Naken (Lukte på blomstene.)

Reklamer

Voksenvansker – et intervju med en voksen Asperger

aspergerinformator

I dag vier jeg bloggen til et intervju for å opplyse om hvordan det kan være å få diagnose når du er nesten førti år gammel. Jeg har intervjuet journalist, forfatter og eier av FUS design Frøydis Benestad Hansen Hågvar.

frøydis Foto: Privat.

Hvordan var det å få servert en Aspergerdiagnose som voksen?

En enorm lettelse! Endelig falt livsbrikkene på plass, i en alder av 39 år. Utfordringene mine fikk plutselig et felles utspring og ga mening, selv om de ikke forsvant. Jeg har gått under radaren i alle år fordi jeg har gode kompenseringsteknikker og tross alt mestrer mye, men til en høy pris. Først da en annen i familien fikk diagnosen i fjor, ble jeg satt på tanken og søkte selv utredning. Samtidig har diagnosen kommet med en overraskende stor håpløshet og sorg: En redsel for at jeg alltid vil tape mot hjernens nevrologi, siden det tross alt…

Vis opprinnelig innlegg 1 674 ord igjen

Fredagsfint #10

aspergerinformator

I dag runder jeg av rekken med fredagsfint med å vise frem en festfrokost av en fiktiv tekst jeg skrev i Forfatterkurs hos Nooa nettskoler. Det er fint å skrive, fantasere og produsere! Handlingen er oppdiktet, jeg er ikke jeg-personen i teksten. Les og nyt, bordets gleder.

Rike reker

Jeg er hjemme. Det står karamellbrune vafler på bordet. Hvem lager sukkervafler til frokost? Det er fest. Jeg hører stemmene snakke med hverandre, rundt bordet. Stemmene er høyere enn bordet. Bordet har bein. Jeg sparker til leggen. Jeg får vondt i tåa. Glassene klirrer.– Sitt nå rolig, sier pappa mens han spiser uten å tenke. Han sier det for sent. Jeg får blåmerke på tåa.

Jeg prøver å finne på noe å si gjennom nybaktduften. – Takk for maten, jeg er forsynt, jeg er mett. Toppen av kransekaka, smaker søtt på ordene men jeg sier ikke det. Jeg sier ikke at…

Vis opprinnelig innlegg 548 ord igjen

Aspergerspråk

aspergerinformator

Jeg hentet fram den første boka mi, Knapp nok, og bladde opp i Gro Dahle, en anerkjent forfatter med Asperger syndrom, sitt forord. Hun kommenterte en mail jeg hadde skrevet 23. januar 2014. «Det er fredag. Jeg bretter dynene til side. Om jeg holder armene rett nedover kroppen, kommer jeg ikke til å fly.» Dette var som Gro skrev en hverdagslig, vanlig Helene-mail, men likevel magi.

Dette er, sier Gro, en fordel med asperger-språk: Den ny vinkelen, det friske blikket, det frie og selvstendige øyet som ser ting på nytt. Den aspergerske måten å være i verden på, som om vi er i verden for første gang, som om vi ser alt som om det er nytt. Når jeg nå skriver i forfatterkurs for å bli enda bedre, altså fordyper meg i en særinteresse (skriving) opplever læreren meg som unik og sjelden.

Vi med Asperger har også evnen til…

Vis opprinnelig innlegg 127 ord igjen

Styringen av sykehus, rolleblanding og mangel på åpenhet

Politikk, ledelse og jus

IMG_2682Helseforetaksorganiseringen ble innført i 2002.  Høyre gikk i 2013 til valg på at de regionale helseforetakene skulle legges ned, men helseminister Bent Høie ombestemte seg da han fikk råd fra Stener Kvinnsland og Lars Haukaas (Kvinnsland-utvalget), begge med sterke interesser i å opprettholde ordningen. I utredningen er all kritikk av foretakssystemet, dokumentert av flere, blant annet av Riksrevisjonen, utelatt. Informasjon som er avgjørende når mandatet om å vurdere helseforetaksmodellen skal oppfylles. Utvalget svarer heller ikke på mandatet og gir dermed ikke Høie et grunnlag for å legge ned foretakene.

Spekter som Haukaas representerer, har sin hovedinntekt fra helseforetakene, alle er pålagt å bruke Spekter uansett om de ønsker det eller ikke. Oslo Universitetssykehus betalte om lag 19 millioner i 2017. Ikke alle er fornøyd med konfliktlinja som brukes, slik også NRKs ansatte har fått erfare, men sykehusene har altså ikke noe valg. Spekter kan bruke de rundt 100 millionene de mottar hvert…

Vis opprinnelig innlegg 999 ord igjen

I et rom innenfor et rom

aspergerinformator

Det er der de oppbevarer medisinene. Det er der antipsykotiske injeksjoner lagres og tilberedes for så å stikkes inn i psykotiske pasienters skinke. Rett utenfor, i det rommet som ikke er innenfor men utenfor rommet innenfor rommet, pengene våre og bankkort, id-brikker og viktige papirer lagres.

Å være på sykehus, kan føles invaderende og nedverdigende, fordi man mister retten til å oppbevare og ta vare på sine egne verdigjenstander. Det som bekrefter hvem vi er, som legimitasjonen av et bankkort, låses omhyggelig inn.

Men noe ved dette er trygt. Jeg slipper å lete gjennom mitt eget kaos for å finne frem bankbrikka. Den er trygt forvart, i rommet utenfor der medisinene synger om (anti)psykose. Jeg kan bare knipse med fingrene og få den utlevert, deretter omhyggelig låst inn etter bruk. Jeg ser for meg tinnsoldater som vokter ved mine verdier om natta.

Vis opprinnelig innlegg

Jeg har gitt opp deg, statsminister Erna Solberg- men ikke #mittfolk

guriluri

Du snur deg bort. La oss ikke snu oss bort. Tre ganger har staten anket, mens Farida har lidd. Den 21. mars ble over 30 mennesker drept av Daesh i Kabul. En hverdagsnyhet. Midt oppi dette lever Farida, men nå har Høyesterett talt: Utlendingsnemnda gjorde et ugyldig vedtak for tre år siden.

Farida

Farida går ikke ut. Hun går ikke på skole. Går hun ut, er hun i livsfare. Hvilket valg ville du hatt, om du bodde i Kabul? «Barnet har rett til å gå på skole og få utdanning» står det i barnekonvensjonen. Det lyder hult for en som risikerer livet ved å plassere føttene utenfor døra.

Jeg har gitt opp Erna, men ikke #mittfolk. Hvem er så jeg? Jeg er en del av dette folket som donerte penger på grunn av det makabre blomsterhavet på Listhaugs kontor. Dette #mittfolk som har reagert og sagt fra at mennesket er verdt…

Vis opprinnelig innlegg 458 ord igjen