Snipp, snapp, snute, du er ute.

Noen ganger kommer man over noe artig noe, når man googler etter noe helt annet. Så her en mulig forklaring på en av våre barneregler, i hht dette jeg da fant, så stammer regla fra ca. 900-tallet, og altså vikingtida i Norge, og omhandler leidangen, et forsvarsverk av båter når det kom fiender som man måtte forsvare Norge og kystlinja imot. Elle melle deg fortelle, det betyr å tenne ild på vetene (vardene) som da altså varsler om fiendtlige skip i sikte. Skipet går, ut i år, betyr at forsvarsskipene setter ut av havn. Det var bruk av årer på skipene, og man satt da rygg i rand, to i spann. Og snipp, snapp, snute, det er et år på en primstav, antakeligvis. Sånn at det betød, da, antakeligvis, at man da var ute på leidangen i ett år, hvis man altså ble valgt ut til å måtte være med.

Akkurat den aksjonsformen, å tenne varder, husker jeg også var brukt mot GAT og den avtalen der, i 1994 eller 95 eller deromkring, nå WTO, og enslags forløper til det med TISA/TTIP. Da ble det tent varder, husker jeg. 🙂 

Wikispaces Barnesanger.

Se også: Knut Nærum: artikkel i dagbladet om TISA/TTIP

 

 

Reklamer
Fremhevet

Fordi du fortjener det?

Hender det du syns at ting tilter? Jeg syns det. Si at du kommer på besøk hos en venn som du ikke har sett på endel år. Midt på veggen hans, der henger det et bilde. Ett bittelite bilde på en kjempesvær vegg. På toppen av alt henger bildet skjevt. Det tilter. Eller du sitter på en restaurant og ser rett på et landskapsmaleri, der kunstneren ikke har malt inn skygger under trærne. Da tilter både det og jeg, nærmest….alvorlig talt, har man ikke sett at det er skygger under trær? Hvor skal en stakkar finne skygge for sola foruten skyggene under trærne, liksom……

Eller noen har laget en dekorasjon, og det er overvekt av blomster på den ene siden, og så og si intet på den andre siden. Det tilter. Og slik er det jammen med verden vår, også, den tilter, siden 1% av jordas befolkning besitter 99% av ressursene, og så syns endel at det fortjener den ene prosenten å ha, også. Her om dagen skrev jeg det rett ut, til en innvandringskritisk herremann som ville ha det til at asylsøkere var kriminelle, at hva er det som gjør at nettopp du syns du fortjener å bo her? For meg så tilter det. Gjør det det for deg, så er vi nok enige om at jorda tilter, den og. Vi har visst malt oss inn i et hjørne, alle mann alle, nå når klimaet er blitt som det er blitt. Men fortsatt god advent, alle sammen i vår tiltende verden.  

 

The emperors new clothes rap

Fremhevet

Spurvehjertet

Et spurvehjerte bever. I frost og vind, fryser. Skjelver. Skjørt, sart, og stille bankende i en spurvekropp. Kroppen min kan neppe liknes med noen spurv, men hjertet mitt kan kanskje. Litt for skjørt for verden. Så det er tryggest inne. Innendørs, utenfor rekkevidden av kikkende, kanskje dømmende, blikk. I utenforskapet innendørs. Jeg tror det finnes mange spurvehjerter her i verden. Hvis kropper ikke har altfor spisse albuer til å komme seg ut, opp og fram. Mange spurvehjertebarn av menneskearten.

Det er vanskelig å plassere asperger syndrom (AST) noe steds hen. Det er psykisk, det er funksjonshemmende, men det er ikke en psykisk funksjonshemming, idet intelligensen for øvrig er normal. Sånn at man er utenfor alt og alle, liksom, det finnes ingen boks man egentlig passer inn i. Normal, men allikevel ikke helt. Utenfor alle maler, liksom. Både veldig A4, såpass A4 at det blir en sta form for A4, men allikevel slett ikke A4. Søkende, og alltid spørrende.

Men er man så en spurv, da, med spurvehjertet sitt, så er man allikevel fullt menneskelig.

Som barn identifiserte jeg meg bittelittegrann med tullingen, jeg så noen få likhetstrekk, men allikevel ble det ikke helt sånn det var, heller. Langtderifra. Så jeg undret meg. En annen med asperger, han skrev en gang, på en autismeside her på internett, at som barn undret seg han over hvordan det kunne ha seg slik at alle mennesker var redd alle andre mennesker. Hva var vitsen med å ha skapt mennesket slik, liksom? Men senere så oppdaget han kanskje at slik var ikke alle mennesker, ikke alle var redd alle? Eller er det sånn, at alle er redd alle, men at noen bare behersker det bedre enn andre? Sånne spørsmål kan man ha.

Men Tullingen er ei fin vise, en av de som Alf Prøysen samlet i et norsk ukeblad, under en spalte som het noe sånt noe som Gamle viser.

 

Se også: Tillit og sårbarhet. Og spurven.  Og Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

 

Fremhevet

Om borgerkrig for å dele ut fredsprisen, Carl I. Hagen, gamle ord med nytt innhold og sånt noe.

I andre land har de borgerkriger og sånt noe, her i Oladunklandet bakvendtlandet, annerledeslandet som ikke liker annerledeshet, Annerledeslandet liker ikke annerledeshet snur vi bakvendt på ordene, krangler om hvem som kan dele ut fredspris, og konkurrerer om hvem som kan være mest bakstreversk eller ta oss lengst bak i tid; Høyresiden med 1800 tallets «nymotens» syn på arbeidsliv, bare littegrann oppdatert til dagens standarder, eller 1900 tallets arbeiderkamp (skjønt jeg har ikke sett så mye av den i det siste, egentlig, når jeg tenker meg om…..og hva er en arbeider i dagens Norge?…) Ordet reaksjonært har liksom fått nytt innhold, det, for heromdagen betyr det alt til venstre for FrP?…?….Det er ikke det eneste ordet som har fått nytt innhold, noe har fått nytt innhold, andre ting har fått motsatt betydning av hva det nå en gang var. Sånn som motstandsbevegelse Om at den nordiske motstandsbevelsen er blitt forbudt i Finland, fra Radikal portal.no, navnene på alle reformene etc etc. 😛  og bærekraft.

Et dikt om bærekraft Men sånn går nå dagan….. Her en video med Ole Paus sin «hyllest» av Carl I.

 

Om nyord og sånt noe har jeg tidligere skrevet eget innlegg: Ordbruk, NPM og valg i september.

Selv er jeg en sofagris, uføretrygdet, og bekymrer meg stadig vekk om hvilke holdninger, om noen, noen eventuelt har til meg, innehaver av diagnosene generalisert angstlidelse (en bekymringsangst), Asperger syndrom (høytfungerende autisme eller AST), høyt blodtrykk, polykondritt og litt reumatisme ellers, også. Om polykondritt her:

Polykondritt

Og Helene i Aspergerinformator, hun skrev i sin tid en anmeldelse av ordbok for underklassen. Biomasse.  Selv har jeg skrevet om Glede i tilværelsen og om byråkratikamp Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev 

Og i dag har Helene Larsen skrevet om dette som gjør oss til mennesker, her: Dette som gjør oss til mennesker 

Selv regner jeg meg som kristen, og finner trøst i mye og mangt, som jeg husker fra bibelen. Alf Prøysen har skrevet om det å være en arbeider, i Jørgen hattemaker, sunget av Erik bye

og Ole Paus skrev om en sofa fra Ikea, og det passer bra, for selv har jeg nettopp det, en sofa fra Ikea.

Så her et bilde av sofakroken min. Nå kan jula komme, var min mors reaksjon på rødtrekket på sofaen. 🙂 Og gleder meg over at julegavene er kjøpt inn, kaker er bakt, og selv koser jeg meg med en kaffekopp mens jeg skriver dette. Ha en nydelig advent, alle sammen. 🙂 ❤

20171206_144826

 

Fremhevet

Signaleffekten og søppelet.

Jeg blir oppgitt av alt det hatet som er ute blant folk. Men sånn må det kanskje bli, når man har folk i regjering som benytter splitt og hersk-teknikker så det holder, noe av dette kommer ovenfra og nedover, det. Det signaliserer at det er legitimt å tråkke nedover, uansett på hvilken måte man gjør det, enten overfor flyktninger, eller overfor barn, eller overfor begge deler, og da skiller jeg ikke på hvilkes barn det gjelder. Barn er barn. Og folk er folk.

Søppel i julegave til barn

Men litt mer oppløftende er da denne visa her:

 

Matteus 35-40: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

 

Og Erik Bye i sin tolkning av Jørgen hattemaker (Alf Prøysen).

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille.

Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,
je sug på harde skorper og kæille det for mat.
Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,
je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,
da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.
Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,

Og sola skinn på meg
så skuggen fell på deg,
men graset er grønt for æille.

Alf Prøysen sang ikke bare om solskinnsdager, han sang også om løgn, svik og mangel på kjærlighet. Men i alt som han skrev, syns jeg kjærligheten stråler igjennom allikevel. Et lite kjærtegn kan bety så mye.

Et lite kjærtegn, av Alf Prøysen

Fremhevet

Tillit, sårbarhet, statistikk og forskning.

Noen ganger lurer jeg på hvem som vil ha uføre og trygdede på lag med seg. Vel kan det være at man har bruk for oss i valgtider, stemmene kommer godt med, de. Når valget er over, og stemmene er telt opp, så har man ikke behov for oss lenger. Da kan vi gå tilbake til våre mange hverdager, som for noen av oss kan medføre lite penger til salt og spiker i suppa. Selv skal jeg ikke klage, selv om trygdeutbetalingen min vaker litt opp og ned rundt den norske fattigdomsgrensa, alt ettersom hva slags ordninger politikerne velger å prioritere. Fordi jeg vet det finnes de som mottar beløp som plasserer dem godt under den fattigdomsgrensa.

Strengere krav fra NAV kan svekke tilliten til velferdsstaten Norges forskningsråd  seniorrådgiver Siv Haugan

10409447_10152753717218830_5343626721668510689_n

Denne tegningen over her med spaden, teksten der stemmer ikke, fordi en spade, det regnes ikke som noe hjelpemiddel, siden spader er i allmenn eie blant befolkningen. Det er det som da vil stå i et avslag fra NAV hjelpemiddelsentral.

10628466_660448594072966_5790876552124782300_n

Det er ikke bare høyresiden jeg er skeptisk til, her, også venstresiden undrer jeg meg over, hvorfor de ikke går sterkere ut mot splitt og hersk-teknikkene som høyresiden benytter seg av. Er de såre fornøyde med å miste velgere, eller kunne man se for seg at de kjempet hardere for å oppnå tillit? Først og fremst i fht innvandring, som blir brukt for det det er verdt imot mennesker som mottar velferdsordninger. Trusselen er tydelig formulert fra høyresiden: Innvandrere vil føre til mindre velferd. Og fra venstresiden så er det, om ikke tyst, så savner jeg at man kunne virke mer samlende, der høyresiden virker splittende.

Og 11. desember skal det altså etter planen tikke inn en ny rapport fra SSB om kriminalitet og innvandring på Sylvi Listhaug sitt kontor.

FrP hadde lenge vært i harnisk over hvorfor man ikke hadde fått bestilt en slik rapport fra SSB, og dette ble løst av at Sylvi bestilte rapporten til eget departement, justisdepartementet. Sånn at dette har visst staten råd til, mener enkelte politikere da, mens rettshjelpsordningen for eks antall svakerestilte i samfunnet, den er det kuttet i.

Selv husker jeg, med gru, fra et dokumentarprogram om Nazi-Tyskland, en beregningsmodell som ble fremstilt for elever i den tyske skole, og som de måtte lære seg, hvor hver enkelt elev ble kostnadsberegnet. Den laveste kostnaden var det de flinkeste elevene som sto for.

En slik rapport om kriminalitet og innvandring, den modellen representerer dessuten et teknisk problem, syns jeg, ut i fra sosioøkonomisk tenkning, såvidt den ikke samtidig tar i betraktning i hvilken grad den enkeltes bakgrunn har innvirkning på hvilke valg man tar her i livet.

Den samme innvendingen kan brukes overfor en rapport av angående statens kostnader ved innvandring. Det kommer an på hvilke muligheter den enkelte hadde og har her i livet, og det er en samfunnsoppgave å skaffe til veie de mulighetene. Ikke finregne over mye den enkelte i utgangspunktet koster. For alle mennesker bør ha like muligheter her i livet. Slik funker ikke verden, men jeg skulle ønske den gjorde det.

Jeg sverger til tankegangen bak ballongvisa, jeg, så her er den:

 

Selv koster jeg også endel, og den sammenhengen er det også ei anna ei med asperger som har skrevet blogginnlegg om, dette her: Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Selv har jeg tidligere skrevet disse innleggene her:

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Tillit og sårbarhet. Og spurven.

11951172_10204020350864083_9138652441678966117_n

Hvordan er din dag i dag? Min er ikke så aller verst, men jeg sliter litt med å fylle dagene med noe vettugt noe. Og innimellom er jeg svimmel og med sykdomsfølelse i kroppen, jeg har en betennelse gående i kroppen på daglig basis, som skyldes en av mine diagnoser, polykondritt (en autoimmun sykdom). Jeg sover endel på dagtid. Det er litt opp og ned hvor godt jeg greier å sove nattestider.

Men, en dag er vi alle statistikk. Inntil da, ha en så god dag som du får til!  ❤

23472328_1747682645534852_2914843528669837345_n

Tegnet av: ukjent.

Fremhevet

Tillit og sårbarhet. Og spurven.

Jeg har, så lenge jeg har hatt asperger diagnosen, som jeg fikk i alder av 35 år, som konklusjonen etter at jeg gjennomgikk full nevropsykologisk utredning, reagert sårt på hvorvidt jeg er krenkbar, som muligens er del av «asperger-symptomene». Fordi jeg har oppfattet det som bagatellisering av følelsene mine når jeg altså blir krenket eller som jeg selv ønsker å uttrykke det: Såret. Men vet at jeg blir lett såret. Og er intens. Og omstendelig. Men hva så, liksom? Man får «væra som en er, når en itte vart som en sku….» Hvorvidt vi er «like inni, både jeg og både du», det kan nok diskuteres.

Slår fremdeles et slag for nevrodiversitet, at alle bør få lov til å være akkurat sånn som man er, med eventuell sårbarhet og det hele.

Nevrodiversitet nå! Av Thomas Owren, vernepleier

I USA,  der har Donald Trump støttet opp om den feilaktigheten at vaksiner skaper autisme, noe det ikke finnes noen som helst vitenskapelige bevis for. Man kan sannsynligvis alltid stole på at Trump støtter alt som er gæernt, med andre ord. Det finnes heller ingen autismeepidemi, vi er sannsynligvis så mange, i andel av befolkningen, som vi alltid har vært. Forskjellen består i at flere av oss blir diagnostiserte, som sannsynligvis gikk udiagnostiserte tidligere.

Jeg ga mitt barn autisme

Å ha tillit til andre, det syns jeg er vanskelig. Ikke fordi jeg ser på andre som liksom «ute etter å ta meg», men fordi jeg ikke stoler på min egen evne til å takle eventuell kritikk som måtte komme min vei. Eller stoler på at jeg oppfatter ting riktig, som kanskje ikke var ment som kritikk, men som jeg tolker dithen.

Jeg har kanskje et hjerte som spurven, jeg, skjørt og ømtålig. Men foreløpig er jeg og andre autister/aspergere ikke utrydningstruet, sånn som småfuglene over hele Europa er for tida, grunnet kulturlandskap og urbanisering.

Øystein Sunde har ikke skrevet om småfuglene som er utrydningstruet, deriblant gjøk, sisik, spurv og stær, men en fugl har han imidlertid skrevet om, boltiten, så her er den: