Av Hanne-Kari Havik. Min blogg om alt mulig menneskelig rettet som det faller meg inn å skrive om eller referere til. Det jeg skriver er rettet mot mine interesser, hovedsakelig. Jeg er opptatt av menneskerettigheter, kultur, musikk, kunst, litteratur, dikt, nyheter, politikk og alt som er relatert til autisme. https://hannekarisblogg.net/ Innlegg jeg har skrevet, som kopieres, skal ha med mitt navn i hht. åndsverkloven.
Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred, står det i diktet og sangen «Til ungdommen». I dag vil jeg utfordre deg/dere på det med menneskeverdet.
Dessverre er det visst ikke sett på som like viktig på ALLE områder, det med å beskytte mennesker mot eventuelle overgrep?
Selv tilhører jeg autismeminoriteten i samfunnet (ca 1% av befolkningen), jeg har asperger syndrom, og er arbeidsufør, jeg har uføretrygd som ung ufør. Men greier ikke å la være å engasjere meg sosialt av den grunn.
Så hva er ditt syn på den type terapi som går innunder ABA eller EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention)? Som også benyttes i Norge.
Her en ekstremvariant av ABA, en type «konverteringsterapi» eller «normaliseringsterapi», en terapimodell (ABA= Applied Behavior Analysis ) som IKKE har vitenskapelig opphav og fundament, i det det faktisk ikke eksisterer noen form for «terapi» mot autisme som er vitenskapelig godkjent, det finnes kun tilretteleggingsmodeller.
Å påstå at man skulle kunne «behandle» autisme, mener jeg er like ufornuftig som å påstå seg å kunne behandle medfødt blindhet. Og så vidt jeg vet, har jeg vitenskapen bak meg i den «meningen». Slik hjernen er skrudd sammen ved ASF/ASD, slik er den bare. Det er ikke det samme som at ikke også autistiske mennesker skal kunne utvikle seg, lære og ha et tilpasset individuelt opplærings-opplegg.
Autistiske mennesker, uavhengig av gradering, har så vidt jeg har skjønt like mye vekstkapasitet, læringskapasitet og læringspotensiale som allistiske (såkalt normale) mennesker, selv om milepælene kanskje ikke alltid ser helt slik ut, og kan inntreffe senere i livet enn hos den øvrige befolkningen.
Hvis EIBI i Norge fungerer som tilrettelegging og tilpasset opplæring av den enkelte, så antar jeg det er bra. Men ikke hvis det hindrer autistisk egenart og egenverdi, i form av at mennesker med autisme skal kunne stimme, og eventuelt vifte med armene, i det hele tatt kunne være seg selve, med den egenart man har.
Hvorfor? Stimming er nyttig for å regulere følelser og håndtere stress. Og selv stimmer jeg også, dog ikke ved å rugge, vifte med hender eller andre veldig åpenbart autistiske måter, mine former for repeterende adferd foregår dels oppi topplokket, ved repetering av skripting, blant annet, og ved å bevege føtter og legger, samt tvinne hår, tvinne fingre, og flippe fingre. Og jeg VET at dette regulerer følelser og er stressregulerende hos meg.
De som hadde noe liv igjen i seg, fikk den resterende gnisten som hadde overlevd grunnskole, eventuelt videregående skole og eventuelt høyere utdanning trøkt ut av seg ved å ha blitt sendt av NAV på arbeidstiltak til kassa på Super’n, kassa på jernvaren, eller andre dårlig tilrettelagte, og altså dårlig spesialtilpassede arbeidsplasser.
Dermed har det blitt færre igjen til å finlese og eventuelt tyde eller skrive sammendrag av lange rapporter, sånn som lange anbud, lovtekster, klimarapporter og politiske rapporter fra borgerkrigsområder. Det har muligens oppstått mangelvare i den noenlunde seriøse delen av media på journalister som kan stille kritiske samfunnsspørsmål og dermed hjelpe til med å beskytte enkeltindivider mot maktovergrep. I sikkerhetstjenesten mangler man visstnok IKT eksperter.
Man havner så på uføretrygd etter 3-4 opp til mange års tid, med uførevedtak fra NAV, men fordi man har holdt ut i den allistiske verden så lenge, så får man det ikke beregnet som ung ufør, fordi det sitter en person bak skrivebordet som holder pekefingeren opp i været og forsøker å finne vindretningen for å vurdere om det er en «alvorlig grad» av asperger syndrom vedkommende har?
Å holde ut, det er det høyst sannsynligvis svært mange andre som har gjort, også, med andre sykdommer/lyter/skader/tilstander og/eller funksjonsnedsettelse(r) i arbeidslivet i noenlunde begrenset omfang, ofte, og fordi man har gjort det, så blir man straffet av NAV med ikke å få beregnet AAP eller uføretrygden minst etter ung ufør-paragrafen,selv om man tilfredsstiller kravene til å få innvilget uføretrygd og altså får vedtak, sånn etter hvert, på det. Og selv om det er godt dokumentert at man var arbeidsufør før fylte 26 år.
–Den eller de som skrev og tegnet dette her, har muligens ikke hatt noen søknad inne hos NAV hjelpemiddelsentralen, og dermed fått vite i klartekst i avslaget, at en spade er ikke noe man kan få derfra, for en spade er noe som er i allment eie i befolkningen, og dermed ikke definert som noe hjelpemiddel.
Mer om det med uføretrygd og alvorlighetsgrader her:
Her Snorre Valen med litt kritikk av media i forbindelse med den nylige NAV-skandalen, som elite-Norge muligens/muligens ikke, tror bare omhandler de som trodde de kunne dra til andre EØS-land, og så ble slengt i fengsel og med svære tilbakebetalingskrav:
Us and them
And after all we're only ordinary men
Me, and you
God only knows it's not what we would choose to do
Forward he cried from the rear
And the front rank died
And the General sat, as the lines on the map
Moved from side to side
Black and Blue
And who knows which is which and who is who
Up and Down
And in the end
it's only round and round and round
Haven't you heard it's a battle of words
The poster bearer cried
Listen son, said the man with the gun
There's room for you inside
Down and Out
It can't be helped but there's a lot of it about
With, without
And who'll deny that's what the fightings all about
Get out of the way,
it's a busy day
And I've got things on my mind
For want of the price of
tea and a Slice
The old man died
fra The dark side of the moon-albumet. Pink Floyd. -Richard William Wright, George Roger Waters
Det finnes lyspunkter
Man har jo alltids Greta Thunberg, da, og artister som Eminem, men han var eller er nok muligens litt for opphengt i å tjene penger (det er menneskelig og også høyst forståelig) og Bill Gates er for tiden for opptatt med å dele ut vaksiner (NB:det er ubekreftet, tror jeg, at Gates, eller Steve Jobs, for den del, har noen former for autisme).
Imidlertid: Andre kjente mennesker som det er bekreftet har ASD er kjendisene Darryl Hannah, Wernon Smith, Dr. Temple Grandin, Stephen Wiltshire, Gary Numan, Kurt Arve Washburn, Gro Dahle, Tim Page og andre, og noen flere kan du finne, eksempelvis, her: https://autismeforeningen.no/akershus/kjendiser-og-rollemodeller-med-asd/
Sånn at noen finnes det jo igjen, av oss, ute i arbeidsliv og en del til og med på toppen av samfunnspyramiden.
Men før det blir flere av oss ute i samfunnslivet og med reell innflytelse ut over stemmeretten, i påvente av at Anniken Hauglie havner tilbake på stortinget, og Sigrun Vågeng går av med alderspensjon eller havner i en eller annen gullkantet posisjon utenfor NAV, så kan vi jo se og lytte til dette:
Fra nytt på nytt, NRK den 1. nov. 2019, lite utdrag:
Om alvorlighet og fungeringsevne på autismespekteret.
Hva asperger angår, så tror nå jeg at hvis man får den diagnosen, så ER det presumptivt alvorlig, spesielt kan det gjelde jenter, men så er det dessverre ikke forsket så mye på jenter. Det er høyst alvorlig, på et dypt personlig plan, å være annerledes strukturert i hjernen enn andre. Jeg ønsker jo en verden der man allikevel kan benytte seg av de ressursene som autistiske mennesker besitter, for de kan være betydelige, men det blir for vanskelig for altfor mange å være i helt ordinært arbeidsliv, uten spesiell tilrettelegging og skjerming, sånn at man ikke blir mentalt utbrent.
Og det er vanskelig og frustrerende å møte slike kommentarer, som sånne om at man er velfungerende fordi jeg ser på meg selv som bedre fungerende den gang jeg ofte kunne være i min egen fantasiverden, fordi det føltes langt, langt bedre, og jeg følte meg mer hel!
Her ask an autistic (Amythest Shaber) om det med at disse stemplene som enten lavtfungerende og høytfungerende kan være skadelige, rett ut sagt, for autistiske mennesker, både for de som blir stemplet som såkalt «lavtfungerende» og for de som blir stemplet som såkalt «høytfungerende».
Selv mener jeg å huske at det preget meg allerede i barnehagen (jeg gikk i musikalsk barnehage, nå ville man vel kalt det park, det var ikke så vanlig å gå i barnehage på slutten av 60 tallet og begynnelsen av 70-tallet). Og jeg prøvde iherdig på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og hele tiden siden, å være som alle andre, jeg apet mye etter broren min og andre, og dette er heller ikke noe som det er lett å legge fra seg, det med å være kameleon, for det er, for alle mennesker, ikke bare aspergere/autister, svært truende å stå utenfor fellesskapet.
Det blir nevnt her, i denne forskningsartikkelen, at ei dame med autisme aldri forsto hvorfor. Det gjorde ikke jeg heller, ikke en gang da jeg faktisk fikk asperger diagnosen, en diagnose jeg aldri før hadde hørt om, dette var i slutten av år 2000, tror jeg, eller i begynnelsen av 2001.
Jeg skjønner det bedre nå, men det er etter svært mye lesning av autismeartikler o.a.
Det er fullt mulig at det er noen slags sosial regel eller noe annet aspekt jeg har misoppfattet her, så jeg ønsker velkommen en eller annen tolking angående dette jeg har tenkt å ta opp nå. Fordi det kan angå mange.
Hvorfor er da ikke dette en egen sak for politisk diskusjon, og hvorfor ignorerer man det bare?
Og ikke minst, HVA utgjør en alvorlig grad av asperger syndrom, og hvordan avgjøres det om man har en alvorlig grad av asperger syndrom? Grunnen til at jeg lurer på dette, er at dette har mange med asperger problemer med å få utløst rettigheter til, det med beregning av AAP og uføretrygd etter ung ufør-paragrafen i folketrygden.
Og jeg sikter da til et rundskriv i folketrygden som har vært der lenge, og som jeg mener jeg skrev inn til stortinget om allerede i 2008, og der det står at man skal ha en «alvorlig grad» av asperger syndrom for å få beregnet uføretrygd etter ung ufør-paragrafen, selv om det altså innvilges uføretrygd uansett.
Sånn at dette må vel da primært være et sparetiltak, og jeg setter store spørsmålstegn ved hvordan dette altså avgjøres, det med hvem som faller innunder, og hvem som faller utenfor ung ufør-paragrafen. Hva angår alle sykdommene eller tilstandene som er listet opp i rundskrivet, altså ikke bare ved autismetilstander.
Og jeg etterlyser fremdeles et godt svar på hvorfor vi har to typer beregninger av uføretrygd/AAP for folk som har en alvorlig sykdom/funksjonsnedsettelse/tilstand/lyte/skade, alvorlig nok til å få utløst rettighet til uføretrygd, og som har oppstått før fylte 26 år?!
0g jeg oppfatter den likegyldigheten fra begge sider, også den politiske venstresiden, som pussig, det trigger min sosiale rettferdighetssans, samt at det får meg til å lure på hva jeg gjør feil, annet enn å være omstendelig, da, noe jeg stadig vekk har blitt kritisert for både før jeg fikk asperger diagnose, og etter at jeg ble diagnostisert med det da jeg var 35 år gammel.
Og jeg HAR uføretrygd beregnet etter ung ufør paragrafen, det har aldri vært noe stridsmål rundt det hva angår meg, trygdelegen uttrykte derimot forbauselse over at jeg ikke hadde blitt diagnostisert tidligere. Jeg har ung ufør fordi jeg har kombinasjon invalidiserende angst og asperger (tror man, da, skjønt senere uttrykte en nevropsykolog at angsten min kanskje også var innenfor asperger syndromet, og selv vet jeg ikke hva som er hva). Bare at kognitiv terapi gjorde at angsten min ble verre, noe som heller ikke er uvanlig, derfor har psykiatrien da også sluttet, ettersom jeg har skjønt, å benytte kognitiv terapi dersom man er på autismespekteret.
Siden, i 2011, ble jeg også diagnostisert med en sjelden fysisk sykdom, polykondritt (betennelse i bruskvev), som jeg har slitt med symptomer av siden 18 års alder, men det er en annen historie. Bruskvevsbetennelsen har sendt meg til medisinsk utredning og også innleggelser flere ganger, en gang med hva de først trodde var lungebetennelse, en annen gang med betennelse i hjerteposen, jeg har også hatt hjerteinfarkt (som muligens ikke kommer direkte av polykondritten). Og jeg har artritt som gir smerter og svir i øynene på grunn av stadig tilbakevendende øyebetennelser. Og bruker daglig en del medisiner, deriblant små mengder av kortison og cellegift for å ta vekk de verste symptomene hva polykondritten angår.
Polykondritt kan forekomme i luftveiene og også påvirke hjerte-kar-systemet, samt sette seg hvor som helst i kroppen hvor bruskvev befinner seg (ørene, luftveiene, leddene, nesen, muligens også påvirke hjerteklaffene).
Og bruskvevs-sykdommen utløses av fysisk og/eller psykisk stress.
Første gang jeg oppsøkte lege for dette var så vidt jeg kan huske da jeg var 18 eller 19 år gammel, jeg hadde da hatt «forkjølelse» i flere måneder, med hoste, mye slim og oppkast på grunn av hosten, og trodde selv det kanskje var astmabronkitt, noe det heller ikke var. Jeg har verken astma eller bronkitt. En gang ble jeg også behandlet med et astmapreparat som en sykehuslege satte meg på, og som gjorde at jeg samme natta nesten ikke fikk puste, fordi jeg ikke fikk hostet opp slim, det var en svært ubehagelig opplevelse.
Det med gradering av autisme, det er i seg selv vanskelig, fordi alle former for autisme er syndromer, og sammensetningen av de forskjellige hjernekomponentene kan være svært forskjellig fra person til person, og slett ikke alt blir registrert, heller, i løpet av en utredningsprosess.
For å gjøre det, så måtte man sannsynligvis ha observert en person privat, og gjerne over flere dager, og hele døgnet, og det gjøres ganske enkelt ikke, vet jeg, i hvert fall sjeldent med voksne mennesker, og hva barn angår, så baserer man seg i stor grad på foreldres observasjoner. Sånn at å gradere blir vanskelig, når man snakker om forskjellen på epler og appelsiner. Også altså innenfor en og samme diagnose.
Om rettigheter:
I sin tid skrev jeg en artikkel som nå dessverre er utdatert, noen av rettighetene som eksisterte den gang eksisterer dessverre ikke lenger. Her er den: http://autismesiden.no/Page.aspx?id=101
Jeg skrev den artikkelen fordi jeg var lei av å bevitne at mennesker med asperger/autisme ikke fikk god nok veiledning, snarere villedning, av NAV i denne og andre forbindelser.
Litt om autisme/asperger
Ca 1% av befolkningen tilhører, til en hver tid, autismespekteret, og den vanligste diagnosen, da, er asperger syndrom. Her dr. Tony Attwood om det, i forbindelse med Greta Thunberg: https://www.youtube.com/watch?v=VWAkNEws5Pk
Og her om andre jenter/kvinner med asperger syndrom, også av dr. Tony Attwood:
Asperger syndrom/autisme er et syndrom og kan bestå av en rekke handikapp. Det er ikke noen sykdom, det er ikke smittsomt, det skyldes ikke forurensning, sprøytemidler, tungmetaller eller vaksiner, det er medfødt, og det kan ikke kureres!
«It’s a different form of perception, thinking, learning and relating, but it is not a mental illness.»- dr. Tony Attwood. På norsk, oversatt av meg: «Det er en annen form for persepsjon, tenking, læring og det å relatere seg til andre, men det er ikke en mental sykdom» (fra den første videoen over).
Selv tror jeg at jeg har en lett grad av dette med filtreringsvansker akkurat hva det angår, dog betydningsfullt, kan være, i privat sammenheng. Går jeg ned en trapp, må jeg holde i gelenderet, det må også Dan Bull i denne videoen.
Det skyldes noe som fageksperter sjelden eller aldri uttaler seg noe om, men som allikevel har blitt beskrevet av noen som motorisk dyspraksi (motorisk klumsethet hva angår grovmotorikk, finmotorikk, eller begge deler).
For selvsagt bryr ekspertene seg mest om de aspekter ved autisme som angår alle andre enn den som er autistisk, ofte?…? Ikke sånn at jeg ikke bryr meg om å fungere bra sosialt, da, det gjør jeg, men dette er ikke det eneste aspektet ved autisme, autisme er multifasettert, og består som sådan av mange komponenter, det sosiale er en del av det, men bare en del, ikke hele bildet.
Min eksmann kjøpte eksempelvis i sin tid en klø-stav til meg da han gikk dyktig lei av å gjette huden min: «AU!» «Klø hardere!»
Man kan ha filtreringsvansker hva angår alt av sensoriske og andre slags inntrykk, det med å oppfatte flyktige og diffuse ansiktsuttrykk, blant annet, samtidig som asperger syndrom ofte også kan utgjøre en stor styrke hva angår konsentrasjonsevne og evne til å sette seg inn i en sak man brenner for.
Sånn at det er ikke noen selvfølge at alle mennesker med ASD skal ha uføretrygd, men noen trenger det, jeg er selv en av de, og statistikk på området, i den grad den eksisterer, sannsynliggjør at ca. 80 % av mennesker med ASD får innvilget uføretrygd.
Og jeg, personlig, har litt nedsatt utførelsesIQ (og nonverbale lærevansker som hører innunder dette, ettersom jeg har skjønt ut i fra hva nevropsykologen min forklarte meg). Analyserer sosiale situasjoner, det gjør jeg til gagns, ja, både før, under og etter, gjerne med repetisjoner, også.
Så kan noen svare meg?
Jeg er sta nok til å ønske et ordentlig svar på dette!
Eminem, som også har asperger, kom ut av «asperger-skapet» i 2013 med låta Wicked ways. Her sangen Legacy av Eminem:
Jeg har for lengst funnet ut at uansett hva man gjør, når man har asperger syndrom, så kan det visst oppfattes som galt. Er syndromet synlig, så blir man ofte kritisert for å være akkurat sånn som man er.
Selv om man da gjør noe riktig for seg selv, og også, faktisk, for alle andre.
Er syndromet usynlig, så får man høre sånt noe som at man kanskje enten ikke er autistisk allikevel, eller at man overdriver behovene sine, så da trenger man kanskje ikke den tilrettelegging som man faktisk allikevel trenger, selv om syndromet ikke er synlig for DEG eller andre.
Jeg måtte, blant annet, si fra meg en samtalepartner i psykisk helseteam her lokalt, fordi hun brukte tiden vår sammen til å «av-diagnostisere» meg. Uansett hva jeg ytret meg om, så var standardreplikken hennes at slik har alle andre det også! Jeg følte nærmest behovet for å renne på veggen etter hvert, fordi jeg visste hun høyst sannsynligvis tok feil. Minstekravet jeg syns jeg må kunne ha overfor ei eller en som skal hjelpe meg å tolke og skjønne andre mennesker, er at vedkommende faktisk gjør det, og ikke forvirrer meg ytterligere! Og snakket med nevropsykologen min om det (hun som hadde satt asperger diagnosen min), og i samråd med henne fant vi ut at det nok var sunnest for meg å slippe å ha mer med den samtalepartneren å gjøre.
Jeg tror kanskje den allistiske («nevrotypiske» eller såkalt «normale») delen av menneskeheten også burde vært diagnostisert, for det er noe dysfunksjonelt ved hele menneskearten! Samtidig som det også finnes funksjonalitet, heldigvis.
Og det har aldri blitt så synlig for meg, dette, som i det siste, med all den hetsen, hatytringene og rent ut sagt mobbingen av Greta Thunberg som foregår i alskens verdenshjørner for tida, både fra den ene og den andre kanten.
Så her kommer hjertesukket mitt:
Kan det gå an å finne inn til, og benytte seg av, den logiske og saklige delen av menneskearten og menneskehjernen en eller annen gang, muligens ikke alt for langt fram i tid?
Saklig orienterte og -anlagte mennesker finnes det både innenfor den allistiske og den autistiske delen av befolkningen, sånn apropo.
Og dette skal man da vitterlig kunne greie å komme fram til uten å mene så mye som en millimeter om hva verden bør/bør ikke foreta seg for å nå (eller gi blaffen i) klimamålet!
Og mobbing, hets og annen faenskap burde man uansett holde seg for god til, fordi at sånn er det bare! ❤
Her Dan Bull med et autistisk selvportrett:
Og her om viktigheten av å ha tillit til hverandre:
Ok, her litt om hva jeg mener. (kan inneholde sarkasmer) Jeg blir liksom så varm om hjertet (not) over den «omtanke» og «bekymring» i media som blir Greta Thunberg til del. Når den brutale sannheten er at de egentlig gir faen, eller bruker det som strategi for å bekjempe henne, fordi hun er budgiver for det som faktisk er en realitet!
Og hva som virkelig gjør meg pissed er at disse heller ikke ser at bak GT sitt sinne ligger det en uforbeholden kjærlighet. ❤ Kjærlighet, kjærlighet og atter kjærlighet! ❤ ❤ ❤
Og dette med kjærligheten er noe jeg syns at det absolutt burde vært mulig å kunne se, uavhengig av hvor fort man mener miljøet og klimamål bør prioriteres av politikere verden rundt!
Samtidig som jeg vet/ tror at det sannsynligvis er tilnærmet 100 prosent godtatt og til og med anerkjent at alle som har et litt annerledes «operativsystem» i hjernen ikke er verdt det samme som «folk flest».?
Fordi at for å være innafor, og ikke utafor, så skal man ikke ha verken Downs, ADHD, asperger eller andre former for annerledes strukturerte hjerner.
Derfor er det vel da også at det er så lett å skyve oss utafor fellesskapet, fordi vi aldri har vært inne i det!
Og mulig det har gått meg hus forbi, men jeg ser ikke at verken høyresiden eller venstresiden bryr seg om å få til nevromangfold (derunder å tilrettelegge i arbeidslivet for mennesker med medfødte annerledes strukturerte hjerner).
SÅ, her, IGJEN, en innføring i hva autisme er, generelt sett, selv om man kan lage en egen fagbok for ethvert autistisk menneske, og det uavhengig av såkalt autismegrad (som ofte blir vektlagt rett og slett feil og på mange måter selvmotsigende).
Høyresiden har, imidlertid, både historisk og i nåtid utmerket seg ved både å utnytte, sykeliggjøre og skape ofre i blant både mennesker med Downs, med ADHD og ved autisme samt med alle de andre formene for medfødt annerledes strukturerte hjerner.
Nå sist ved at regjeringen har besluttet seg for å forsøke å få til at mennesker som har ung ufør-tillegg i AAP, skal miste det. Som da nettopp vil ramme en del av oss med litt annerledes strukturerte hjerner, så fremt det i henhold til trygdeloven ikke er helt åpenbart at vi ikke vil komme i jobb. noe som kan være tilfelle, men ofte nok ikke, hva angår mennesker med eksempelvis asperger syndrom, atypisk autisme og sannsynligvis også HFA. Og også ved ADHD, vil jeg vel tro.
Sånn at da vil det skje at ikke bare vil man måtte gå igjennom et arbeidsutredningsløp hos NAV, som innebærer, som oftest, at man blir sendt ut på arbeidsplasser etter samlebåndsprinsippet, og det så og si ALDRI blir tatt hensyn til tilretteleggingsbehovet som den enkelte har.
Og man får samtidig da dårligere «lønn» for det.
Og ute på arbeidsplassene, der er det altså ikke tilrettelagt spesielt for noen som befinner seg på autismespekteret, som oftest, sånn at det betyr at man utsetter seg for langt større psykisk slitasje enn det som er vanlig for andre folk.
Og etter at utredningsforløpet er over, så får man kanskje, kanskje ikke uføretrygd, og kanskje/kanskje ikke beregnet etter ung ufør-modellen. Fordi saksbehandler nærmest bruker pekefinger’n og måler vindretningen…, er blitt mitt inntrykk av den saken.
Og der andre mennesker kan skaffe seg uføreforsikringer, så er man forhindret fra å ha den adgangen ved medfødte tilstander som gir stor risiko for arbeidsuførhet.
Målet var selvsagt at man skulle komme ut i arbeid, men det er ikke det NAV er til for, selv om det på papiret fremdeles liksom er det NAV skal drive med… og samtidig så undrer de seg på hvor enkelte unge blir av, for statistikken viser samtidig at en del verken går over på sosialtrygd, eller går på noen som helst andre statlige eller kommunale trygdeordninger.
Sånn at enten da, må vel det bety, så befinner de seg på gata som uteliggere, eller så blir de privat forsørget og av den grunn har forsvunnet ut av «radaren».
For ikke å forglemme alle de årene forut for man faktisk kom innenfor NAV-systemet, da har man gjerne gjennomgått år etter år med mobbing og dårlig tilrettelagt skolegang.
Nevnte jeg at sånne ting som ADHD, Downs, autismespekterforstyrrelser og andre former for strukturelle annerledes hjerner (operativsystemer i hjernen) faktisk er medfødte greier?
Man skulle jo tro man har gjort noe galt ved å være født!🤬🤬🤬
Asperger syndrom, som jeg også har, kan påvirke alt som angår personen som har den formen for autisme; hvordan vi tenker, hvordan vi beveger oss, våre minner og vår personlighet, siden dette er en medfødt type annerledeshet.
Det går altså ikke bare på sosiale egenskaper, men er en multifasettert greie. Som ikke er noe «ekstra» som vi bærer med oss, men altså har å gjøre med, også, hvem vi er.
Sånn at når folk sier noe sånt noe som at jeg ikke «er» min diagnose, så blir det veldig «god dag, mann – økseskaft». Jeg er nemlig et autistisk menneske, autistisk er min nevrotype, hva angår hvilken hjerneutgave av menneskearten jeg tilhører. Og det er ikke noe gæernt i det!
Selv har jeg blant annet motorisk dyspraksi, jeg opplever både å være undersensorisk og oversensorisk, og som det blir nevnt i videoen, så kan dette opptre samtidig, man kan være både over og undersensorisk samtidig. Det med motorikken, det påvirket meg hva angikk eksamener, jeg fikk oftere dårligere karakterer da enn ellers, rett og slett fordi jeg ikke greide å skrive fort nok med blyant eller penn. Har skrevet litt om dette her:
Her et Greta Thunberg sitat om autisme, en hilsen på verdensdagen for autisme, 2 april i år.
-Og nei, autisme (så vel som ADHD, ADD, Tourettes, OCD, ODD osv.) er ikke en «gave». For de fleste er det en endeløs kamp mot skoler, arbeidsplasser og mobbere. Men under de rette omstendighetene, gitt de riktige justeringer KAN det være en superpower.
Tilrettelegging
Hva man kan trenge av tilrettelegging er individuelt, men å sende noen med asperger/ASD til å sitte i kassa på Super’n eller nærmeste jernvarehandel kan ofte slite ut en person som eksempelvis er over og undersensorisk, samt blir sliten i sosiale settinger. Eller å ikke ta hensyn til utdannelsen vedkommende har greid å skaffe seg! Som jeg har fått med meg at det hender seg ofte at folk med asperger/autisme opplever.
Her en kronikk skrevet om det så langt tilbake som i 2008, men tingene har ikke forbedret seg på dette området, men tvert i mot forverret seg betydelig, er mitt inntrykk, etter at høyresiden kom i regjeringsposisjon.
Og er man i tillegg til å ha en eller annen funksjonssvikt flyktning (uavhengig av hva den funksjonsnedsettelsen skyldes), så er det for øvrig behørig nevnt i siste kritikk fra FN sin menneskerettighetskomite, sånn apropo. Og CRPD er ikke skrevet inn i norsk lov., Dersom eksempelvis ikke kvinnekonvensjonen hadde vært skrevet inn i norsk lovverk, så tror jeg kanskje det hadde vært en protestaksjon mot dette med kø fra Drammen til Eidsvoll plass!
Hvilke kjente personer (med eller uten autisme/asperger) sa eller skrev dette? Og eventuelt, hvem av de er/var autistiske/hadde eller har asperger, eller blir sterkt mistenkte for å ha vært/være på autismespekteret?
-Jeg skjønner ikke deg, du skjønner ikke meg. Har vi flere ting felles? –Ashleigh Brilliant.
-Jeg har ingen løsning, men jeg beundrer sannelig problemet. –Ashleigh Brilliant
-Hvis du ser at noen er svak – gi dem en verden der de er sterke nok. –Ole Paus
– Jeg tenker, derfor er jeg. –Rene Descartes
-En mann er en suksess hvis han står opp om morgenen, legger seg om kvelden, og innimellom gjør det han har lyst til å gjøre. –Bob Dylan
-Å være vanlig er det ideelle målet til de mislykkede. – Carl Gustav Lung
-Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.-Friedrich Wilhelm Nietzsche
-Tiden din er begrenset, kast den ikke bort med å leve noen andres liv. –Steve Jobs
-Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på er å overgi seg til den. –Oscar Wilde.
-Gud, gi meg klarhet til å akseptere det jeg ikke kan forandre, motet til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å vite forskjellen. –Reinhold Niebuhr
-Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet. Men hvis du lytter, kan du lære noe nytt. J.P. McEvoy
-Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner –Hellige Bernhard av Clairvaux
-En fanatiker er en som ikke kan bytte mening – og ikke vil bytte emne. –Winston Churchill
-Verden er en farlig plass å leve. Ikke på grunn av de onde, men på grunn av de som ikke gjør noe med dem. -Albert Einstein
-Jeg ønsker å vite Guds tanker; resten er detaljer. –Albert Einstein
-Og nei, autisme (så vel som ADHD, ADD, Tourettes, OCD, ODD osv.) er ikke en «gave». For de fleste er det en endeløs kamp mot skoler, arbeidsplasser og mobbere. Men under de rette omstendighetene, gitt de riktige justeringer KAN det være en superpower. -Greta Thunberg
-Dagliglivet i en verden bygd for nevrotypiske mennesker kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er mange sosiale regler som vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for brudd på dem. -Ari Ne’eman
-På slutten vil vi ikke huske fiendene våre, men vennenes taushet. – Martin Luther King Jr.
