Stolthet over Asperger syndrom

Stolthet og fordom, er en film så vidt jeg husker. Eller kanskje det var en bok eller tv-serie. Uansett er det sentralt når jeg skriver om Asperger syndrom. Det ligger mange fordommer knyttet til diagnosen, som at personer med Asperger er sosialt tilbakestående (beklager ordbruken) og mangler empati.

Fordommene rundt vår funksjon, kan stemple oss med et lavt selvbilde. Men det er også en fordom, og sannhet, med modifikasjoner. Mange bærer diagnosen med stolthet. Fordi, den er en del av oss og oss har en verdi både i sosiale relasjoner og i utvikling av ferdigheter. Her kommer vi!

Uten Asperger som en slags forklaring på vanskene mine, som jeg jo ikke fikk på papiret først i 2014 tretti år gammel, hang problemene i en løs tråd som ble en diger floke. Nå vikler jeg opp floken og bruker evnene mine mer konstruktivt. Jeg har fortsatt mine tilleggsdiagnoser og er…

Vis opprinnelig innlegg 360 ord igjen

Hey ho (Freddy Kalas)

Jeg sitter og varmer opp til julestemningen. Hey ho, de tramper oppå taket (…), det er gaver under grana (..), tomtegløgg i krana. Jeg smiler og ler, fordi Freddy setter tradisjonene på spissen.

Jeg er lykkelig. Ikke hele tiden. Men noen ganger, kan jeg smile ved foten til grana, se på lyset i stjerna uten å tenke at jeg i grunn skulle vært død akkurat nå, nei det er helt greit at jeg lever en jul til. Jeg og Betlehems-stjerna.

Hvorfor? For jeg har noen som er glad i meg og jeg er glad i dem. Og i grunnen skylder jeg meg selv å nyte de tradisjonene jeg vokste lykkelig opp med. Mamma tørker støv og setter nissen på trappa, baker julekaker og i radioen er det julemusikk. Kanskje er det Prøysen og julekveldsvisa, ja kom så sett vi oss og sjer.

Tradisjoner er noe mange med Asperger syndrom verdsetter…

Vis opprinnelig innlegg 112 ord igjen

Mennesker for pokker. Ikke ordninger, men mennesker.

Mennesker for pokker. Ikke ordninger, men mennesker.

Vernepleieren

Det kan være skummelt. Av flere grunner skummelt å flytte debatten fra en debatt om ordninger. Den debatten som kommer i kjølvannet av historiene. Alle de enkelthistoriene om folk som får avslag på tjenester eller ytelser. De folkene som faller mellom to stoler, eller der systemene og ordningene ikke er tilpasset akkurat det som akkurat disse menneskene trenger bistand til. For å leve liv i tråd med egne verdier. Til en debatt om mennesker. Om menneskemøter. Men. Er det ikke akkurat det vi må?

Vis opprinnelig innlegg 2 099 ord igjen

Sånn. Dette bør komme rekende på en fjøl.

Sånn. Dette bør komme rekende på en fjøl.

Vernepleieren

Mange foreldre til barn med en eller annen funksjonsvariasjon eller alvorlig sykdom forteller om kampen mot systemet. At ingenting kommer rekende på en fjøl. Til alle dere politikere (og andre) med nyvunnet omsorg for familier med barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Dette er noe av det som bør komme rekende på en fjøl:

Vis opprinnelig innlegg 582 ord igjen

Frodo sover

bjarnekj

Frodo sover, på ryggen tett inntil låret mitt.
Jeg holder hånden rundt låret hans, kjenner
en åre under fingertuppen. Pulsen hans. Langsom.
Ujevn. Følger en rytme uten underdelinger jeg kan
finne.
Frodo drømmer sjelen sin sammen.
De myke tentaklene av sjel i pelsen
potevarheten, sjelslemmet som deler
styrke med muskelfibrene og sulten
med buken, alle sjelskjertlene
bindemiddelet i instinktene – et helt
legeme av hundesjel søker mot hjertet, dveler
heler. Frodo skjelver seg fri fra sansene mine.
Snakker med tausheten i lårbenet mitt
blar i muskelminner han ikke vet
om jeg vet er mine.

https://www.klassekampen.no/article/20181110/ARTICLE/181119999

Vis opprinnelig innlegg

Hull i CVen – og stolt av det.

 

 

Jeg er et av disse menneskene Siv Jensen snakket om da hun la frem forslaget til Statsbudsjettet. De med funksjonsnedsetting eller hull i CVen. Men vet dere hva? Jeg er stolt av hullene i CVen min.

Hvordan jeg kan være stolt? Fordi jeg vet at de årene som utgjør hullene, har jeg virkelig kjempet og jobbet for å overleve, bety noe og kanskje gjøre en forskjell for andre i samme situasjon.

Jeg tror ikke jeg er unik. jeg tror ikke jeg er noe mer verdt enn andre. Men jeg tror på historien min. Jeg tror på at det gjelder å ikke gi opp. Jeg tror på at år i behandling har påvirket andre mennesker på godt og vondt, i tillegg til å være livsnødvendige.

Videre tror jeg, at når jeg kommer ut på andre siden, er jeg en person med stor erfaringsbank. Om erfaringene – de såkalte hullene mine i CVen…

Vis opprinnelig innlegg 21 ord igjen

Asperger ikke i arbeid

Som vi har sett i høst på TV2, er det mange med Asperger syndrom som opplever at det er vanskelig å finne seg en jobb. Dette som for mange er en selvfølge av dagliglivet, møter vi veggen i. Noen prøver seg og blir utbrente, andre får ikke engang sjansen.

Jeg vil i dette innlegget fortelle litt om hvordan jeg tenker på arbeid. Hvordan jeg lengter etter å bety noe. Som mange vet, var jeg journaliststudent og levde noen år på den identiteten. Jeg var i hverdagen veldig stresset og angstpreget. Jeg var redd for å ringe intervjuobjekter og redd for å komme bort til folk og spørre om å få ta et fotografi.

Da studiene og journalisthåpet falt i grus, ble jeg eks-journaliststudenten, pasienten og den kreative skribenten. Og det er egentlig ok. Jeg kunne ønske jeg kunne bidra mer i samfunnet, men jeg har innfunnet meg med at jeg…

Vis opprinnelig innlegg 183 ord igjen

Ordtakstolkning #10

«Når de gamle går hjem.»

Når de kloke, ansvarsfulle går hjem, eller dør, hva skjer da? Hva skjer med meg, her jeg sitter og klamrer meg til pappa i hodet mitt og til mammas fang med barndomsfølelsene mine? Hva skjer når den som vet best, ikke lenger er der? Er det da festen får et høydepunkt eller faller alt i grus?

Dette undrer jeg på, i livet mitt. Stryker meg over håret mens jeg vinker til de som elsket meg til livs. Livet er skjørt, ta vare på det, og de gamle, før de går ut av tiden. Ta vare, jøss bevare. De lærte meg klokka, kalenderen og nyttårsløfter, og er den naturlige brems når jeg er i ferd med å gjøre dårlige valg. Når de gamle går hjem, må jeg selv prøve å gjøre rett. Eller er jeg bare et fjolls i livets festligheter?

(Ikke gå hjem enda.)

Vis opprinnelig innlegg 45 ord igjen

Den som skriker høyest

Har du vært lærer for tretti trettenåringer? Da vet du at den som skriker høyest, blir sett når du febrilsk prøver å hysje hen ned. Du vet akkurat hva du hører, og det er enkelt for deg å vite hvordan du skal agere. De tause tenåringene derimot, er ikke like lett å få øye på når du har de høytsnakkende i øyekroken og de trekker i tøylene, beveger på reglene og lager huskestue.

Har du vært politi, patrulerende langs byens utesteder? Da vet du at det er vold og narkotika du slår ned på, og høye stemmer som lager leven. Den som skriker høyest, fyker øynene dine mot. Enten det er av glede, aggresjon eller bare rent fyllerør. Du hører uansett.

Har du vært lege på psykiatrisk, har du fattet vedtak for de som legges i belter. Det hører med til historien at pasientene har vært enten til fare for…

Vis opprinnelig innlegg 98 ord igjen