John Lennon

Working class hero

Power to the people

Imagine

Watching the wheels

Beautiful boy

In my life

Siste dag i John Lennons liv

 

 

Reklamer
Fremhevet

Det var det året det var så bratt -Tro, etikk og humanetikk.

«Her var’e mørkt, sa den blinde merra og stanget øyet i lysbrytern»…. det kan fort bli temperaturer i uante høyder når det gjelder diskusjoner rundt tro, religion, etikk og humanetikk….Og svært bratt også, kan det jo også bli og har blitt, bærer verdenshistorien et visst preg av, i læringskurven for oss mennesker.

Det var det året det var så bratt – Øystein Sunde

Og noen kan jo bli troende til hva som helst, i følge denne sangen her:

Predikantens oppskrift – Per Niklas Rønning

For noen så kan også troen på det humanetiske svaret anta nærmest religiøse dimensjoner, har jeg oppfattet det som.

Men her en link til Humanetisk forbund i Norge.

Og til den norske kirke her, Den norske kirke..

Selv regner jeg meg som kristen, og tror på en kristen, kjærlig gud. Og tar gjerne en rolig diskusjon rundt emnene når som helst, men ønsker at folk fraholder seg fra bruken av manipulative hersketeknikker og andre slags manipulasjonstaktikker, de takler jeg svært dårlig, rent personlig. Og ønsker dermed ikke starte noen 3. verdenskrig fordi jeg har min egen tro, som jeg ønsker å få ha, stort sett ihvertfall, i fred.

 

 

 

 

 

Etiske problemstillinger, tro og tvil rundt det hele, det diskuterer jeg imidlertid gjerne rundt, så fremt man kan forholde seg rolige og saklige i diskusjonen.

Her også en interessant artikkel, vil jeg tro, også for dere, som jeg fant en gang jeg egentlig søkte etter en Alf Prøysen-tekst.

Eidsvaag: Ror_ailler verket.

Og en gang jeg skrev en kronikk, så ble det der linket til, blant annet, Alf Prøysen sin sang om Spelledåsen. Denne her:

Spelledåsen, av Alf Prøysen.

Og kronikken var denne (som jeg ble provosert av arb. ministeren fra FrP, dengang Robert Eriksson, til å få skrevet).

Jeg vil ikke henge som en sur eplekart på arbeidsministerens gren. Radikal portal.no

Jeg møtte også opp på en debatt om dette i Oslo i den sammenhengen der, jeg ble så eitrende sint av å bli misbrukt i fbm. endring i arbeidsmiljøloven. Akkurat som om ikke mennesker med funksjonsnedsettelser egentlig først og fremst trenger både faste, og godt tilrettelagte faste arbeidsplasser, liksom. Samt tilrettelegging i hverdagslivet, og tiltak for å øke livskvalitet; mental og fysisk helse, tilegne oss kulturopplevelser m. mere.

Om tilrettelegging i hverdagslivet har jeg skrevet litt om her:

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Og leter du deg igjennom endel blogginnlegg jeg tidligere har skrevet, så finnes det utfyllende stoff der. Har laget en liste under av blogginnlegg og annet som kanskje kan være av interesse i så måte.

I mitt eget innlegg, i avslutningsreplikken min i den debatten tok jeg utgangspunkt i et dikt av ei som også har en form for autismespekterforstyrrelse, Arinka Linders, jeg sa til slutt i innlegget mitt, og jeg måtte virkelig ta sats for å få sagt det, fordi jeg selv følte at det ble da et selvforherligende utsagn, at

«hvis det ikke blir født et eneste menneske med autisme, så vil verden bruke mye lenger tid på å gå fremover».

For sånn som jeg oppfatter den saken, da, så har alle mennesker autisme, de aller fleste mennesker har bare ikke tilstrekkelig grad av autisme til å få tildelt noen autismespekterdiagnose. Og jeg sa det altså med tanke på at jeg hadde fått med meg denne videoen her:

When God created the autistic child

For i likhet med det som har skjedd nå, da, i fbm. debatt rundt abortloven, og at mennesker med downs blir skjøvet foran i abortdebatten, så ble alle mennesker med funksjonsnedsettelser skjøvet foran, og blir fortsatt skjøvet foran nå også, for å få til endringer i arbeidsmiljøloven (den gang jeg møtte opp, det var i 2015).

Jeg liker virkelig ikke å bli misbrukt!

Og det var det også mange andre som mislikte, for det var mange som møtte opp, da, på Sagene samfunnshus for å stå i den debatten, og jeg holdt eget innlegg der, også, jeg, sint nok som jeg var. Rett forut for at jeg kom med mitt innlegg i debatten, så ble jeg, som den eneste av alle debattdeltakerne tilstede, bedt av debattstyreren om å fatte meg i korthet. Det pleier vanligvis å være vanskelig for meg, noen ganger svært vanskelig, det, å ikke bli for intens, så jeg følte akkurat der og da et blaff av panikk i mitt indre, men jeg gjorde som best jeg fikk til, med å holde innlegget mitt nokså kort, og jeg tror jeg fikk det til sånn noenlunde.

https://www.facebook.com/events/359238707601941/

Møtte da Karin Andersen, SV, og fikk faktisk sneket til meg noen ord med henne, også, etterat hele debatten var ferdig, samt at hun henviste til mitt innlegg i debatten, fordi at der var det sånn, såvidt jeg kan huske, at selve debatten mellom politikerne, LO og Virke, det kom til slutt etter alle de andre debattinnleggene fra salen. 🙂 Var i grunnen stolt av meg selv for å ha greid å møte opp i seg selv, da, men jeg hadde jo med meg en brukerstyrt assistent, heldigvis, dit.

Så hold helst gløden på et gunstig nivå; mellom 10 minusgrader Celsius og 10 plussgrader Celsius kan være passe?

På min gradestokk så benevnes det som henholdsvis kæillvøli, grælint, linnvær, uggint eller lonkint.

20170710_092051

 

Se også:

Mor til eit annerledesborn: – Ja, eg er irritert no! – KARETHE HOFT SOLSTAD – VG

Se også gjerne:

Mellom himmel og helvete

Eposten som på «mystifistisk» vis ble borte.

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Hjelp til hjelp.no : Annerledeshetssyndromet og samfunnet

Link til Aftenposten, om et terrortiår.

Et lite kjætegn tel hæin Alf – Maj Britt Andersen

Og en hyllest til Alf, her: Alf – Erik Bye

 

PS: Dersom noen av linkene her etterhvert blir utdaterte, kan du forsøke å søke etter dem på nytt, eksempelvis via google.no

#bildetenkeren

#thepicturethinker

Fremhevet

Eposten som på «mystifistisk» vis ble borte.

Enda en god grunn til ikke å overlesse epost-kontoene med alskens spam, som man så må lete seg iherdig igjennom for å finne de viktigste meldingene….. :

Hareide_krf_ber-fylkeslagene gjenspeile meningene lokalt.

Tidligere på bloggen min så har jeg en gang skrevet et innlegg om det med fødsler, og hvordan en spesifikk fødsel muligens også da gjorde at vi etterhvert, i verdenshistorien, endte opp med både verdenskrig 1 og 2. Har lagt inn en ny link der i dag.

Og nå, da, så har manglende epostlesing skaffet oss denne evinnelige abortdebatten på ny, samt kan potensielt medføre at KrF bryter valgløftet sitt om ikke å gå inn i noen regjering sammen med FrP.

Skummelt hvor lite som skal til. …….

Her er det tidligere blogginnlegget mitt:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

 

REM – losing my religion

Fremhevet

Søndagstanker om veivalg og verdier

Under det første innlegget om og etter veivalget i KrF den annen i ellevte, på Olaug Vervik Bollestad sin facebookside, falt den aller første kommentaren slik:

«Kameler må børstes godt, deles opp i mindre biter og svelges med hårene».

Og den aller første kamelen som Kjell Ingolf Ropstad følte han skulle og måtte svelge, den var om abortlovens paragraf 2 C, idet han uttalte seg om at KrF ikke har noen ufravikelige krav, her:

NrK – nyheter 2. november 2018 kl. 22.53

Jeg tar den uttalelsen til etterretning, det gjør sikkert også hans fremtidige regjeringskollegaer. Det ser ut for meg som om han har gitt opp allerede i utgangspunktet. Selv vet jeg ikke helt hva som er riktig og viktigst, det finnes vanskelige avveininger her, syns jeg, i den ene og den andre retning. Selvbestemmelsesretten som kvinner har til å bestemme over egen kropp er svært viktig. Man kan også argumentere for at barnets rett til å bli født og ikke bli utsortert på grunn av barnets egenskaper også er svært viktig.

Men føler for å trekke fram et bibelsitat:

Salmene 8: 4-10 i min bibel:

20181104_094236

Se også:

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

og

Om verdiene på anbud.

Og ellers så er det en sang fra min barndom her:

Liten ekorn satt

 

Ha en god søndag.

Fremhevet

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Så var det det med veivalg, da….. har gløttet litt på sendingene fra landsmøtet i KrF. Og fant ut at jeg nå skal slå et slag for fremmedheten fremfor konformiteten. Når skal det bli plass for oss med litt egenart i hjernene, og da mener jeg ALLE med annerledes hjerner?
Mennesker med downs og psykisk utviklingshemming, oss med autismespekterforstyrrelser, enten det nå er såkalt lavtfungerende eller høytfungerende, og andre igjen som hverken har det ene eller andre, men som sorterer innunder begrepet annerledeshjerner uansett.
Og jeg mener da levende mennesker, ikke aborterte fostre.
Ligg unna abortloven, det er kvinnens selvbestemmelsesrett som må råde her! Mener ihvertfall jeg. Kvinnens livmor, kvinnens valg!

Stempelet.

1 – En – måned etterat jeg hadde fått asperger syndrom-diagnosen, som 35-åring (er nå 51 år gammel), opplevde jeg mitt første møte med en lege som tydeligvis ikke skjønte seg på noe som helst, ihvertfall ikke når det ville vært lurest, og når han skulle og burde ha ligget unna å kommentere noe som helst.
Hvis han hadde hatt mitt beste for øye, ihvertfall. Dette var i forbindelse med et attføringsopplegg på en attføringsinstitusjon, så dette var altså ikke fastlegen min, men en institusjonslege der, ved den private attføringsinstitusjonen.
Først satte han spørsmålstegn ved om asperger diagnosen min var riktig diagnose, en diagnose som en nevropsykolog hadde kommet frem til etterat jeg hadde gjennomgått full nevropsykologisk utredning. Men det trenges spesialkompetanse for å kunne stille autismespekterdiagnoser.
Han drev og gaulet og pratet, allikevel, da, om kromosomer, nærmere bestemt fragilt x-kromosom,….. det finnes nemlig de som har den varianten av autisme, også, men da er det jo en psykisk utviklingshemming der….

Forvirring

Så det eneste han oppnådde, var å forvirre meg.
Og jeg sendte ham et 3 siders langt brev der jeg protesterte iherdig på den måten å behandle meg som menneske, å forvirre meg på den måten. Jeg tror ikke han vet hvor stor skade han gjorde, heller, for det var da jeg følte, først, at jeg måtte sette meg grundigere inn i hva asperger syndrom egentlig innebar. Og gå på identitetssøk.
Og jeg fikk heller aldri noen unnskyldning fra ham, feigingen! Og ja, jeg kaller ham virkelig en feiging, som sannsynligvis, ihvertfall, satte karrieren sin, og det å unnslippe pasientklager, høyere enn pasienten’s mentale helse! Jeg hadde nemlig tatt imot en slik unnskyldning, jeg, og jeg ville ikke gått videre med noen klage, heller, fordi at å være og opptre idiotisk, det kan vi jo alle gjøre og være fra tid til annen.
Men, jeg oppnådde ihvertfall det, at etterat jeg hadde sendt ham det brevet, så hørte jeg ikke et knyst mer om fragilt x-syndrom fra ham, ihvertfall… mulig han oppdaget, da, at noen psykisk utviklingshemming har jeg ikke, pga måten jeg altså greier, faktisk, å uttrykke meg skriftlig.
Men at jeg altså må ha blitt oppfattet som psykisk utviklingshemmet av den legen, det syns jeg jo også er rart, rent muntlig sett? Virker jeg altså så lite smart, liksom, muntlig sett?…. Og det er jo ikke noe galt i å være psyk. utviklingshemmet, da, må jeg også si, hvis det altså er det man er! Bare for å ha presisert det svært nøye!

Kuren

Det finnes i grunnen lite forskning på autismefeltet, det er ikke det mest populære forskningsfeltet som finnes, men der det finnes forskning, så har det også blitt forsket på det med å finne et genetisk svar. Og med et genetisk svar, så kan det kanskje, i fremtiden, finnes måter å kurere autisme, enten ved abort, eller ved å faktisk kurere det genetiske.
Spørsmålet er om man bør gå den veien. Hvis man kan kurere mennesker med downs, og hvis man kan kurere mennesker med autismespekterforstyrrelser, er det noe man bør gjøre, eller bør man la naturen være sånn som den nå engang er? Hva syns dere, bør man virkelig gjøre verden enda mer strømlinjeformet, eller bør man kunne gå for mangfold? Det finnes gode grunner til å ville kurere, og det finnes også gode grunner til å la være.
Selv lurer jeg. Hvis jeg hadde blitt presentert en pille for å kunne bli såkalt normal over natta, ville jeg tatt den, eller ville jeg latt være? Jeg vet sannelig ikke. Men jeg tror ikke det. Jeg ville vært for redd for hva jeg i så fall ville miste, tror jeg.

Noen av mine malerier. Noen egne malerier.

Politikk, samfunn og verdier

Men hva veivalg angår, så vet jeg ikke om borgerlig side gir oss med annerledeshjerner noen flere muligheter, egentlig så har jeg gitt opp hele fargepaletten der. For dere gjør det vanskeligere for oss med politikken deres, og dere har visst bestemt dere for at hvis man ikke helt passer inn, og er utsortert, så skal man også være fattig, og bli straffet økonomisk for å være annerledes og tilhørende utenforskapet. Og det gjøres vanskelig i forhold til byråkratiet med hjelpeordninger.

Og det gjelder visst begge leire, men borgerlig side vel noe mer enn venstresiden, det har jeg nemlig merket på lommeboka mi. Her også litt om hva slags vansker som man kan ha, og der syns jeg denne artikkelen om jenter med asperger syndrom er rimelig god.:

Usynlig sosialt handikapp – Nils Kaland

Og om slitenhet, en forklaringsmodell her, over hvordan hjernen fungerer:

Forklaringsmodell – hjernen

Fremhevet

Tro, tvil og politikk

Jeg tror vel ikke det er noen hemmelighet at jeg regner meg som kristen, med all den tro og tvil som hører dertil. Jeg sliter allikevel ikke ned dørstokken i kirka, jeg syns faktisk det finnes bedre måter å bruke tida mi, og hver gang jeg allikevel har trådt gjennom det som tidligere var et våpenkammer, gangen i kirka, inn i kirkerommet, inn i båten, og satt meg for å høre på, så har jeg for det meste syntes det har vært bortkastet tidsbruk. Og står i langt større fare enn ellers for å sovne.

Og jeg syns ikke det er så farlig, heller, om man banner litt i tide og utide. Og syns det er lovlig å bruke eget vett, jeg tror Gud liker det, faktisk, for hverken Gud eller Jesus var særlig begeistret for fariseere. Og de har det vært mange av, i kirkens historie. Fariseere og skriftlærde, de som har sett på ordenes kraft i bokstavelig betydning, og til og med de som har brukt kirken for å få makt, de som innførte kristendommen her til lands med sverd, slag og øks Kristendommens_historie_i_Norge- Norsk leksikon , og de som satte i gang korstogene. Korstog – Norsk leksikon

De som hverken har brydd seg særlig om bibelens ord eller helheten i hva bibelen sier om barmhjertighet, om fattigdom og rikdom, om nestekjærlighet, ei heller om ikke å dømme.

Noen i FrP og på den høyreekstreme siden, de etterlyser visst en nyversjon av korstogene…. Og her et svar til Sylvi hva angår om hun selv er velkommen i kirka. Sylvi burde vel vite at ingen er feilfrie, og at den som er skyldfri kan kaste den første sten. Men Sylvi kan ikke, og bør ikke, forsøke å hindre biskopene og prestene i å forkynne hva som faktisk står i bibelen.

Og der står det blant annet at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike ( Lukas 18:25). Det står ikke at det er umulig, men jeg tror at milliardærene her til lands har litt tungt for å ta til seg den teksten, akkurat som Sylvi og andre kan ha litt tungt for å ta til seg andre deler av bibeltekstene.

Så her en reaksjon fra en prost til Sylvi:

Kirken-ratner-ikke-pa-rot- Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker, Oslo

Kristendommen i Norge ble innført med slag, sverd og øks.

Ta kristendommen, sa de, eller mist et lem eller dø. Sånn at i mange, mange årtier etterat kristendommen ble innført, satt vikingene i kirkene og ristet runer, enten som protest mot kirkens makt, eller fordi man ikke turde annet, kanskje. Hva om Odin avbildet på kirkedøra allikevel kom seg inn i kirka? Her lukter det kristenmanns blod og bein, den setningen har vel mange av oss fått med oss fra folkeeventyret her: Folkeeventyr – Eventyret om de tre kongsdøtre i berget det blå

Kanskje Sylvi lukter kristenmanns blod her om dagen….?…..jeg syns ihvertfall hun muligens er litt trollaktig av seg…..Kommer ikke til å stille i kø for å kjøpe den boka hennes, ihvertfall….. Så ok, det var vel prekenen for i dag, det da (skulle jeg blitt prest, montro) ?  Troll sprekker ihvertfall i sola, det gjelder nok nettroll, også, det. Og Sylvi’s ord?…  Folkeeventyret om Herreper

040

Liten ekorn satt

Vandringsvise – tekst av Einar Skjæraasen, melodi Finn Ludt, Sunget av Erik Bye

Våre små søsken av Inger Hagerup

Kirken den er et gammelt hus – sunget av Erling Krogh i 1927

Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

Fremhevet

Om verdiene på anbud.

Så var det dette med verdier, da, og hvor støtt man står. I et meningsinnlegg om saken, skriver Hege Ulstein om Annen i ellevte, som jo både er et kristent substistutt for å kunne banne, selv i kirka, og datoen på dagen som KrF skal beslutte hvilken politisk retning KrF heretter skal følge.

og Sven Egil Omdal, som tidligere har skrevet om Sylvi Listhaug’s korsbruk, han har i et meningsinnlegg
tatt for seg Tord Foleson, som Per Sivle har skrevet et dikt om, det er fra 1901, og her er det diktet:

(Dikt, 1901)

Av Per Sivle

 

Tord Foleson

 

 

Dei stod paa Stiklestad,

fylka til Strid,

den gamla og so

den nya Tid,

det, som skulde veksa,

mod det, som skulde siga,

det, som skulde falla,

mot det, som skulde stiga.

 

 

So drog dei Sverdi

i sama Stund,

den bjarte Kong Olav

og den graa Tore Hund.

Og Hærropet dunde,

so Jordi ho dirra,

og Spjoti dei suste,

og Pilarne svirra.

 

 

 

Men so er det sagt,

at ein gasta Kar,

Tord Foleson, Merket

hans Olav bar.

Og denne Tord Merkesmann,

honom me minnast,

solenge i Noreg

Merkesmenn finnast.

 

 

Daa Tord han kjende,

han Banasaar fekk,

der fram i Striden

med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi,

so hardt han kunde,

i Bakken ned,

fyrr han seig innunde.

 

 

Og gamla Soga,

ho segjer so,

at Tord han stupa,

men Merket det stod.

Og soleis maa enno

Mannen gjera,

skal Framgongs-Merke

i Noreg han bera.

 

 

Mannen kan siga,

men Merket det maa

i Noreg si Jord

som paa Stiklestad staa.

Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.

 

Men det var altså det med verdier. Politikerintegriteten, virker det som for meg, er lagt ut på anbud for tida. Her også en reaksjon på den saken, av det mer sarkastiske slaget:
Selv føler jeg meg litt mer pragmatisk innstilt om dagen. For hva betyr det å ikke bli utsortert, og hva betyr for eksempel kampen om retten til å bli født, dersom man ikke også samtidig skal kunne leve et liv med så god livskvalitet som mulig, med de utfordringer en hvilken som helst funksjonsnedsettelse innebærer? Selv har jeg i sin tid skrevet et leserinnlegg om dette på Hjelp til Hjelp.no, denne, om autisme:
Norge har ikke underskrevet og ratifisert tilleggsprotokollene til ØSK (menneskerettighetserklæringen for sosiale og kulturelle rettigheter), barnekonvensjonen, og ei heller til den konvensjonen som angår menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse.
Argumentene brukt for å ikke ratifisere sistnevnte tilleggsprotokoll går dels på at man ikke ønsker å tilpasse norsk regelverk (derunder blant annet vergemålslovgivningen) til FN sin menneskerettighetsstandard. Samt at man ikke godkjenner den komiteen i FN som da eventuelt ville behandlet disse klagene.Så dermed ønsker man da heller ikke å gi klageadgang inn til FN. Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen har i sin tid skrevet en kronikk om akkurat disse tingene, der hun spesielt har tatt for seg litt om utviklingshemmede sine rettigheter, og hvor arrogant norske politikere opptrer utenlands.
Selv føler jeg ihvertfall at politikerforakten stiger til nye høyder her om dagen.
I påvente av KrF sin beslutning den annen i ellevte dette år.
Med ønske om at du har en god dag! ❤

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

-Bob Dylan