Jeg hører hva dere sier

Jeg observerer at dere snakker sammen, når dere er sammen med meg. Dere to som passer på meg mens jeg tar bilder, og når dere bare er en med meg til vanlig, stort sett er stille.

Jeg hører hva dere sier. Jeg hører at dere snakker om regnet og helga og bedre vær og sommer-Norge og at det er godt at det er lengre lyst. Jeg hører om lysten på ferie og sydentur, lengre ettermiddager hjemme og tid til å trene og sykle gjennom skogen. Jeg hører alt dette, men jeg skyter ikke inn. Jeg har ikke ordene tilgjengelige.

Sansene mine er høyt utviklet. Ventilasjonsanlegget gjør at jeg ikke sovner, for det bråker sånn, på en annen måte en musikk. Jeg snakker musikk på radioen, ikke søt musikk som hos kjærester. Den melodien kan jeg ikke. Jeg sliter med det mellommenneskelige.

Jeg vet dere snakker om meg når jeg ikke…

Vis opprinnelig innlegg 77 ord igjen

Å hilse på andre mennesker

Når jeg møter et nytt menneske, vet jeg at det er vanlig å håndhilse. Den andre personen strekker kanskje ut hånda. Stort sett besvarer jeg denne gesten. Men jeg har måttet lære meg den. Det har ikke vært naturlig for meg.

outofthedark16

Det som var naturlig, var å stå i bakgrunnen mens mamma og pappa hilste. Nesten gjemme seg litt, og bare smile likegyldig.

Jeg har vært like ubetydelig i møtet med de andre menneskene, som en blomst – noe man bare har med seg fordi det hører med. Jeg som datter hørte med i en familiesetting og var en del av bildet.

Selvfølgelig måtte jeg være med på bildet, det skjønte jeg. Men jeg skjønte ikke at jeg måtte ta del i det som noe levende og hvorfor jeg måtte svare på hvordan det gikk på skolen og hvilken klasse jeg skulle opp i til høsten.

Selvsagt var jeg viktigere enn en blomsterbukett…

Vis opprinnelig innlegg 49 ord igjen

Kommunereform og samhandling

Thors blogg

Jan Tore Sanner Jan Tore Sanner

Vi har folkevalgte som sitter i formannskap og kommunestyrer over hele landet. Det er mange av dem, og det er bra folk. De bryr seg om sitt nærmiljø. Ofte er de rekruttert fra frivilligheten, og de sier seg villige til å ta et samfunnsansvar for en periode. Dette kan medføre skuffelser. Den kommunale fattigdommen er undervurdert. Hjertesakene må skrinlegges. På satsingsområder kan det bli smertefulle omstillinger og kutt. Den idealistiske folkevalgte kan fort bli både trist og lei seg, og vil ofte slutte eller bli kynisk. Der kommunepolitikerne har resignert, der styres kommunen administrativt. De statlige incitamenter består av pisk og gulerøtter. Den som svinger pisken og deler ut gulrøttene nå, er kommunalminister Jan Tore Sanner. Kommunene drives framover som esler. En eselkommune, det er en slik som takker ja til Sanners reformer, og ja til hans bruk av virkemidler.

Primærhelsetjenesten består av en rekke kommunale tjenester…

Vis opprinnelig innlegg 459 ord igjen

Den Norske Fremmedlegionen

Thors blogg

FremmedlegionenMed 52 bombefly av typen F35, og egen fremmedlegion i Syria, så tar Norge skrittet opp i den imperialistiske 1. divisjon. Mange regionale og globale aktører har egne leiesoldater i Syria. Nå skal også Norge spille en rolle på denne internasjonale arenaen. Dette blir kalt Den store stedfortrederkrigen. Norge skal sende 60 instruktører som skal bygge opp de norske styrkene et sted i Jordan. Den Norske Fremmedlegionen skal underlegges USA, og bygges opp etter de metodene som USA anbefaler. Det betyr lite kontroll med resultatet.

Profesjonelle leiesoldater er en gammel tradisjon i regionen. Osmanene krevde i sin tid inn en type skatt som gikk ut på at de familiene som kunne, måtte avgi et guttebarn til kalifatet i Istanbul. Guttene ble oppdratt til å bli elitesoldater, men kunne også bli livvakter eller embedsmenn. De ble kalt Janitsjarer. Da tyrkerne tapte slaget ved Wien i 1683 så besto hæren av kristne…

Vis opprinnelig innlegg 416 ord igjen

Biomasse

I bokaOrdbok for underklassen er det mange morsomme, byråkratiske ord. Et av dem er uttrykket «biomasse». Det er flere ting, biologisk materiale, men det er i denne sammenhengen, fra denne oppslagsboka, mennesker: Mennesker i helsekø! Og jeg tenker, der i en sofa fra Ikea, sitter kanskje et menneske med Asperger og venter på psykologen sin, som han eller hun ikke har fått enda for de har ikke forstått hvordan de skal snakke med personen med Asperger syndrom. Det er ikke en spesialist på autisme i alle kommuner.

Men det er ikke så vanskelig å snakke med oss. Det handler om å godta at vi ikke småsnakker like mye, og kanskje ikke helt forstår om du tuller eller er seriøs. Behandle oss seriøst og vi er gjerne seriøse tilbake. Vi kan føre meningsfulle samtaler, dele av erfaringene våre og være en ressurs. Der vi kanskje sitter i helsekø eller Nav-kø…

Vis opprinnelig innlegg 265 ord igjen

Fare, fare krigsmann

Hei, Helgen, det er fredag. Alle gleder seg, nesten. Noen har hatt fri siden onsdag pga. Kristi himmelfartsdag. Jeg kjenner meg så langt unna normalen på sånn dager. Dager der andre lever og jeg vil dø. I dag er en sånn dag, dagen mellom fri og mer fri.

Suicidialitet rammer ikke alle med Asperger syndrom, men noen har det som tilleggssymptom mens vi ser på livet vi ikke klarer å leve. Jeg er observatør til min egen elendighet, likevel skal jeg smile til deg i dag, late som det går Ok. Være Ok. Jeg er også observatør til det livet du fikser, jobben du går til når du har sagt god morgen til meg og middagen du skriver om når jeg nærmer meg senga.

Suicidialitetens tanker er altoppslukende og hodet mitt blir veldig kreativt. Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe forsøk nå, for på tirsdag skal jeg holde foredrag…

Vis opprinnelig innlegg 172 ord igjen

Syntetiske tepper og hvite løgner

Verden vil bedras så jeg sier tusen takk når jeg får et syntetisk pledd som skal varme meg i bursdagsgave eller julepresent. De som kjenner meg, vet at det er ull jeg trenger. Ikke noe syntetisk. Ikke en vits!

Syntetiske tepper er en vits om man vet hvordan det er å fryse. Om man har vært i mine sko, som jeg skrev om i går. Om man har vært inni anoreksikroppen min mer enn et øyeblikk. Da vet man.

Men man kan ikke gå inn i andres kropper. Ikke engang om man kommer i sokkelessen. Man kommer ikke inn under huden på meg med å bruke fraser som «God helg» og «Hvordan har du det i dag» uten å forvente noe svar.

Sistnevnte gjør meg forresten veldig usikker. Jeg er alltid i tvil om hva jeg skal svare. Drister jeg meg til å si «sånn passe,» klarer vedkommende jeg sier…

Vis opprinnelig innlegg 260 ord igjen

En hunds rolige pust

Hunder har svært god innvirkning på tilværelsen til mange med Asperger syndrom, egentlig dyr generelt har god innvirkning på tilværelsen. Være seg hest eller katt, fugl eller fisk.

Dyr er noen som trenger deg. Dyr gir en mening med ens egen eksistens. Dyr gir noe dyrebart bare kanskje barn ellers kan gi. Og ikke alle med Asperger har barn i familien og dessuten krever barn ord. Ord man kanskje ikke alltid har. Dyra krever en annen form for energi, som jeg tror jeg har.

Jeg har alltid hatt en hund som bestevenn. Jeg er vokst opp sånn – med hund. Jeg var aldri alene, bare de fire gangene i året hunden var hos frisør. Da var det så stille i huset at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg i fire timer.

Den rolige pusten, tassingen av klør over gulvet på myke poter, skrapingen av skålen mot gulvet…

Vis opprinnelig innlegg 190 ord igjen

Øynene dine

Jeg er en jente. Jeg er en dame. Jeg er et menneske. Jeg er et medmenneske. Jeg har to ører og jeg hører. Jeg har to øyne og jeg ser. Jeg har en munn og jeg ler.

Men det er ikke sikkert jeg ler på de riktige stedene, eller møter blikket ditt når du forventer det. Derfor vet jeg kanskje ikke hvilken farge du har på øynene selv om vi har sittet ansikt til ansikt og snakket sammen mange ganger. Det er et savn.

Flere med Asperger syndrom synes blikkontakt kan være vanskelig å først møte og så opprettholde i en samtale. Vi snakker med øynene plassert andre steder i rommet. Blikket mitt ledes ofte til detaljer som skolissene dine. Det betyr ikke at jeg ikke hører.

Noen ganger sitter jeg i uvisse etter et besøk og lurer på hvordan øynene dine ser ut. Jeg vet at de er vakre…

Vis opprinnelig innlegg 182 ord igjen

Verdien av vennskap

Med Asperger syndrom har jeg ofte følt meg annerledes. Jeg har ikke riktig passet inn, noe sted. Jeg hadde skobokser med servietter og isbokser med viskelær. Men hvor var jeg? Jeg lekte med samleobjektene mine og ønsket meg nye.

Det betyr ikke at jeg er en ensom ulv, men jeg kan ha store problemer med å pleie en relasjon med gi og ta og alt det innebærer. Jeg vil ha venner i en boks med lokk. Det hørtes kanskje makabert ut, men jeg mener det ikke helt bokstavelig (bare nesten).

Å ha venner, er ganske uvant for meg. Jeg mener da venner som har meg som venn tilbake. Balansen i relasjonen vår er ofte skjevt fordelt, fordi den andre parten har flere venner enn meg og er mer åpen for mange vennskap på en gang.

Når jeg åpner porten til et vennskap, har jeg en tendens til å bli for…

Vis opprinnelig innlegg 218 ord igjen