Av Hanne-Kari Havik. Min blogg om alt mulig menneskelig rettet som det faller meg inn å skrive om eller referere til. Det jeg skriver er rettet mot mine interesser, hovedsakelig. Jeg er opptatt av menneskerettigheter, kultur, musikk, kunst, litteratur, dikt, nyheter, politikk og alt som er relatert til autisme. https://hannekarisblogg.net/
Noe av min naturlige tilbøyelighet er visst nettopp å være intens, omstendelig, tidvis nokså ensporet, også… så all kritikk jeg måtte motta i den sammenheng, er nok høyst sannsynligvis absolutt berettiget.
Klarer visst heller ikke nå å helt utelate autisme fra mine betraktninger, jeg vet jo at Donald Trump støtter organisasjonen Autism Speaks, en organisasjon jeg ikke støtter.
Det burde gi de aller fleste, kanskje, en oppvekker hva angår akkurat den organisasjonen, at dersom president Donald Trump støtter den, så må det jo være noe gæernt der etsteds? 😛 (selv kan jeg jo på oppfordring fortelle akkurat hva jeg personlig syns er gæernt med Autism Speaks, da, og deretter i så og si lik sammenheng gå inn på norske forhold). https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/
Her imidlertid to opptak fra Trumps verden (tv2), som jeg syns var/er en nokså bra parodi, av Brad Pitt, der han etterlikner smittevernsekspert Anthony Fauci:
Vi er alle mennesker. Og vi er alle sårbare. Alt deler vi, og alt låner vi av hverandre. Derfor er det urettferdig å måle en grov urettferdighet opp mot andre grove urettferdigheter. Noen ville imidlertid ha det til at jeg hyller autisme, i en diskusjon rundt ABA (Applied Behavior Analysis), og deler av EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention). ABA er ikke mye brukt i Norge, og er kontroversiell som behandlingsmetode, hva hensiktsmessighet angår, og hva angår om det altså er en metode som forbedrer livene og livskvaliteten hos autistiske mennesker.
Deler av EIBI tror jeg er bra, deler er jeg litt skeptisk til om fungerer hensiktsmessig.
Å hylle autisme, det gjør jeg ikke, og har heller aldri gjort, jeg syns vi som er del av autismeminoriteten derimot kan være og er utsatt for svært mye urettferdighet, uforstand og ikke minst misforståelser.
Det er også altså viktig å vite at de medfødte begrensningene som medfølger, de har man også i voksen alder, om enn de ikke synes tykt utenpå! Og til og med hvis de altså der og da er usynlige for deg!
Her om hvorfor kamuflasje av ens autismeutfordringer er skadelig i lengden:
Og noen steder på vår klode er vi dårligere stilt enn andre steder i vår verden. Men selv om jeg altså ikke hyller autisme, og ser helt klart at autismen innebærer soleklare begrensninger, så er jeg heller ikke med på at det er verdens undergang å være født autistisk, slik som eksempelvis organisasjoner som Autism Speaks vil ha alle til å tro.
Jeg, som autistisk menneske selv, jeg er nemlig nødt til å leve med det. Og jeg kan ikke leve med å ha en undergangsfølelse sittende i kropp og sjel! Og det er dessuten ikke sant at det er verdens undergang å være født autistisk. Beklager, men slik ser jeg det og opplever det ganske enkelt ikke!
Derimot ser jeg det slik, og dette er også tilfelle i Norge:
Ari Ne’eman, juni 2010, i intervju med Steve Silberman i juni 2010:
Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem
Det påvirker selvsagt og kan gi enorme konsekvenser også for våre pårørende, det påvirker hjelpeapparatet, og det berører sterkt, kan gjøre, våre venner, vår familie og vår slekt.
Og jeg har selv vært isolert relativt sammenhengende i noen år allerede, altså lenge før koronatidene nå, for min del hovedsakelig på grunn av kombinasjonen generalisert angst, asperger syndrom og en autoimmun sykdom (polykondritt). Som gir meg en samlet effekt av å være eller bli sliten, mye trett, slapp, ha søvnløshet, mye eller bare litt hoste, smerter i kroppen, svie i øynene, og dessuten svimmelhet. Og jeg lever med vondt i magen og «ull i hodet» på grunn av angst som kan oppstå i hverdagen min.
Men jeg sitter tross alt i en pen leilighet, jeg har utsikt fra terrassen min, har det meste av hva jeg trenger (inkludert gode venner, familie og slekt), og i går bestilte jeg pizza fra Peppes, levert med en dose sprit på minibanktastaturet og med hansker, på døra, av et snilt og hyggelig pizzabud.
Jeg befinner meg tross alt ikke, eksempelvis, i en overfylt flyktningleir, eller i de mange slumområder som finnes verden rundt…
Og det er dessuten altså ikke sant at ingen autistiske barn blir voksne, jeg har selv altså rukket å bli 52 år gammel. Så heldig var eksempelvis ikke min egen bror, han døde i en alder av 41 år. Og han var ikke autistisk.
Så jeg er ikke enig i Autism Speaks sitt forferdelige, grusomme bilde av hvordan det er å være autistisk, at autismen liksom skulle ha kidnappet meg, og/eller liknende.
En pandemi er det vi har nå, det, med koronaviruset, og DET er en høyst virkelig epidemi. Autisme er ikke noen epidemi, og det er ikke engang noen sykdom, men det utgjør handikapp og noen eller mange begrensninger, det gjør det.
Begrensningene og ressursene er individuelle, også innenfor en og samme diagnose og gradering. Grunnen til det er dels at alle former for autisme er syndromer. Og et syndrom består av mange forskjellige type begrensninger eller ressurser. Med forskjellig gradering innenfor hvert felt. Dels skyldes det antakeligvis også at selv med dønn like graderinger og samme diagnose, så spiller personligheten også inn.
Her en av Autism Speaks sine reklamevideoer, for å få en til å donere penger til en organisasjon som så vidt jeg vet, sist jeg sjekket (selv om det muligens var en 2-3 år siden), kun brukte, dengang, ca. 4-5% av totale inntekter til å rent faktisk hjelpe pårørende til autistiske barn/voksne, samt de autistiske barna/voksne. Dette er offentlig tilgjengelige regnskaper, sånn at dette er det heller ikke vanskelig å se og sjekke selv.
Autism speaks-reklamevideo:
For meg, så er disse reklamevideoene Autism Speaks legger ut, rett og slett kvalmebringende greier! Autisme innebærer handikapp, men NEI, det er ikke verdens undergang, det nekter jeg faktisk å se på det som. Og dessuten, uansett hvor man lever, og under hvilke forhold man lever under, så hjelper det å vite hvorfor man lever. For å se vårblomstrene som nå snart dukker opp, og noen har visst dukket opp allerede, og om mulig høre vårgrus under føttene. Eller bare å føle en vårlig vind. Blant annet.
Regndråpe -maleri i akryl på lerret, ferdig sånn ca. 4. april 2020
De aller fleste autistiske mennesker jeg vet om, har motstand mot sånne ting som ABA, muligens også deler av EIBI, og ikke minst, organisasjoner liknende til Autism Speaks, som ikke har autistiske barn/voksne i sin midte (altså som del av organisasjonen og i styret). Her to autistiske tilbakemeldinger om Autism Speaks (det finnes langt, langt flere, verden rundt).
Men her er altså to av de:
Og her en link til en annen organisasjon, og den borgerrettighetsorganisasjonen ER for, og av, autistiske mennesker, jeg er selv et noenlunde passivt medlem av den organisasjonen (ASAN): https://autisticadvocacy.org/
Resultatet av hva autisme og -Tourettes -utvalget i Norge har kommet fram til av tiltak, har jeg fremdeles ikke lest, i hvert fall ikke godt nok, til å ha noen mening om det, ennå. Jeg syns det blir så mye, så jeg vet ikke engang om jeg har ork, helse eller vilje til å lese det, for tida, dessverre. Det er dessuten mange år siden jeg engang har greid å lese ei ny bok, og kunne greie å beholde fokus hele boka igjennom, så det er en av mine begrensninger, artikler går, men blir det for mye tekst, så sliter jeg med fokus.
Selv er jeg altså ufør (ung ufør), har vært i relativt sammenhengende isolasjon i flere år, og i risikogruppen for koronaviruset, også, sånn sett, både fordi jeg har høyt blodtrykk, og har dessuten hatt litt komplikasjoner i hjerte og karsystemet og lungene på grunn av både det høye blodtrykket (hjerteinfarkt) og betennelse i hjerteposen samt luftveisinfeksjoner (bronkiene og luftrøret), pluss av og til skurring på stemmebåndet og håshet/hoste på grunn av en sykdom jeg har (polykondritt). Og tretthet og ikke så rent lite svimmelhet i hverdagen.
Og bekymrer meg lett over alt og ingenting.
Jeg svir dessuten så og si alltid i øynene på grunn av stadig tilbakevendende øyeinfeksjoner, og har vondter i kroppen, antakeligvis på grunn av både angst, artritt og den polykondritten. I tillegg til angsten, som er en type bekymringsangst (generalisert angstlidelse) er jeg født autistisk, men ble først diagnostisert med asperger syndrom i en alder av 35 år.
Ei jeg kjenner via facebook kom nylig med ei lang liste over grums hun har blitt møtt med fordi hun er ufør på grunn av nakkeskade. Så da skrev jeg like gjerne ned en liste (listen er ikke uttømmende) over utsagn jeg selv har møtt, og som er vanskelige og forvirrende å møte for de aller fleste autistiske mennesker, også for meg:
«Du kan ikke være autistisk, du som har så god humoristisk sans og er så ålreit..
fra kirurg som skulle minske brystene mine, og fra en annen sykehuslege som opptrådte «humoristisk» (les: harselerende) både overfor meg og overfor autisme generelt. Etter at jeg forlot kontoret til den nokså overlegne overlegen begynte jeg bare å gråte, men greide å forholde meg smilende, via litt av en kraftanstrengelse, mens jeg var der inne. Neimen om han skulle se meg gråtende, nei, i hans nærhet!
Fra så og si alle:
-«Du virker ikke autistisk»… og .»alle er vel litt autistiske»
(så hvordan virker man egentlig autistisk, montro?..?). –
«Autisme gir jo så mange begavelser, så du skulle bare være glad for å være så velsignet fra naturens side».
Her en aller så liten repetisjon (skjermdump) av Greta Thunbergs hilsen på autisme-verdensdagen i fjor (2. april 2019):
-«Autisme er en sykdom»
(fra svært mange, og autisme er altså overhodet ingen sykdom i seg selv, men medfører allikevel noen handikapp).
-«Autismen er ikke medfødt»,
fra to leger som reagerte på noe jeg sa etter at jeg hadde gjennomgått hjerteinfarkt.
Det jeg sa, som tydeligvis provoserte, men som rent faktisk var dønn ærlig, var at jeg syntes ikke hjerteinfarkt var så ille å gjennomgå, det, sånn at det kunne da ikke være så ille måte å dø på… Og selv om jeg kanskje kunne og kan skjønne at det utsagnet kunne være provoserende for en lege å høre, så sa jeg tross alt ikke at jeg har lyst til å dø ennå, da, liksom…Jeg kan godt vente med å dø en sånn ca. 30-40 år (jeg er nå 52 år gammel, født sommeren 1967).
Fra sykehus lege:
-«Hvorfor har du brukerstyrt assistent»?
(han irriterte seg kanskje over at assistenten var der, altså til stede?…)
-«Kanskje du har fragilt X-syndrom»
(fra lege v/attføringsinstitusjon en måned ETTER at jeg var ferdigutredet nevropsykologisk). I ettertid (noen år etter) sa nevropsykologen min, som jeg fremdeles den gang gikk til samtaler hos, at skulledet oppstå mer tvil blant leger eller annet fagpersonale rundt diagnosen, så kunne jeg glatt henvise dem til henne, så skulle jeg slippe den ekstra belastningen det er, for på den tiden var den belastningen betydelig, i å skulle måtte forsvare asperger/autismediagnosen min selv.
Hva er så autisme?
Autisme: fra gresk: autos = selv, tilbaketrekning til selvet.
I følge doktor Tony Attwood, så er autisme en
Annerledes form for tenkning
annerledeshet i hvordan man forholder seg til andre mennesker
Annerledeshet i læring
Annerledeshet i persepsjon .
Her (under) dr. Tony Attwood om jenter med asperger/autisme.
Tenkning (hva kan angå eksempelvis organiseringsevne, fokus, detaljorientering) og hvordan man oppfatter ting, altså persepsjon (hva kan angå eksempelvis øyekontakt, sansning, lesing av kroppsspråk og lesing av diffuse og fort skiftende ansiktsuttrykk)
Her også en youtubevideo over hva man generelt sett ikke bør si til mennesker som er autistiske dersom ønskemålet er å komme godt overens med oss. Jeg har møtt så og si samtlige kommentarer som fremkommer i videoen, og kan skrive under på at sånt noe er vanskelig, forvirrende og ikke rent lite sårende å møte :
Selv lurer jeg på om selve autismediagnosen gjør at man automatisk liksom er et menneske som er mindre verdt, og som det er helt ok og innafor å kunne mobbe, trakassere eller være likegyldig overfor?
Og ikke minst, bagatellisere autismen overfor, så her en motreaksjon til det, som jeg også har som forsidebilde på facebook:
Og her to Albert Einstein sitater til ettertanke og kanskje til trøst:
Skal du beskrive sannheten, må du overlate elegansen til skredderen.
Dødsfrykten er den urimeligste frykt, for risikoen for en ulykke er ikke tilstede hvis man er død.
Og noen pokerspiller, det blir jeg aldri, ei heller noen stor organisator, der sliter jeg, og har alltid slitt, med å få de enkleste, dog sammensatte ting, gjort. Så her også om eksekutive funksjoner, igjen fra Ask an autistic:
Selv skjønner jeg virkelig verdien av å kunne bevege seg fritt.
Her om dagen måtte jeg gjennomgå lungefunksjonsundersøkelse på lokalsykehuset, og var i grunnen ikke spesielt sjokkert over å få vite at lungefunksjonen min er litt redusert akkurat nå. Håpet er at det vil bedre seg utover våren. 🙂 Det pleier å bedre seg når sommeren er kommet, akkurat denne årstiden her er ikke den beste for meg. Hvis jeg greier å la være å kommentere eller svare på kommentarer på facebook og andre steder, da, noen ganger burde jeg virkelig hatt den evnen til likegyldighet som enkelte politikere ser ut til å ha så rikelig av… mulig de er flinkere til å sitte på hendene sine enn det jeg er? 😛 https://www.revmatiker.no/diagnose/polykondritt/?#section2
Jeg mener at det bryter med menneskerettighetene å ikke ha reell bevegelsesfrihet mellom land på de tidspunkt dette ikke bryter med plikter man har, eksempelvis via aktivitetsplan I NAV. Som var det som utløste NAV-skandalen. Samt at det bryter med reglene om sosialtrygd og eiendomsrett i menneskerettighetserklæringene, å ikke ha inntektssikring i karantene-perioden som ble innført i 2018. Aktuelle artikler i den alminnelige menneskerettighetserklæringen (Og DEN er, i motsetning til CRPD (hrmmfff), skrevet inn i norsk lov) er artiklene 3, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 17, 22, 23, 24, 25
Dette landet er ikkje eit fengsel
Teoretisk kan du dra kvar du vil
Om direktørane ser positivt på utviklinga
står det deg alltids fritt å meine noko anna
Alle kan klatre ein stubb i systemet
Dersom dei sver at det ikkje finst skilnad og klasser
kan dei iallfall bli underbetjentar
Mest sjølvfortent er det framleis å hamne på botnen
Reglementet er liberalt
Kulturaktivitetar for alle
er jamstelt med roande piller og sprøyter
Demonstrasjonar er tilletne
Aggressiviteten treng sine kanalar,
demokratiet sitt alibi
Ungdomsopprør i ulike retningar
er så å seia ønskeleg
Berre det ikkje får ei retning
Og berre ikkje dei nødvendige
dei som held hjula i gang
set seg og krev sin rett,
ein fridom som trugar systemets grunnlag
Da blir det mumlande samtaler på det hemmelege
kommunikasjonsnettet
og skjerpa vakthald
Brått ser dei innesperra
vakttårna, piggtråden, murane, schäferane
og eit veltrimma terrorpoliti
– Arnljot Eggen (1923 – 2009)
DIN TANKE ER FRI
Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes, av fiender kjennes.
:/: Og slik vil det alltid bli: Din tanke er fri! :/:
Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!
Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører,
da flykter den vind som tankene fører.
Fordi våre tanker kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!
Norsk tekst: Alf Cranner Tilegnet Amnesty:
https://www.youtube.com/watch?v=rdSU-Bfav7k
Jeg registrerer at Aftenposten gjerne publiserer skrekkhistorier og eventyr for tida, siden de først slipper til Fjordmann for å fôre de høyreekstreme kreftene i vårt land, deretter slipper til et god-natt-eventyr for de som bruker privatklinikker og privatpraktiserende leger når de blir syke og trenger lege?…
For skulle det våset vært sant, så ville det for det første vært svært så enkelt å bytte fastlege i eningen, det er det IKKE, for der er det lange ventelister som regel… det er det første punktet jeg kan se, blant svært så mange.
Så jeg antar dermed at i Aftenposten sin redaksjon er de aldri syke, for var de det, så ville de fått med seg hvordan virkeligheten på fastlegekontorene er. (sarkasmevarsel). Men altså, prosessen(e) mot uføretrygd er rett og slett ikke sånn som det beskrives i den kronikken. Og man trenger ikke ta mitt ord for det, engang, prosessen slik den er ment å være, den er godt beskrevet i NAV sine egne sider på internett, samt i trygdeloven!
Imidlertid så er det ikke slik det er, i NAV, at rettssikkerheten nødvendigvis er den som er rådende i NAV.
Hos trygderetten og i lagmannsrett kan man finne saker på saker på saker, der man har funnet å kunne overprøve NAV sine avslag og sende sakene tilbake til NAV for fornyet behandling, altså der NAV-brukerne har fått medhold. Regjeringa har strammet inn på trygderettighetene, og neppe da heller i overensstemmelse med verken menneskerettighetene eller EØS-avtalen.
På gården hjemme hadde vi en kattunge en gang, som var utstyrt med, så vidt jeg kan huske, 6 og 7 klør på føttene, eller var det 5 og 6, montro. Vel, uansett flere klør enn hva som er mest vanlig (4 hos vanlig huskatt, 5 hos skogs-katt). Som resultat av disse ekstra klørne, så ville det være synd å si at den listet seg frem der den kom labbende til frontalangrep på ei tå eller to. Slik er det visst med partiet FRP også, og vi har alle blitt vant med disse tunge føttene… og nå har de trampet seg ut av regjeringa. Denne regjeringa her:
Fra facebook-siden Lilletinget.
Jeg er stygt redd for at denne trampingen bare vil fortsette fram til FRP vokser seg større og sterkere.
Det er nå varslet at Anniken Hauglie kanskje blir tatt vekk som arbeids og sosialminister som del av omrokkeringen etter at FRP gikk ut av regjeringen. Jeg syns vel da at dette må være for dels å feie NAV-skandalen under teppet..? Og ikke bare den mest synlige delen av det hele, heller. Det ser ut til å ha unnsluppet oppmerksomheten blant de fleste at NAV skandalen ikke bare gjelder den største rettsskandalen etter krigen. Det gjelder også i aller høyeste grad organisering og ukultur i NAV, holdningsendringer må til. Man kan kanskje begynne med at politikerne bruker riktige begrep når de snakker om det, jeg har merket meg at selv i kontroll og konstitusjonskomiteens høring om saken, så slapp politikere unna med feil bruk om hva arbeidsavklaringspenger er.
AAP er IKKE arbeidsledighetspenger, og det vet de selvsamme politikerne svært godt, i det det jo faktisk er stortingspolitikerne som har laget reglene rundt AAP. Man må ha arbeidsevne nedsatt med minst 50% for i det hele tatt å komme innunder AAP-ordningen, og dette må være dokumentert med lege og/eller spesialisterklæringer. Som igjen kan bli overkjørt av trygdeleger og spesialister/psykologer/psykiatere betalt for av NAV. Disse trygdelegene, antallet av de, har visst økt dramatisk under den borgerlige regjeringa.
Felles for de ser ut til å være at ingen av disse legene har verken møtt eller undersøkt pasientene de avgir en «faglig» formening om. Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om den etiske standarden til leger som godtar å komme med faglige «synsinger»? rundt pasienter de altså aldri verken har møtt eller undersøkt? Og der de kanskje ikke har fått utlevert den fulle oversikten fra NAV-saksbehandleren, jeg har fått nyss om at det visstnok hender seg at NAV ikke sender over alt av dokumentasjon om trygdemottakerne (legejournaler og lignende) til de rådgivende legene/spesialistene.
Jeg har nokså nylig sett en film om Winston Churchill, og om hans mørkeste time i forkant av å skulle beslutte seg om hvor vidt han, og den britiske regjering, skulle inngå i fredsforhandlinger med Tyskland og Adolf Hitlers regjering. Medlemmer av hans regjering ønsket å ville åpne fredsforhandlinger fordi de ikke trodde de kunne vinne 2. verdenskrig, og ville derfor se hva slags tilbud Hitler og hans regjering kunne tilby. Å fortsette krigføring mot nazismen og fascismen ville på dette tidspunktet i verdenshistorien bety en kamp og en krig stående nokså alene, kun med Frankrike som fortsatt relativt solid støttespiller, USA var fremdeles nøytralt og altså ikke med i krigen ennå, ei heller Sovjetunionen, og mange av Europas stater var allerede okkuperte av Tyskland, inkludert Norge.
Hitler hadde Italias Benito Mussolinis regjerings støtte, og dessuten fra 1939 også Slovakia. Og man ville høyst sannsynlig kunne lide et forferdelig nederlag i kampen mot nazismen og fascismen.
Det var en svært vanskelig beslutning, men til slutt tok Winston Churchill den til deler av folket, han tok seg like godt en tur med T-banen, og forhørte seg med de reisende den dagen, hva de syntes. Der var stemningen helt entydig, han og den britiske regjeringa burde ikke gi seg.
Deretter ga han sin beslutning, via en tale som senere ble bedømt til å være en av verdens beste og mest inspirerende taler. En tale som vakte stor begeistring, og regjeringa valgte så å stille seg bak Churchills valg. Talen om aldri å gi seg. Jeg kan anbefale filmen på det varmeste, der man også kommer nærme innpå de mest sentrale menneskene Windsor Churchill, med hans, kong Georg VI, og andre politikeres mange underfundigheter, særheter og munnhell. Filmen heter «The darkest hour»
Jeg våger meg litt utpå med å tippe at dersom det hadde vært 75 hvitsnipper som hadde blitt utsatt for justismord, og 2400 hvitsnipper som hadde fått feilberegnet skatten sin og bedt om å betale tilbake på feilaktig lovgrunnlag, så ville regjeringa allerede vært felt! Så ja, #klassejus og dessuten, hva med konseptet, altså, om lik #menneskeverdi ?
NAV-skandalen viser vel, hvis jeg har skjønt det riktig, at om man har en døende søster i Washington, så må man fremdeles be om lov av NAV til å besøke henne (eventuelt inkludert å stå flere dager (eller uker) i telefonen for å forsøke å få tak i saksbehandler hos NAV), dersom man går på sykepenger, pleiepenger, eller har arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Og går besøket da ut over aktivitetsplanen man har, så får man kanskje uansett ikke lov til dette, uavhengig av om dette er innenfor EØS-landene, reise til og opphold i USA eller i andre land.
Og har man uføretrygd som ung ufør kan man ikke besøke henne, sammenhengende, i mer enn 6 måneder om gangen innenfor EØS områdene eller utenfor EØS-, uten å miste ung ufør-tillegget. Det har man etter min erfaring neppe økonomisk frihet nok til å gjøre, dersom dette ung ufør-tillegget da blir tatt vekk permanent.
Spørsmålet mitt blir da om norsk lovverk følger menneskerettighetserklæringene, som vi som nasjon altså også (i tillegg til EØS-avtalen) har forpliktet oss til å følge. Og på stortinget og i regjeringa har man jo i alle år vist uvilje mot å ville skrive inn CRPD i norsk lov!
Men norsk demokrati og selvstyre er ikke nødvendigvis?, allikevel, til hinder for å skrive fornuftige lover og regler, da…? Og å gi ressurser nok til NAV for å gjøre det litt enklere å få tak i NAV-saksbehandleren sin? Og man følger heller ikke CRPD (menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser) her i landet, selv om man har forpliktet seg til det, bare se på vergemålsloven, blant annet.
FNs menneskerettighetskomite har i mange år allerede kritisert oss for ikke å skrive om vergemålsloven til å bli en lov om beslutningsstøtte. Det å være for eksempel voksen utviklingshemmet er jo ikke ensbetydende med å være umyndig, men i Norge kan det være det. Og hvis jeg altså var utviklingshemmet, så ville jeg kanskje ikke engang fått lov til å besøke en døende søster HER, uavhengig av lengden på besøket, og det selv om den døende søsteren befant seg i samme by eller bygd som meg… sånn apropo.
For her har visst vergen all makt til å sånn bestemme det. Litt avhengig av i hvilken kommune jeg da måtte bo og befinne meg. Verstingen her er visstnok, i følge NFU, Innlandet fylkeskommune. Noe FN altså kritiserer oss rettelig for.
Her fra NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede):
Og har man bruk for praktisk bistand, så må man jo kanskje ha med seg assistent på det besøket til USA, og da må man ha spart opp nok penger, og ikke minst assistent-timer, til at det skal kunne la seg gjennomføre å få besøkt den søsteren… Her litt om kommunal feilberegning av egenandeler for praktisk bistand til hjemmeboende voksne barn:
Hva er mekanismene bak at så mange hvite middelaldrende menn misliker Greta Thunberg, montro? Er det noe slags mønster der som kanskje jeg også bør bli obs på, liksom, siden jeg også har asperger?… Hvis det har noe med den saken å gjøre? Her i hvert fall Tony Attwood, en av verdens mest anerkjente eksperter på asperger syndrom, om nettopp Greta Thunberg.
Tony Attwood: «Autisme er en annen form for persepsjon, tenkning, læring og å forholde seg til andre mennesker, men det er IKKE en psykisk lidelse/sykdom.»
på engelsk her: «Autism is a different form of perception, thinking, learning and relating, but it is NOT a mental illness» – Tony Attwood.
En del ganger føler jeg nemlig at jeg blir misforstått med vilje, og folk kjører bulldoser over meg, antakeligvis litt selvforskyldt, muligens, fordi jeg har blitt konfronterende eller utålmodig, kanskje litt av en dampveivals selv, når jeg egentlig bare ønsket å bringe noe opp til debatt. Og jeg blir defensiv og trekker meg da inn i skallet mitt igjen. Som sneglen.
Det er muligens ikke verdt å gruble alt for mye på, det der, men stusse litt kan man jo, da, og jeg greier ikke å unngå å bli såret av det, heller. Noen ganger dypt såret.
Det menneskelige eksperiment skal ikke være enkelt, og det eneste sikre er at ingen lever evig. Selv om man kan drømme om det. Skjønt drømme, det ville vel høyst sannsynligvis vært et mareritt av dimensjoner, det.
Ut i fra statistisk beregning skal visstnok ca. 1% av verdensbefolkningen tilhøre autismeminoriteten (forsiktig estimat, noen antyder også så mye som 1 av 80), men prosenttallet 1 er tatt fra Autismeforeningen i Norge.
😛 (selv kan jeg jo på oppfordring fortelle akkurat hva jeg personlig syns er gæernt med Autism Speaks, da, og deretter i så og si lik sammenheng gå inn på norske forhold). https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/
🙂 Det pleier å bedre seg når sommeren er kommet, akkurat denne årstiden her er ikke den beste for meg. Hvis jeg greier å la være å kommentere eller svare på kommentarer på facebook og andre steder, da, noen ganger burde jeg virkelig hatt den evnen til likegyldighet som enkelte politikere ser ut til å ha så rikelig av… mulig de er flinkere til å sitte på hendene sine enn det jeg er? 
