Tilbakeblikk på uka som har gått

Jeg vet ikke, jeg…. kan det gå ei hel uke, eller en dag for den del, noen gang, uten at en eller annen politiker finner på ett eller annet som gjør at vedkommende ender i en eller annen offer-rolle?

For meg ser det ikke slik ut. Og må vi synes synd på overgripere i maktposisjoner? Eller kunne vi rette vår sympati mot de reelle ofrene heller?

Det blir jo litt vanskelig å varsle om overgrep, når det hver gang fører til en hel haug diskusjoner om hvor synd det er på vedkommende politiker som må enten be om unnskyldning overfor sine ofre, be om unnskyldning til stortinget, eller be om unnskyldning til sine partikollegaer og/eller velgere?

man virkelig synes overvettes synd på overgripere, eller kan man la være?

Selv føler jeg for sistnevnte.

Som vanlig rundt disse tider på året, rapporteres det om russebråk, og som vanlig vet man kanskje heller ikke helt om det faktisk er russen som har bedrevet det bråket, eller om det er annen ungdom som faktisk har stått for bråket.

Ellers finnes det lyspunkter i uka som har gått. Den omstridte pleiepengeordningen som det ble gjort noe med fra regjeringas sin side, de endringene som der ble gjort, de er, vil bli eller er i hvert fall vurdert reversert.

I følge Fri fagbevegelse forsøkte firmaet Unicare å tilsnike seg drift av Ammerudlunden i Oslo.

Det skal videre skje en innstramming overfor private barnehager, med utvikling av et bedre og mer uavhengig tilsyns-system. Siden det er regjeringa som står i spissen for dette, så ville jeg nok avvente litt før jeg selv, personlig, ville kunne avgjøre hvorvidt dette er en god nyhet, eller det motsatte.

Det skal hentes hjem IS-barn til Norge, i første omgang foreldreløse barn, men ordningen kan utvides til også å gjelde andre IS-barn, så vidt jeg har skjønt.

God helg!

Ikke ha for sterke meninger

Det er noe med dette livet. Det skal leves forfra. Hele tiden framover. Alltid inn i noe nytt. I ett øyeblikk er vi her. I det neste kan vi være i nytt og ukjent farvann. Aldri vært der før. Aldri tenkt igjennom muligheten for at man skulle havne der. Tidligere erfaringer hjelper ikke. Ingen bruksanvisning tilgjengelig. I hvert fall ikke der og da.

Vår veg gjennom livet er forskjellig fra andres veg. La gå at vi gjør erfaringer sammen. Men selv i våre nærmeste relasjoner er vi alene når vi opplever og tolker livet. Ikke alene på den måte at vi ikke kan dele og være sammen i det som skjer. Ikke alene på den måten at vi ikke kan støtte hverandre. Men alene ved at hver av oss tolker livet ut ifra vår egen personlige bagasje. Vi kan ha like tunge ryggsekker. Men innholdet behøver ikke være likt.

Men…

Vis opprinnelig innlegg 369 ord igjen

Likepersoner

Når man har det vanskelig, kan det være godt å søke et fellesskap. Noen finner god støtte i grupper på Facebook. Jeg er admin i to grupper om Asperger syndrom; Asperger Norge og Kun Asperger Norge. Førstnevnte er en lukket gruppe for både de med diagnose og de som kjenner noen, den siste spesielt for de som har diagnosen selv. Det gir meg en funksjon, sammen med andre med Asperger. Vi tre i admin prøver å skape et trygt og godt rom å dele og diskutere i.

Selv om vi er i samme båt, er vi alle ulike individer og noen ganger oppstår det vanskeligheter mellom medlemmer, selv om man deler og er «lik» noen med felles diagnose. Jeg for eksempel, kommer med en litt annen bagasje enn mange som «bare» har eller er pårørende til noen med Asperger. Interesser og funksjonsnivå varierer også, og hvordan vi er…

Vis opprinnelig innlegg 162 ord igjen

Arendalsuka ynskjer pådrivarar for etnisk rensing velkomen inn i varmen

Arendalsuka ynskjer pådrivarar for etnisk rensing velkomen inn i varmen

Fridom og Dominans

Eit NRK-intervju med Øystein Djupedal er symptomatisk på den djupe kunnskapslausa om rasisme og hatytringar som pregar det offentlege ordskiftet.

ARENDALSUKA_7 Øystein Djupedal. Foto Aleksander Nordahl Øystein Djupedal. Foto: Aleksander Nordahl

Alle er velkommen til det politiske dansegolvet på Arendalsuka, seier leiar for programkomitéen Øystein Djupedal. Sjølv om dei agiterer for etnisk rensing.

I eit intervju med NRK P2 sendt mandag 13.08 kl 15:40, fekk Djupedal, som er tidlegare statsråd for SV og har seinare meldt overgang til Arbeiderpartiet, spørsmål om kritikken som har kome etter at det vart kjend at Arendalsuka har tillatt at islamhatarne i Stopp Islamiseringen av Norge og nyfascistane i Alliansen får delta med eigne bodar på det vekelange politiske arrangementet. Han svarte fylgande:

«Vi tror jo at trollet sprekker hvis det kommer i dagslys, så vi har sagt ja til Alliansen og vi har sagt ja til SIAN, som begge er rasistiske organisasjoner, som sprer utrygghet. Men samtidig er det sånn…

Vis opprinnelig innlegg 920 ord igjen

Etterslukking i spesialisthelsetjenesten

Mange opplever i samfunnet vårt, at de ikke får forebyggende helsetjenester men kun får brannslukking. Da dette temaet kom opp i en mailkonversasjon, kom jeg til å tenke på et viktig fenomen:

I tillegg til å ikke være føre var, er den ei heller etter snar. Det er nemlig bare selve brannen som slukkes ganske ofte. Etterslukkingen blir noen ganger glemt, og da blusser brann lett opp igjen. Det er en del sin erfaring, dessverre.

Jeg skal fortelle litt om hvordan jeg fungerer (og ikke fungerer). Det kan tilsynelatende se ut som jeg har det ok, etter alle disse årene med behandling. Likevel ulmer det inni meg. Det står noen der når jeg tar fyr, men jeg kunne ønske jeg ikke ulmet slik. Det gjør så vondt å ulme. (Teksten fortsetter under bildet.)

Det kan også virke som om jeg aldri blir frisk. At jeg er en kroniker. At forandring…

Vis opprinnelig innlegg 120 ord igjen

sårbarheten

gamle ugle

SÅRBARHETEN
Sårbarheten sitter på trappa.
Den har forlatt
det begrensende huset,
den stengte kroppen.
Gammel hemmende beskyttelse,
som allikevel var
trygg og velkjent,
nå er den borte for godt.

Sårbarheten sitter på trappa,
nesten ubevegelig.
Venter –

©gamle ugle

Vis opprinnelig innlegg

Man må aldri gi opp seg selv

Jeg har rotet og kavet og holdt på å dø mange ganger. Jeg har overlevd alvorlig selvskading og selvmordsforsøk. Jeg har funnet meg selv på bunnen og i dårlig forfatning. Jeg har likevel lært, at man må aldri gi opp seg selv. Da dør håpet.

Dette innlegget er til de som er i ferd med å gi opp. De som ikke orker mer. Jeg holder på håpet, når andre ikke ser håp. For hvis jeg også gir opp, eller dere gir opp dere selv, så blir verden litt tristere. Vi trenger alle de ulike menneskene. Vi trenger også mennesker som kaver, for i mørket bor det også farger. Vi er fyrverkeri.

Det er Valentines Day. Jeg har ikke kjæreste. Jeg prøver å elske meg selv, og å spre kjærlighetens budskap rundt omkring meg og de jeg er glad i og de som leser og som kanskje husker på noen…

Vis opprinnelig innlegg 106 ord igjen

Depresjon?

Noen ganger har jeg det sånn, at jeg bare sover og spiser (det føles sånn) og får ikke med meg det andre sier. Og det er definitivt ikke viktig for meg det de sier. Jeg er død. I morgen. Lå i sengen og ventet på legen. Lå i senga og tenkte. Lå i senga og bare var.

Jeg vet ikkehva som skjedde. Eller hva som skjer, etter den lille døden. For dette er jo ikke den virkelige døden. Jeg puster. Jeg har puls. Jeg har hjertebank. Jeg engster meg for livet som kommer rullende og trekkes til det destruktive.

Jeg vet ikke om det går over igjen, eller om det da går over for gått eller bare tar en pause. En pause der jeg fotograferer og snakker og sprudler med mitt og ikke bare spiser og sover men gjør det også, slik at jeg ikke dør på ordentlig, av…

Vis opprinnelig innlegg 1 ord igjen

FOMO (Fear Of Missing Out)

Med sosiale medier, har det blitt veldig tydelig at vi mennesker er redde for å ikke få med oss hva som skjer. Vi sjekker disse mediene hyppig. Vi oppdaterer vår status eller historie. Vi vil være med, der det skjer.

Men skjer det egentlig i de sosiale mediene? For en del som faller utenfor fordi vi ikke greier å være sosiale, kan sosiale medier være en arena der vi mestrer. Men vi kan mangle likes og kanskje bli mobbet.

Jeg kjenner en ungdom som blir mobbet via Snap Chat. Det er så lett å spre negativitet og skaffe seg tilskuere og følgere. Når jeg skriver noe positivt, håper jeg at alle deler og klapper med hendene. Men jeg teller ikke likes. Jeg teller delinger av innlegg. Det viser engasjement.

Selv om folk kan skrive negative kommentarer også på Facebook, ønsker jeg å lese hva det står. For meningene der…

Vis opprinnelig innlegg 91 ord igjen

Hvordan er det å ha asperger syndrom? En personlig skildring

Hvordan er det å ha asperger syndrom? En personlig skildring

menneskerettighetsbloggen

<Av Hanne-Kari Havik>

015Å bli møtt med nedverdigende holdninger i skolevesen, i arbeidsliv, hos kommunen, hos NAV, at man i det hele tatt blir behandlet som et menneske som er mindre verdt enn alle andre. At man faller utenfor, og at dette er et mønster som går helt fra vugge til grav.

Min slekt og mine venner har nok alltid syntes at jeg ikke har vært helt av A4-format. For noen år siden, i en alder av 35 år fikk jeg diagnosen asperger syndrom, en omstridt diagnose innenfor autismespekteret. Nå er jeg snart 47 år gammel.

Unike individer

En person jeg møtte hos noen venner her om dagen, som jobbet som ambulansesjåfør-lærling, han spurte meg om hva egentlig asperger syndrom er. Han hadde opplevd en episode med en person som hadde dette syndromet, som hadde hatt noe som vel kunne beskrives som et fullstendig sammenbrudd fordi han ikke taklet noe…

Vis opprinnelig innlegg 544 ord igjen