigheten må ha vært begått av UNE, UDI, rettsvesenet, kommunehelsetjeneste, helsevesenet for øvrig, samt NAV og/eller andre.

Se gjerne: https://www.utrop.no/nyheter/nytt/213823/

Og kanskje blir tankene mine til ettertanke.

Man kunne jo da skrive om så mangt, men jeg har her valgt å skrive om NAV-skandalen. Om denne, en liten oversikt her:

https://www.nrk.no/nyheter/trygdeskandalen-1.14759909

Tor og Loke

På så mange slags vis, så er NAV-skandalen en av de aller, aller største skandaler i Norges rettshistorie. Ikke bare har man brutt en kardinalregel siden vikingetiden, at loven skal være lik for Tor og Loke (litt om lov og rett i vikingtid her: https://avaldsnes.info/viking/samfunnet/), men man har i tillegg domstolene som ikke stiller spørsmålstegn ved rettsanvendelsen til NAV. Man kunne brukt trygdelovens bestemmelser om bøter, istedenfor bedrageribestemmelsene i straffeloven, blant annet.

Disse trygdereglene står det om her:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_10-1#KAPITTEL_10-1

Pluss at dette altså ikke dreide seg om noen forbrytelser i det hele tatt, som vi nå de aller fleste av oss vet (antar jeg) og så har man dertil vist en forkastelig, syns jeg, grunnholdning i NAV og til dels, i hvert fall, i rettsvesenet, har jeg oppfattet det som: Den forutinntatthet at alle som benytter NAV, hvorav svært mange har funksjonsnedsettelser (skader, lyter, sykdommer), er svindlere til det motsatte er bevist innenfor rimelig grad av tvil.

Men her en annen tanke:

I Nav-skandalen har man ergo brutt med strafferettspleien slik den er tenkt å være, over hele den vestlige verden, at enhver er uskyldig til det motsatte er bevist innenfor rimelig grad av tvil! Hva måtte angå fattige (og rike også, for den del).

Her også et eget blogginnlegg, om det med frihet og begrensninger:

Friheten og begrensningene.

Om å skue hunden på hårene

Selv kommer jeg ikke fra noen fattig familie eller slekt, jeg har heller aldri regnet meg som fattig, selv om jeg har uføretrygd som ung ufør, og dermed heller ikke er spesielt rik.


Men jeg har vokst opp med, blant annet, den grunnholdning at man ikke skal skue hunden på hårene. Min far, som var bonde, sa at det spiller ingen rolle hvor mye jord man har, det viktige er at man forsøker å drive jorda så godt som mulig!

Og så vidt jeg kan skjønne; det gjelder selv om forsøkene ikke fører fram dit man måtte ønske seg. Grunnet vær, vind og andre omstendigheter.  

Og det er jo ikke så svimlende langt, da, fra den tankegangen og grunnholdningen til min far der, til Einar Gerhardsens:


Gjør din plikt, krev din rett!

Og

Ingen skal lenger måtte stå med lua i hånda!

https://nbl.snl.no/Einar_Gerhardsen

https://debatt.h-a.no/2020/debatt/mer-sosialpolitikk-for-mindre-forskjeller/

 
Sønnen min, broren min, og faren min er dessverre alle tre døde, i nokså «feil» tidsrekkefølge.

Om å tape og vinne

Min bror, han sa til meg, da han fikk vite at jeg hadde asperger syndrom/autisme, at

Husk det, Hanne-Kari, at av hundretusenvis av sædceller som crawlet seg oppover, var det bare DU som vant!  

Og jeg vil aldri glemme hjertevarmen i stemmen hans da han sa det. ❤

En annen grunnholdning

En annen grunnholdning som jeg priser er denne, og det synet bryter NAV dessverre med både titt og ofte (kommunehelsetjeneste og helsevesen også, fra tid til annen, samt UDI, UNE m. fler):

Man sparker ikke folk som ligger nede!!!

#klassejustis #klassejus #funksjonshemmedesrettigheter #menneskerettigheter #mangfold #nevromangfold #diversity #neurodiversity

Injustice anywhere is a threat to justice everywhere.

– Martin Luther King Jr.

Om pleiepenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger her:

https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/nb/pleiepenger-for-sykt-barn#Hvem-kan-fa-pleiepenger

https://www.nav.no/no/person/arbeid/sykmeldt-arbeidsavklaringspenger-og-yrkesskade/sykepenger

https://www.nav.no/no/person/arbeid/arbeidsavklaringspenger/arbeidsavklaringspenger-aap#chapter-1

Se også gjerne:

https://www.dagbladet.no/nyheter/oppgjor-med-erna—skammelig/72980440?fbclid=IwAR10a8DnpGVxAMZI1wR63pyQ5d1DZxGmoUHr-VOPpQd-D6FezD8EuU2Kf94

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

https://snl.no/Midgardsormen

Fotnote: Kunne kanskje vært interessant å vite hva Einar Gerhardsen hadde ment, på direkten og med bare sekunders tenketid, om uttrykk sånne som arbeidende kapital, trygdeeksport, bærekraftig utvikling, robusthet og biomasse, eksempelvis?

Fremhevet

Sosialdarwinismen og meg?

Noen ganger skjønner jeg i hvert fall at det er lite jeg skjønner, og ønsker, derfor, å forstå mer. Kanskje fordi jeg har kombinasjonen generalisert angstlidelse (bekymringsangst og sosialangst), asperger syndrom, og polykondritt.. Her om polykondritt:


https://vaskulitt.no/relaping-polychondritt/

Men det med reumatiske/autoimmune sykdommer, det tror jeg kanskje ikke man bør google for mye, det tror jeg man kanskje aller helst skal overlate til dyktige leger på rikshospitalnivå eller der omkring å både skjønne, og diagnostisere, og av og til må behandling også foregå på eller via et høyt spesialisert sykehus.


Og noen ganger, så tror jeg kanskje, muligens, jeg skjønner hvorfor folk er så skeptisk anlagte hva sykdommer og funksjonshemminger angår, og mistenksomme, kanskje til og med, også. Og til og med misunnelige, utrolig nok.

https://radikalportal.no/2014/03/01/hvorfor-vi-misunner-de-ufore/

For ingen liker vel å bli syk, skadet, eller altså å ha en funksjonsnedsettelse. Så da liker en heller ikke å bli minnet om at det finnes funksjonsnedsettelser?

Fra de mistankene og misunnelsene overfor verdensbefolkningens desidert største minoritet (mennesker med funksjonsnedsettelser, som utgjør ca. 15 % av verdensbefolkningen), så kan veien være svært kort til å favne og hylle sosialdarwinisme, her en definisjon av det: https://snl.no/sosialdarwinisme

For ei uke sida ble jeg av øyelegen min diagnostisert med skleritt, som en av komplikasjonene man kan få, ved polykondritt. Så jeg har intens hodepine og smerter i høyre øye og høyre side av huet mitt, nå for tida. I tillegg til noen andre vanlige plager jeg har. Jeg har ikke så mye smerter akkurat nå, i skrivende stund, heldigvis, for jeg har tatt paracet, som heldigvis nå har begynt å virke. Og bruker kortison øyedråper, som jeg fikk resept på, av øyelegen.

Og er man syk, har en skade eller lyte, så kan jobben ens nok bestå i å nettopp å holde ut, rett og slett, med den sykdommen, skaden eller lyten man har, og/eller å få behandling for den, hvis den finnes og er tilgjengelig.

Det er imidlertid en relativt dårlig betalt jobb å holde ut , syns jeg nok kanskje, i så måte. For noen også en svært dårlig betalt jobb. For atter andre, ingen betaling overhodet. FN knytter fattigdom til funksjonsnedsettelser, så slik er det hele verden over, at man blir straffet både økonomisk og på andre slags vis, ved å inneha en funksjonsnedsettelse (sykdom, skade eller lyte).
Her FN om det med sammenhengen mellom fattigdom og funksjonsnedsettelser:

https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne


Tidligere denne uka skrev jeg derfor et facebookinnlegg om dette, så jeg refererer til det jeg da skrev der, som var dette:

Litt tanker rundt Harald Eia i serien

https://tv.nrk.no/serie/harald-eia-presenterer-saann-er-norge


Hva om man er født litt eller mye annerledes? Altså hvis man er født med, eller får etter hvert, en funksjonshemming, sykdom, skade eller lyte, er det da fremdeles rettferdig at man skal gå gjennom livet relativt fattig? Og hvorfor? Og jeg vet at det er sånn, og FN fremholder at det faktisk ER sånn, gjennomgående, verden over, at den aller største grunnen til utenforskap og til fattigdom, ER nettopp funksjonshemminger.
Og slik er det også i Norge.


Best stillet økonomisk er man hvis man er født mann. Nest best dersom man er født kvinne, og/eller fremdeles er et barn. Aller verst stillet på den økonomiske skalaen er man så og si alltid hvis man er funksjonshemmet.
Dernest finnes det tilleggsfaktorer som også påvirker hvor fattig eller rik man er, sånn som flaks, styresett, naturkatastrofer, etniske minoriteter, seksualitet, religion, hudfarge, politiske overbevisninger etc.

Og jeg tror 8-åringen som blir nevnt av Harald Eia i den NRK-serien har rett, og 12-åringen ikke, i hva som er strengt tatt rettferdig.
12-åringen har nok «bare» blitt fylt av fordommer, som i grunnen ikke er kritikkverdig i seg selv, for Albert Einstein har sagt, visstnok, at «sunn fornuft er summen av fordommer samlet i en alder av atten.»


Så ja, det er muligens fornuftig at det blir sånn, og kanskje også (men der finnes det jo et definitivt potensiale for politiske diskusjoner) bør være sånn, men NEI, rettferdig er det IKKE. ❤ Hilsen en aspie. Så tygg litt på den? Og så syns jeg kanskje at jeg må si bittelitt om det med konformitet og ukritisk respekt for autoriteter.

De aller fleste på stortinget er skjønt enige om at CRPD (menneskerettighetskonvensjonen til mennesker med funksjonsnedsettelser) i motsetning til eksempelvis kvinnekonvensjonen, IKKE fortjener plass i norsk lovverk (menneskerettsloven).

MEN: Det at mange (majoriteten) mener samme ting, er slett ikke det samme som at det man da mener, er rettferdig og bra. Selv om det altså er demokratisk, og jeg fremdeles er for demokrati. Fordi demokrati er det som hittil har vist seg å fungere best, tross alt, som politisk styringssystem. Så langt, frem til man finner fram til noe enda bedre, som tar hensyn til alle typer mennesker, selv minoritetene, innenfor befolkningen?

Og tror altså fremdeles 8-åringen har rett, i hva som er dønn og kompromissløst rettferdig. At likt fordelt = rettferdig. Og at ulikt fordelt = urettferdig. Jeg vil da kanskje tilføye, innenfor rimelighetens grenser, og at det altså burde være noenlunde likelig fordelt, innenfor rimelighetens grenser, med byrder og ressurser i blant oss.

Og jeg syns ikke man skal drive å kamuflere fornuftsgrunner og fordommer man eventuelt måtte ha, som rettferdighet! Jeg kan godt både erkjenne, og skjønne og akseptere, kanskje, til og med, hvorfor den verden vi holder til i, er urettferdig. Men jeg trenger ikke å like det! Eller hylle det, heller, for den del.

https://www.ffo.no/aktuelt/2019/anerkjenner-ikke-funksjonshemmede-som-likestilte-borgere/

https://radikalportal.no/2020/08/14/avskaffelse-av-arbeidslinja-for-a-fremme-frihet-og-mangfold/?fbclid=IwAR2k3wu8o4UBI2ynY2nt8MExFpEA2JzHqVyXBgNwuHBgk28KRUhu9h4VgnI

#klassejus #klassejustis #mangfold #nevromangfold #funksjonshemmedesrettigheter

Tankene er frie:

Din tanke er fri, hvem tror du den finner.

Den flykter forbi, slik skygger forsvinner.

Den kan ikke brennes, av fiender kjennes.

Og slik vil det alltid bli: Din tanke er fri !

Og slik vil det alltid bli: Din tanke er fri !

Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer.

I stillhet blir det til i ukjente drømmer.

Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel.

Og slik vil det alltid bli: Min tanke er fri !

Og slik vil det alltid bli: Min tanke er fri !

Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører,

da flykter den vind som tankene fører.

Fordi våre tanker kan rive ned skranker.

Og slik vil det alltid bli: Vår tanke er fri !

Og slik vil det alltid bli: Vår tanke er fri !

Og her, igjen, det diktet av en autist, om autisme, som er en av mine favoritter, selv om Gud og dermed religion, er med der. Jeg er ikke helt sikker på om det burde være det.

Og her fra en borgerlig konfirmasjon jeg var tilstede ved for ikke så mange årene siden:

Kjerringa mot strømmen av Andre Bjerke, for jeg føler at det er nok det territoriet jeg befinner meg på eller i nå, å skulle trosse tyngdekraften…

Se også gjerne:

Les mer «Sosialdarwinismen og meg?»
Fremhevet

Fordøm, fjern, form og normaliser?

Vet du at det hender jeg misunner folk som har veldig synlige handikapp/begrensninger eller annerledeshet? Fordi at DA får man kanskje ikke høre sånt noe som at du fungerer jo så bra, jeg ville aldri trodd du var autistisk, at DU har asperger etc etc.

Skjønt gudene vet, det finnes høyst sannsynligvis der også sånne helt spesielle idioter gående i blant oss, som kanskje kan finne på å si til en blind at nå må du se til å kvitte deg med den staven, vi VET nok at du ser.?…

Og til ei eller en med CP at nå må du for pokker slutte å gå på så rar måte..
Og jeg utelukker slettes ikke at det også finnes folk som kunne finne på å si til noen som har downs, at det tullet må du slutte med å ha?

Den farligste av alle fordommer er å tro at vi ikke har noen. – Veikko Antero Koskenniemi


Og nei, selvsagt misunner jeg ikke dem med fullt synlige handikapp selve handikappet, hvem ville vel det, men altså det å kanskje slippe å forklare at slik og sånn, og se øynene til folk dette litt sånn bakover i bakhuet… 😛

Alf Prøysen samlet skillingsviser i noen år, i en spalte som het Gamle viser, i Allers (Magasinet for alle). En av dem var denne, ei vise bygget på en sann historie fra Stange i Hedmark.

Her en snutt om det med fordommer på youtube, og selvsagt (sukk) er heller ikke DER autisme med… men det er jo ikke så rart, fordi autisme er jo faktisk nokså usynlige greier, ofte. Selv om det kan også variere en del, hvor synlig det med autismen er.

Bla til side 2, det gjør du nederst på siden her, for å se mer.

Fremhevet

Toleranse eller aksept og tilrettelegging?

Jeg ønsker meg ikke, fortrinnsvis, toleranse. Det er ikke på langt nær nok. Selv om det kanskje, men bare kanskje, ville forhindre den aller verste mobbingen og ekskluderingen av nevrodiverse fra skole, arbeidsliv og samfunnsliv. Kanskje.

Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

Jeg ønsker meg aksept og tilrettelegging, blant annet. Og offentlig debatt om dette.

Det er det mange flere enn meg som gjør, ønsker seg aksept og tilrettelegging, og aller viktigst og høyest prioritert bør det nok være, ville jeg da synes, med tilrettelegging og aksept for barn, ungdommer og unge voksne som er nevrodiverse.

Her underskriftskampanje i den anledning:

https://www.underskrift.no/vis/7651/

Og her som så og si alltid, med mine innlegg, en sang. Denne gang Aquarius, fra musikalen Hair:

Selv er jeg født i samme år som denne musikalen Hair kom, i 1967.