Av Hanne-Kari Havik. Min blogg om alt mulig menneskelig rettet som det faller meg inn å skrive om eller referere til. Det jeg skriver er rettet mot mine interesser, hovedsakelig. Jeg er opptatt av menneskerettigheter, kultur, musikk, kunst, litteratur, dikt, nyheter, politikk og alt som er relatert til autisme. https://hannekarisblogg.net/
Jeg våger meg litt utpå med å tippe at dersom det hadde vært 75 hvitsnipper som hadde blitt utsatt for justismord, og 2400 hvitsnipper som hadde fått feilberegnet skatten sin og bedt om å betale tilbake på feilaktig lovgrunnlag, så ville regjeringa allerede vært felt! Så ja, #klassejus og dessuten, hva med konseptet, altså, om lik #menneskeverdi ?
NAV-skandalen viser vel, hvis jeg har skjønt det riktig, at om man har en døende søster i Washington, så må man fremdeles be om lov av NAV til å besøke henne (inkludert å stå flere dager i telefonen for å forsøke å få tak i saksbehandler hos NAV), dersom man går på sykepenger, pleiepenger, eller har arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Og går besøket da ut over aktivitetsplanen man har, så får man kanskje uansett ikke lov til dette, uavhengig av om dette er innenfor EØS-landene, reise til og opphold i USA eller i andre land.
Og har man uføretrygd som ung ufør kan man ikke besøke henne, sammenhengende, i mer enn 6 måneder om gangen innenfor EØS områdene eller utenfor EØS-, uten å miste ung ufør-tillegget. Det har man etter min erfaring neppe økonomisk frihet nok til å gjøre, dersom dette ung ufør-tillegget da blir tatt vekk permanent.
Spørsmålet mitt blir da om norsk lovverk følger menneskerettighetserklæringene, som vi som nasjon altså også (i tillegg til EØS-avtalen) har forpliktet oss til å følge. Og på stortinget og i regjeringa har man jo i alle år vist uvilje mot å ville skrive inn CRPD i norsk lov!
Men norsk demokrati og selvstyre er ikke nødvendigvis?, allikevel, til hinder for å skrive fornuftige lover og regler, da…? Og å gi ressurser nok til NAV for å gjøre det litt enklere å få tak i NAV-saksbehandleren sin? Og man følger heller ikke CRPD (menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser) her i landet, selv om man har forpliktet seg til det, bare se på vergemålsloven, blant annet.
FNs menneskerettighetskomite har i mange år allerede kritisert oss for ikke å skrive om vergemålsloven til å bli en lov om beslutningsstøtte. Det å være for eksempel voksen utviklingshemmet er jo ikke ensbetydende med å være umyndig, men i Norge kan det være det. Og hvis jeg altså var utviklingshemmet, så ville jeg kanskje ikke engang fått lov til å besøke en døende søster HER, uavhengig av lengden på besøket, og det selv om den døende søsteren befant seg i samme by eller bygd som meg… sånn apropo.
For her har visst vergen all makt til å sånn bestemme det. Litt avhengig av i hvilken kommune jeg da måtte bo og befinne meg. Verstingen her er visstnok, i følge NFU, Innlandet fylkeskommune. Noe FN altså kritiserer oss rettelig for.
Her fra NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede):
Og har man bruk for praktisk bistand, så må man jo kanskje ha med seg assistent på det besøket til USA, og da må man ha spart opp nok penger, og ikke minst assistent-timer, til at det skal kunne la seg gjennomføre å få besøkt den søsteren… Her litt om kommunal feilberegning av egenandeler for praktisk bistand til hjemmeboende voksne barn:
Hva er mekanismene bak at så mange hvite middelaldrende menn misliker Greta Thunberg, montro? Er det noe slags mønster der som kanskje jeg også bør bli obs på, liksom, siden jeg også har asperger?… Hvis det har noe med den saken å gjøre? Her i hvert fall Tony Attwood, en av verdens mest anerkjente eksperter på asperger syndrom, om nettopp Greta Thunberg.
Tony Attwood: «Autisme er en annen form for persepsjon, tenkning, læring og å forholde seg til andre mennesker, men det er IKKE en psykisk lidelse/sykdom.»
på engelsk her: «Autism is a different form of perception, thinking, learning and relating, but it is NOT a mental illness» – Tony Attwood.
En del ganger føler jeg nemlig at jeg blir misforstått med vilje, og folk kjører bulldoser over meg, antakeligvis litt selvforskyldt, muligens, fordi jeg har blitt konfronterende eller utålmodig, kanskje litt av en dampveivals selv, når jeg egentlig bare ønsket å bringe noe opp til debatt. Og jeg blir defensiv og trekker meg da inn i skallet mitt igjen. Som sneglen.
Det er muligens ikke verdt å gruble alt for mye på, det der, men stusse litt kan man jo, da, og jeg greier ikke å unngå å bli såret av det, heller. Noen ganger dypt såret.
Det menneskelige eksperiment skal ikke være enkelt, og det eneste sikre er at ingen lever evig. Selv om man kan drømme om det. Skjønt drømme, det ville vel høyst sannsynligvis vært et mareritt av dimensjoner, det.
Ut i fra statistisk beregning skal visstnok ca. 1% av verdensbefolkningen tilhøre autismeminoriteten (forsiktig estimat, noen antyder også så mye som 1 av 80), men prosenttallet 1 er tatt fra Autismeforeningen i Norge.
Jeg er litt i tvil for tida… skal jeg være glad eller bestyrtet over at statsministeren skal gjennomgå alle departementer med lys og lykte for å finne ut om Norge holder seg innenfor EØS-reglene, montro?… Jeg er ikke glad i EØS-avtalen i utgangspunktet, for det truer selvstyret her til lands.
EØS-avtalen rokker ved alt dette, idet det er EØS-reglene som står over norske lover og regler i de tilfeller der disse reglene kommer i konflikt med hverandre.
Noen ganger kan jo det være bra, hvis EØS-reglene er bedre og mer rettferdige, sånn som i den nylige NAV-skandalen.
Men det trenger jo ikke alltid være tilfelle, at EØS-reglene er bedre enn norske lover og regler, og i mellomtiden forårsaker EØS-frislippet av arbeidskraft over grensene til sosial dumping og billigsalg av norske ressurser. Fri konkurranse vinner fram i anbudskonkurransen, noe som allerede har medført at internasjonale konsern knocker ut lokale bedrifter på pris, selv om kvaliteten på tjenestene eller varene måtte være bedre i andre bedrifter som også har levert inn sine anbud.
Og det er farlig, i Nord-Norge har man jo sett at dette har satt luftambulansetjenesten i fare.
Man har ikke hatt folkeavstemming over EØS-avtalen, så det er fremdeles et åpent spørsmål, om folk vil ha den eller ei, i det vi som befolkning faktisk har sagt nei til EU hele 2 ganger. I 1972 var jeg 5 år og stemte ikke, men i 1994 stemte jeg nei!
At man så har stemt på partier som er for EU, er ikke det samme som at man har stemt for at EØS-avtalen skulle innføres, nødvendigvis.
Jeg mener at dette fremdeles er et uavklart spørsmål.
Jeg er ikke imot ALLE internasjonale overenskomster, jeg ser fram til at menneskerettighetserklæringene og flyktningkonvensjonen kan gjennomgås like nøye som Erna nå vil påse at EØS-avtalen er fulgt.
Og jeg vil at alle menneskerettighetserklæringene skal skrives inn i norsk lov. Samt flyktningkonvensjonen, dersom ikke hele denne er skrevet inn.
Å ta mennesker med funksjonsnedsettelser på alvor er å erkjenne det tap av funksjonsevne mennesker med nedsatt funksjonsevne har, og deretter jobbe, i samfunnet, for å gjøre det tapet så lite vesentlig og betydningsfullt som mulig.
Her to underskriftskampanjer i så måte, en for å skrive CRPD inn i norsk lov, den andre om tilbakeføring av NAV til trygdekontor, aetat og sosialkontor. Hovedårsaken til fattigdom (og utenforskap) verden over, også i Norge, er nedsatte funksjonsevner.
Her fra min egen gruppe med utenforskap; mennesker med ASD og andre former for nevrobiologisk annerledeshet i hjernestrukturen, en hilsen fra Greta Thunberg på autismedagen i år, en jeg kan skrive under hvert ord av.
Og her nok en underskriftskampanje. «Se oss politiker ! Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept» :
Er det flere av dere som har vært borti diskusjoner dere har sett eller selv vært innblandet i, der det er brukt motargumenter som «du er gammeldags», «du har gammeldagse holdninger», eventuelt «du er reaksjonær» etc etc?
Jeg har ikke ofte det, faktisk bare i en eneste diskusjon, tror jeg, for noen dager siden (5-6 dager siden, tror jeg det var). Sett sånne typer argumenter bli benyttet, derimot, har det ofte hendt at jeg har.
Andre varianter kan eksempelvis være å si at noe er bra.
Gjerne også etterfulgt av «Det er svært grovt eller grovt av deg å sammenlikne dette med/påstå at» etterfulgt av ett eller annet.
Vit da at disse dels er himla dårlige argumenter, uansett om de måtte stemme eller ei, for 1)ting som er gammeldagse kan være like bra eller like dårlige som nyvinninger. OG 2)det blir nok svært ofte brukt i stedet for den mer uhøflige varianten sånn som å be deg holde kjeft eller liknende. Og 3) de er ikke logisk eller rasjonelt funderte. Og 4) skal du si at noe er bra, eller grovt/svært grovt, så må du sammenlikne det med ett eller annet for at det skal kunne ses som et logisk argument.
Her, blant annet, også om hersketeknikker ofte benyttet overfor minoriteter:
1. Innta en opphøyet og gjerne belærende posisjon.
2. Blås opp ett eller to utsagn som du forsøker å plukke fra hverandre, og helst latterliggjøre.
3. Overse alt du ikke bryr deg noe særlig om – det vil si alt det hun du angriper så hardt, faktisk var ute etter å formidle.
Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred, står det i diktet og sangen «Til ungdommen». I dag vil jeg utfordre deg/dere på det med menneskeverdet.
Dessverre er det visst ikke sett på som like viktig på ALLE områder, det med å beskytte mennesker mot eventuelle overgrep?
Selv tilhører jeg autismeminoriteten i samfunnet (ca 1% av befolkningen), jeg har asperger syndrom, og er arbeidsufør, jeg har uføretrygd som ung ufør. Men greier ikke å la være å engasjere meg sosialt av den grunn.
Så hva er ditt syn på den type terapi som går innunder ABA eller EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention)? Som også benyttes i Norge.
Her en ekstremvariant av ABA, en type «konverteringsterapi» eller «normaliseringsterapi», en terapimodell (ABA= Applied Behavior Analysis ) som IKKE har vitenskapelig opphav og fundament, i det det faktisk ikke eksisterer noen form for «terapi» mot autisme som er vitenskapelig godkjent, det finnes kun tilretteleggingsmodeller.
Å påstå at man skulle kunne «behandle» autisme, mener jeg er like ufornuftig som å påstå seg å kunne behandle medfødt blindhet. Og så vidt jeg vet, har jeg vitenskapen bak meg i den «meningen». Slik hjernen er skrudd sammen ved ASF/ASD, slik er den bare. Det er ikke det samme som at ikke også autistiske mennesker skal kunne utvikle seg, lære og ha et tilpasset individuelt opplærings-opplegg.
Autistiske mennesker, uavhengig av gradering, har så vidt jeg har skjønt like mye vekstkapasitet, læringskapasitet og læringspotensiale som allistiske (såkalt normale) mennesker, selv om milepælene kanskje ikke alltid ser helt slik ut, og kan inntreffe senere i livet enn hos den øvrige befolkningen.
Hvis EIBI i Norge fungerer som tilrettelegging og tilpasset opplæring av den enkelte, så antar jeg det er bra. Men ikke hvis det hindrer autistisk egenart og egenverdi, i form av at mennesker med autisme skal kunne stimme, og eventuelt vifte med armene, i det hele tatt kunne være seg selve, med den egenart man har.
Hvorfor? Stimming er nyttig for å regulere følelser og håndtere stress. Og selv stimmer jeg også, dog ikke ved å rugge, vifte med hender eller andre veldig åpenbart autistiske måter, mine former for repeterende adferd foregår dels oppi topplokket, ved repetering av skripting, blant annet, og ved å bevege føtter og legger, samt tvinne hår, tvinne fingre, og flippe fingre. Og jeg VET at dette regulerer følelser og er stressregulerende hos meg.
De som hadde noe liv igjen i seg, fikk den resterende gnisten som hadde overlevd grunnskole, eventuelt videregående skole og eventuelt høyere utdanning trøkt ut av seg ved å ha blitt sendt av NAV på arbeidstiltak til kassa på Super’n, kassa på jernvaren, eller andre dårlig tilrettelagte, og altså dårlig spesialtilpassede arbeidsplasser. Lagerarbeid, arkivering o.a. derimot, det tror jeg fint kunne fungert, i hvert fall utrolig mye bedre. Og med gode, individuelt tilpassede arbeidsinstruksjoner, antakeligvis også en god del typer gårdsarbeid, eksempelvis.
Hva skal til? Her en meget god oversikt over både styrker og svakheter som kan finnes, når man har asperger syndrom/autisme:
Dermed har det eksempelvis blitt færre igjen til å finlese og eventuelt tyde eller skrive sammendrag av lange rapporter, sånn som lange anbud, lovtekster, klimarapporter og politiske rapporter fra borgerkrigsområder. Det har muligens oppstått mangelvare i den noenlunde seriøse delen av media på journalister som kan stille kritiske samfunnsspørsmål og dermed hjelpe til med å beskytte enkeltindivider mot maktovergrep. I sikkerhetstjenesten mangler man visstnok IKT eksperter.
Man havner så på uføretrygd etter 3-4 opp til mange års tid, med uførevedtak fra NAV, men fordi man har holdt ut i den allistiske verden så lenge, så får man det ikke beregnet som ung ufør, fordi det sitter en person bak skrivebordet som holder pekefingeren opp i været og forsøker å finne vindretningen for å vurdere om det er en «alvorlig grad» av asperger syndrom vedkommende har?
Å holde ut, det er det høyst sannsynligvis svært mange andre som har gjort, også, med andre tilstander/sykdommer/lyter/skader/ og/eller funksjonsnedsettelse(r) i arbeidslivet ofte, og fordi man har gjort det, så blir man straffet av NAV med ikke å få beregnet AAP eller uføretrygden minst etter ung ufør-paragrafen,selv om man tilfredsstiller kravene til å få innvilget uføretrygd og altså får vedtak, sånn etter hvert, på det. Og selv om det er godt dokumentert at man var arbeidsufør før fylte 26 år.
–Den eller de som skrev og tegnet dette her, har muligens ikke hatt noen søknad inne hos NAV hjelpemiddelsentralen, og dermed fått vite i klartekst i avslaget, at en spade er ikke noe man kan få derfra, for en spade er noe som er i allment eie i befolkningen, og dermed ikke definert som noe hjelpemiddel.
Mer om det med uføretrygd og alvorlighetsgrader her:
Her Snorre Valen med litt kritikk av media i forbindelse med den nylige NAV-skandalen, som elite-Norge muligens/muligens ikke, tror bare omhandler de som trodde de kunne dra til andre EØS-land, og så ble slengt i fengsel og med svære tilbakebetalingskrav:
Us and them
And after all we're only ordinary men
Me, and you
God only knows it's not what we would choose to do
Forward he cried from the rear
And the front rank died
And the General sat, as the lines on the map
Moved from side to side
Black and Blue
And who knows which is which and who is who
Up and Down
And in the end
it's only round and round and round
Haven't you heard it's a battle of words
The poster bearer cried
Listen son, said the man with the gun
There's room for you inside
Down and Out
It can't be helped but there's a lot of it about
With, without
And who'll deny that's what the fightings all about
Get out of the way,
it's a busy day
And I've got things on my mind
For want of the price of
tea and a Slice
The old man died
fra The dark side of the moon-albumet. Pink Floyd. -Richard William Wright, George Roger Waters
Det finnes lyspunkter
Man har jo alltids Greta Thunberg, da, og artister som Eminem, men han var eller er nok muligens litt for opphengt i å tjene penger (det er menneskelig og også høyst forståelig) og Bill Gates er for tiden for opptatt med å dele ut vaksiner (NB:det er ubekreftet, tror jeg, at Gates, eller Steve Jobs, for den del, har noen former for autisme).
Imidlertid: Andre kjente mennesker som det er bekreftet har ASD er kjendisene Darryl Hannah, Wernon Smith, Dr. Temple Grandin, Stephen Wiltshire, Gary Numan, Kurt Arve Washburn, Gro Dahle, Tim Page og andre, og noen flere kan du finne, eksempelvis, her: https://autismeforeningen.no/akershus/kjendiser-og-rollemodeller-med-asd/
Sånn at noen finnes det jo igjen, av oss, ute i arbeidsliv og en del til og med på toppen av samfunnspyramiden.
Men før det blir flere av oss ute i samfunnslivet og med reell innflytelse ut over stemmeretten, i påvente av at Anniken Hauglie havner tilbake på stortinget, og Sigrun Vågeng går av med alderspensjon eller havner i en eller annen gullkantet posisjon utenfor NAV, så kan vi jo se og lytte til dette:
Fra nytt på nytt, NRK den 1. nov. 2019, lite utdrag:
Om alvorlighet og fungeringsevne på autismespekteret.
Hva asperger angår, så tror nå jeg at hvis man får den diagnosen, så ER det presumptivt alvorlig, spesielt kan det gjelde jenter, men så er det dessverre ikke forsket så mye på jenter. Det er høyst alvorlig, på et dypt personlig plan, å være annerledes strukturert i hjernen enn andre. Jeg ønsker jo en verden der man allikevel kan benytte seg av de ressursene som autistiske mennesker besitter, for de kan være betydelige, men det blir for vanskelig for altfor mange å være i helt ordinært arbeidsliv, uten spesiell tilrettelegging og skjerming, sånn at man ikke blir mentalt utbrent.
Og det er vanskelig og frustrerende å møte slike kommentarer, som sånne om at man er velfungerende fordi jeg ser på meg selv som bedre fungerende den gang jeg ofte kunne være i min egen fantasiverden, fordi det føltes langt, langt bedre, og jeg følte meg mer hel!
Her ask an autistic (Amythest Shaber) om det med at disse stemplene som enten lavtfungerende og høytfungerende kan være skadelige, rett ut sagt, for autistiske mennesker, både for de som blir stemplet som såkalt «lavtfungerende» og for de som blir stemplet som såkalt «høytfungerende».
Selv mener jeg å huske at det preget meg allerede i barnehagen (jeg gikk i musikalsk barnehage, nå ville man vel kalt det park, det var ikke så vanlig å gå i barnehage på slutten av 60 tallet og begynnelsen av 70-tallet). Og jeg prøvde iherdig på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og hele tiden siden, å være som alle andre, jeg apet mye etter broren min og andre, og dette er heller ikke noe som det er lett å legge fra seg, det med å være kameleon, for det er, for alle mennesker, ikke bare aspergere/autister, svært truende å stå utenfor fellesskapet.
Det blir nevnt her, i denne forskningsartikkelen, at ei dame med autisme aldri forsto hvorfor. Det gjorde ikke jeg heller, ikke en gang da jeg faktisk fikk asperger diagnosen, en diagnose jeg aldri før hadde hørt om, dette var i slutten av år 2000, tror jeg, eller i begynnelsen av 2001.
Jeg skjønner det bedre nå, men det er etter svært mye lesning av autismeartikler o.a.
Det er fullt mulig at det er noen slags sosial regel eller noe annet aspekt jeg har misoppfattet her, så jeg ønsker velkommen en eller annen tolking angående dette jeg har tenkt å ta opp nå. Fordi det kan angå mange.
Hvorfor er da ikke dette en egen sak for politisk diskusjon, og hvorfor ignorerer man det bare?
Og ikke minst, HVA utgjør en alvorlig grad av asperger syndrom, og hvordan avgjøres det om man har en alvorlig grad av asperger syndrom? Grunnen til at jeg lurer på dette, er at dette har mange med asperger problemer med å få utløst rettigheter til, det med beregning av AAP og uføretrygd etter ung ufør-paragrafen i folketrygden.
Og jeg sikter da til et rundskriv i folketrygden som har vært der lenge, og som jeg mener jeg skrev inn til stortinget om allerede i 2008, og der det står at man skal ha en «alvorlig grad» av asperger syndrom for å få beregnet uføretrygd etter ung ufør-paragrafen, selv om det altså innvilges uføretrygd uansett.
Sånn at dette må vel da primært være et sparetiltak, og jeg setter store spørsmålstegn ved hvordan dette altså avgjøres, det med hvem som faller innunder, og hvem som faller utenfor ung ufør-paragrafen. Hva angår alle sykdommene eller tilstandene som er listet opp i rundskrivet, altså ikke bare ved autismetilstander.
Og jeg etterlyser fremdeles et godt svar på hvorfor vi har to typer beregninger av uføretrygd/AAP for folk som har en alvorlig sykdom/funksjonsnedsettelse/tilstand/lyte/skade, alvorlig nok til å få utløst rettighet til uføretrygd, og som har oppstått før fylte 26 år?!
0g jeg oppfatter den likegyldigheten fra begge sider, også den politiske venstresiden, som pussig, det trigger min sosiale rettferdighetssans, samt at det får meg til å lure på hva jeg gjør feil, annet enn å være omstendelig, da, noe jeg stadig vekk har blitt kritisert for både før jeg fikk asperger diagnose, og etter at jeg ble diagnostisert med det da jeg var 35 år gammel.
Og jeg HAR uføretrygd beregnet etter ung ufør paragrafen, det har aldri vært noe stridsmål rundt det hva angår meg, trygdelegen uttrykte derimot forbauselse over at jeg ikke hadde blitt diagnostisert tidligere. Jeg har ung ufør fordi jeg har kombinasjon invalidiserende angst og asperger (tror man, da, skjønt senere uttrykte en nevropsykolog at angsten min kanskje også var innenfor asperger syndromet, og selv vet jeg ikke hva som er hva). Bare at kognitiv terapi gjorde at angsten min ble verre, noe som heller ikke er uvanlig, derfor har psykiatrien da også sluttet, ettersom jeg har skjønt, å benytte kognitiv terapi dersom man er på autismespekteret.
Siden, i 2011, ble jeg også diagnostisert med en sjelden fysisk sykdom, polykondritt (betennelse i bruskvev), som jeg har slitt med symptomer av siden 18 års alder, men det er en annen historie. Bruskvevsbetennelsen har sendt meg til medisinsk utredning og også innleggelser flere ganger, en gang med hva de først trodde var lungebetennelse, en annen gang med betennelse i hjerteposen, jeg har også hatt hjerteinfarkt (som muligens ikke kommer direkte av polykondritten). Og jeg har artritt som gir smerter og svir i øynene på grunn av stadig tilbakevendende øyebetennelser. Og bruker daglig en del medisiner, deriblant små mengder av kortison og cellegift for å ta vekk de verste symptomene hva polykondritten angår.
Polykondritt kan forekomme i luftveiene og også påvirke hjerte-kar-systemet, samt sette seg hvor som helst i kroppen hvor bruskvev befinner seg (ørene, luftveiene, leddene, nesen, muligens også påvirke hjerteklaffene).
Og bruskvevs-sykdommen utløses av fysisk og/eller psykisk stress.
Første gang jeg oppsøkte lege for dette var så vidt jeg kan huske da jeg var 18 eller 19 år gammel, jeg hadde da hatt «forkjølelse» i flere måneder, med hoste, mye slim og oppkast på grunn av hosten, og trodde selv det kanskje var astmabronkitt, noe det heller ikke var. Jeg har verken astma eller bronkitt. En gang ble jeg også behandlet med et astmapreparat som en sykehuslege satte meg på, og som gjorde at jeg samme natta nesten ikke fikk puste, fordi jeg ikke fikk hostet opp slim, det var en svært ubehagelig opplevelse.
Det med gradering av autisme, det er i seg selv vanskelig, fordi alle former for autisme er syndromer, og sammensetningen av de forskjellige hjernekomponentene kan være svært forskjellig fra person til person, og slett ikke alt blir registrert, heller, i løpet av en utredningsprosess.
For å gjøre det, så måtte man sannsynligvis ha observert en person privat, og gjerne over flere dager, og hele døgnet, og det gjøres ganske enkelt ikke, vet jeg, i hvert fall sjeldent med voksne mennesker, og hva barn angår, så baserer man seg i stor grad på foreldres observasjoner. Sånn at å gradere blir vanskelig, når man snakker om forskjellen på epler og appelsiner. Også altså innenfor en og samme diagnose.
Om rettigheter:
I sin tid skrev jeg en artikkel som nå dessverre er utdatert, noen av rettighetene som eksisterte den gang eksisterer dessverre ikke lenger. Her er den: http://autismesiden.no/Page.aspx?id=101
Jeg skrev den artikkelen fordi jeg var lei av å bevitne at mennesker med asperger/autisme ikke fikk god nok veiledning, snarere villedning, av NAV i denne og andre forbindelser.
Litt om autisme/asperger
Ca 1% av befolkningen tilhører, til en hver tid, autismespekteret, og den vanligste diagnosen, da, er asperger syndrom. Her dr. Tony Attwood om det, i forbindelse med Greta Thunberg: https://www.youtube.com/watch?v=VWAkNEws5Pk
Og her om andre jenter/kvinner med asperger syndrom, også av dr. Tony Attwood:
Asperger syndrom/autisme er et syndrom og kan bestå av en rekke handikapp. Det er ikke noen sykdom, det er ikke smittsomt, det skyldes ikke forurensning, sprøytemidler, tungmetaller eller vaksiner, det er medfødt, og det kan ikke kureres!
«It’s a different form of perception, thinking, learning and relating, but it is not a mental illness.»- dr. Tony Attwood. På norsk, oversatt av meg: «Det er en annen form for persepsjon, tenking, læring og det å relatere seg til andre, men det er ikke en mental sykdom» (fra den første videoen over).
Selv tror jeg at jeg har en lett grad av dette med filtreringsvansker akkurat hva det angår, dog betydningsfullt, kan være, i privat sammenheng. Går jeg ned en trapp, må jeg holde i gelenderet, det må også Dan Bull i denne videoen.
Det skyldes noe som fageksperter sjelden eller aldri uttaler seg noe om, men som allikevel har blitt beskrevet av noen som motorisk dyspraksi (motorisk klumsethet hva angår grovmotorikk, finmotorikk, eller begge deler).
For selvsagt bryr ekspertene seg mest om de aspekter ved autisme som angår alle andre enn den som er autistisk, ofte?…? Ikke sånn at jeg ikke bryr meg om å fungere bra sosialt, da, det gjør jeg, men dette er ikke det eneste aspektet ved autisme, autisme er multifasettert, og består som sådan av mange komponenter, det sosiale er en del av det, men bare en del, ikke hele bildet.
Min eksmann kjøpte eksempelvis i sin tid en klø-stav til meg da han gikk dyktig lei av å gjette huden min: «AU!» «Klø hardere!»
Man kan ha filtreringsvansker hva angår alt av sensoriske og andre slags inntrykk, det med å oppfatte flyktige og diffuse ansiktsuttrykk, blant annet, samtidig som asperger syndrom ofte også kan utgjøre en stor styrke hva angår konsentrasjonsevne og evne til å sette seg inn i en sak man brenner for.
Sånn at det er kanskje (men bare kanskje, det kommer an på om man kan inngå i helt ordinært arbeidsliv eller om man må ha tilrettelegging) ikke noen selvfølge at alle mennesker med ASD skal ha uføretrygd, men noen trenger det, jeg er selv en av de, og statistikk på området, i den grad den eksisterer, sannsynliggjør at ca. 80 % av mennesker med ASD får innvilget uføretrygd.
Og jeg, personlig, har litt nedsatt utførelsesIQ (og nonverbale lærevansker som hører innunder dette, ettersom jeg har skjønt ut i fra hva nevropsykologen min forklarte meg). Analyserer sosiale situasjoner, det gjør jeg til gagns, ja, både før, under og etter, gjerne med repetisjoner, også.
Så kan noen svare meg?
Jeg er sta nok til å ønske et ordentlig svar på dette!
Eminem, som også har asperger, kom ut av «asperger-skapet» i 2013 med låta Wicked ways. Her sangen Legacy av Eminem:
Jeg har for lengst funnet ut at uansett hva man gjør, når man har asperger syndrom, så kan det visst oppfattes som galt. Er syndromet synlig, så blir man ofte kritisert for å være akkurat sånn som man er.
Selv om man da gjør noe riktig for seg selv, og også, faktisk, for alle andre.
Er syndromet usynlig, så får man høre sånt noe som at man kanskje enten ikke er autistisk allikevel, eller at man overdriver behovene sine, så da trenger man kanskje ikke den tilrettelegging som man faktisk allikevel trenger, selv om syndromet ikke er synlig for DEG eller andre.
Jeg måtte, blant annet, si fra meg en samtalepartner i psykisk helseteam her lokalt, fordi hun brukte tiden vår sammen til å «av-diagnostisere» meg. Uansett hva jeg ytret meg om, så var standardreplikken hennes at slik har alle andre det også! Jeg følte nærmest behovet for å renne på veggen etter hvert, fordi jeg visste hun høyst sannsynligvis tok feil. Minstekravet jeg syns jeg må kunne ha overfor ei eller en som skal hjelpe meg å tolke og skjønne andre mennesker, er at vedkommende faktisk gjør det, og ikke forvirrer meg ytterligere! Og snakket med nevropsykologen min om det (hun som hadde satt asperger diagnosen min), og i samråd med henne fant vi ut at det nok var sunnest for meg å slippe å ha mer med den samtalepartneren å gjøre.
Jeg tror kanskje den allistiske («nevrotypiske» eller såkalt «normale») delen av menneskeheten også burde vært diagnostisert, for det er noe dysfunksjonelt ved hele menneskearten! Samtidig som det også finnes funksjonalitet, heldigvis.
Og det har aldri blitt så synlig for meg, dette, som i det siste, med all den hetsen, hatytringene og rent ut sagt mobbingen av Greta Thunberg som foregår i alskens verdenshjørner for tida, både fra den ene og den andre kanten.
Så her kommer hjertesukket mitt:
Kan det gå an å finne inn til, og benytte seg av, den logiske og saklige delen av menneskearten og menneskehjernen en eller annen gang, muligens ikke alt for langt fram i tid?
Saklig orienterte og -anlagte mennesker finnes det både innenfor den allistiske og den autistiske delen av befolkningen, sånn apropo.
Og dette skal man da vitterlig kunne greie å komme fram til uten å mene så mye som en millimeter om hva verden bør/bør ikke foreta seg for å nå (eller gi blaffen i) klimamålet!
Og mobbing, hets og annen faenskap burde man uansett holde seg for god til, fordi at sånn er det bare! ❤
Her Dan Bull med et autistisk selvportrett:
Og her om viktigheten av å ha tillit til hverandre:
