Fremhevet

Bulldoser'n og snegla (meg)

Hva er mekanismene bak at så mange hvite middelaldrende menn misliker Greta Thunberg, montro? Er det noe slags mønster der som kanskje jeg også bør bli obs på, liksom, siden jeg også har asperger?… Hvis det har noe med den saken å gjøre? Her i hvert fall Tony Attwood, en av verdens mest anerkjente eksperter på asperger syndrom, om nettopp Greta Thunberg.

https://www.youtube.com/watch?v=VWAkNEws5Pk

Og fra den videoen, oversatt av meg:

Tony Attwood: «Autisme er en annen form for persepsjon, tenkning, læring og relasjonsbygging, men det er IKKE en psykisk lidelse/sykdom.»

En del ganger føler jeg nemlig at jeg blir misforstått med vilje, og folk kjører bulldoser over meg, antakeligvis litt selvforskyldt, muligens, fordi jeg har blitt konfronterende eller utålmodig, kanskje litt av en dampveivals selv, når jeg egentlig bare ønsket å bringe noe opp til debatt. Og jeg blir defensiv og trekker meg da inn i skallet mitt igjen. Som sneglen.

Denne: https://hannekarisblogg.net/2018/11/17/sneglen-i-sitt-hus-nar-himmelen-faller-ned/

Det er muligens ikke verdt å gruble alt for mye på, det der, men stusse litt kan man jo, da, og jeg greier ikke å unngå å bli såret av det, heller. Noen ganger dypt såret.

Det menneskelige eksperiment skal ikke være enkelt, og det eneste sikre er at ingen lever evig. Selv om man kan drømme om det. Skjønt drømme, det ville vel høyst sannsynligvis vært et mareritt av dimensjoner, det.

Ut i fra statistisk beregning skal visstnok ca. 1% av verdensbefolkningen tilhøre autismeminoriteten (forsiktig estimat, noen antyder også så mye som 1 av 80), men prosenttallet 1 er tatt fra Autismeforeningen i Norge.

https://autismeforeningen.no/informasjonsmateriell/autismespekteret-intro/

Underskriftskampanje: Se oss politiker ! Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept:

https://www.underskrift.no/vis/7651/

Her en verdensbefolkning-teller:

https://www.worldometers.info/no/

Her en sang fra 80-tallet, fra albumet Forever Young av Alphaville (1984):

Fremhevet

Legenden om de fire adventslysene.

Legenden om de fire adventslysene
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:

«Mitt navn er fred.

Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg.»

Lyset ble mindre og mindre…

Til slutt sluknet det helt.

—-

Det andre lyset sa:

«Mitt navn er tro.

Men jeg er blitt overflødig.

Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner.»

Så sluknet det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:

«Mitt navn er kjærlighet.

Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.

Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.»

Også det tredje lyset sluknet.

Da kom et barn inn i rommet, så på lysene og sa

«Dere skal da lyse og ikke slukne»
med øynene fulle av tårer.

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:

«Vær ikke redd!

Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen.
Mitt navn er håp»

Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.


-Ukjent (for meg) forfatter

God advent.