Klassejus på kryss og tvers – Nav-skandalen.

Jeg våger meg litt utpå med å tippe at dersom det hadde vært 75 hvitsnipper som hadde blitt utsatt for justismord, og 2400 hvitsnipper som hadde fått feilberegnet skatten sin og bedt om å betale tilbake på feilaktig lovgrunnlag, så ville regjeringa allerede vært felt! Så ja, #klassejus og dessuten, hva med konseptet, altså, om lik #menneskeverdi ?

NAV-skandalen viser vel, hvis jeg har skjønt det riktig, at om man har en døende søster i Washington, så må man fremdeles be om lov av NAV til å besøke henne (eventuelt inkludert å stå flere dager (eller uker) i telefonen for å forsøke å få tak i saksbehandler hos NAV), dersom man går på sykepenger, pleiepenger, eller har arbeidsavklaringspenger fra NAV.

Og går besøket da ut over aktivitetsplanen man har, så får man kanskje uansett ikke lov til dette, uavhengig av om dette er innenfor EØS-landene, reise til og opphold i USA eller i andre land.

Og har man uføretrygd som ung ufør kan man ikke besøke henne, sammenhengende, i mer enn 6 måneder om gangen innenfor EØS områdene eller utenfor EØS-, uten å miste ung ufør-tillegget. Det har man etter min erfaring neppe økonomisk frihet nok til å gjøre, dersom dette ung ufør-tillegget da blir tatt vekk permanent.

Spørsmålet mitt blir da om norsk lovverk følger menneskerettighetserklæringene, som vi som nasjon altså også (i tillegg til EØS-avtalen) har forpliktet oss til å følge. Og på stortinget og i regjeringa har man jo i alle år vist uvilje mot å ville skrive inn CRPD i norsk lov!

Men norsk demokrati og selvstyre er ikke nødvendigvis?, allikevel, til hinder for å skrive fornuftige lover og regler, da…? Og å gi ressurser nok til NAV for å gjøre det litt enklere å få tak i NAV-saksbehandleren sin? Og man følger heller ikke CRPD (menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser) her i landet, selv om man har forpliktet seg til det, bare se på vergemålsloven, blant annet.

FNs menneskerettighetskomite har i mange år allerede kritisert oss for ikke å skrive om vergemålsloven til å bli en lov om beslutningsstøtte. Det å være for eksempel voksen utviklingshemmet er jo ikke ensbetydende med å være umyndig, men i Norge kan det være det. Og hvis jeg altså var utviklingshemmet, så ville jeg kanskje ikke engang fått lov til å besøke en døende søster HER, uavhengig av lengden på besøket, og det selv om den døende søsteren befant seg i samme by eller bygd som meg… sånn apropo.

For her har visst vergen all makt til å sånn bestemme det. Litt avhengig av i hvilken kommune jeg da måtte bo og befinne meg. Verstingen her er visstnok, i følge NFU, Innlandet fylkeskommune.
Noe FN altså kritiserer oss rettelig for.

Her fra NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede):

http://www.nfunorge.org/om-nfu/nfu-bloggen/rettslose-og-umyndig-gjortny-side/

Og har man bruk for praktisk bistand, så må man jo kanskje ha med seg assistent på det besøket til USA, og da må man ha spart opp nok penger, og ikke minst assistent-timer, til at det skal kunne la seg gjennomføre å få besøkt den søsteren…
Her litt om kommunal feilberegning av egenandeler for praktisk bistand til hjemmeboende voksne barn:

https://fryvil.com/2019/11/26/egenandel-for-voksne-hjemmeboende-barn/?fbclid=IwAR1Pl0mXdg_wOIZuRfppqtxCV_fEeA8T3_6Cahctxaem0Kk8A35AnlfMafQ

Se også gjerne her, for å få en dypere forståelse av blant annet nevrodiversitet:

https://hannekarisblogg.net/2019/10/19/ung-ufor-eller-ei/

https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/

Annet av interesse kan kanskje være:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/24/usynligheten-mens-politikerne-ser-vekk/

Se oss politiker ! Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept – underskriftkampanje:

https://www.underskrift.no/vis/7651/