Fremhevet

På autismespekteret med sykdom. Faen.

Dette innlegget mitt her, det får vel bare hete FAEN, faens oldemor og hele røklet av faenskap helt tilbake til fandens fødsel for n’te i n’te år sida…… jeg fikk en telefon  fra noen jeg har, fånyttes, forsøkt å hjelpe tidligere. Den gang gjaldt det «bare» penger, å få uføretrygden hennes beregnet til minst ung ufør. Men jeg har jo ingen makt å sette bak, jeg er i ordets rette forstand virkelig maktesløs. Troppet opp, den gang, med lovreglene og det hele, men det hjalp ikke filla. Så here goes, rene ord for penga, å kalle en spade en spade, å treffe spikern på riktig hue, å ikke holde noe nevneverdig tilbake! Jeg er sint!
Jeg vet jo fra før at har man asperger syndrom og hjelpebehov som enten følger av diagnosen eller av tilleggsgreier, enten av psykisk el. fysisk art, så står man alene. HELT ALENE. Og kan ikke regne med å få annet enn nei, nei eller atter nei, dersom man oppsøker ett eller annet hjelpeapparat. Hvilket som helst. Pasientombudet? Jeg bare ler……..Forvaltningsavdelingen ? Kanskje, hvis månen står rett på himmelen den da’n. Koordineringstjenesten for funksjonshemmede? Nei, nei og atter nei, dersom det er bare EN form for tjeneste man trenger (altså fra EN instans).
Og det ble ekstra synlig med den telefonen fra ei jeg kjenner m. nettopp asperger, og hun trenger nettopp det, hjelp i hverdagen, pga at hun nå har fått hjerteproblemer (flimmer) i tillegg til asperger, og i tillegg til psyk. sykdom som hun også har (OCD). Og trenger nå hjelp for i det hele tatt å overleve; å ikke sulte i hjel i egen leilighet fordi hun egentlig ikke er frisk nok til å komme seg på butikken, men har greid det, allikevel, med et skrik, så langt. Får man ingen hjelp, så må man jo.
Så hun har tatt drosje fram og tilbake, og altså så vidt greid brasene så langt. Uten TT-kort, altså svindyrt. Hun har hjemmesykepleie, men:

Vil hjemmesykepleier være så snill å ta med seg søppel når hun går? -NEI.

Kan dere i hjemmesykepleien hjelpe henne med å få kjøpt inn mat, hun greier knapt å stå på bena?

-NEI, vi har ikke lov til å håndtere penger.

Og da, med sykdom, er det INGEN som står på ens side, absolutt ingen. Jeg har en teori på dette her: jeg tror at de mobberne fra barneskolen, ungdomsskolen, evnt. videregående og i fbm. å søke jobber, de jobber også i byråkratiet som skal hjelpe folk som ikke greier å hjelpe seg selve. Og at de håper vi skal krepere hele gjengen, som de halvpsykopatene som vi vel da anses å være, for sånn er det nemlig systemet skal virke, og har virket i mange, mange år.
Fordi det helt tydeligvis er sånn det skal være, fordi vi er undermennesker som altså bare skal fordufte fra denne verden. Og nei, jeg unnskylder meg ikke overfor NOEN av dere, dersom noen av dere faktisk jobber innenfor dette systemet som helt tydelig gir faen i folk og bare venter på at vi skal foreta vår sorti! Og ja, jeg er fly forbanna, men mener alt jeg sier her, og kan vanskelig se jeg kunne kommet frem til NOEN annen tolkning av begivenhetenes gang.

Og jeg er bekymret, fordi jeg altså har forsøkt å hjelpe den samme personen tidligere, og det gikk ad undas de(n) gangene også. Og joda, jeg kan opplyse henne om hvordan systemet SKULLE virket til fordel for henne, men som jeg innmari godt vet at det ikke gjør. For hvis det gjør det, så tar det laaaaaaaaang tid, vanligvis, å få igjennom. For meg så fungerer det NÅ, men det tok mange år. Jeg har brukerstyrt assistent nå. Det var min eksmann som hjalp meg, og det var vanskelig nok for ham, for meg alene så ville jeg slitt ennå, og kanskje ikke engang vært i live pr i dag.
FAEN!!!!!!!! Har skrevet oppskrift til henne via epost, men jeg tviler, for dere andre, dere som ikke er på autismespekteret, dere ønsker oss jo bare til helvete åkkesom? For vi er ikke mennesker, liksom? Avslutter like gjerne her med to sitater, et fra Ari Ne’eman, og ett fra Greta Thunberg, de treffer nemlig begge spikern på huet, for det er AKKURAT sånn som de her beskriver det:

«Day-to-day life in a world built for neurotypical people can be like walking through a minefield. There are a lot of social rules that we don’t understand, and tremendous consequences inflicted on us for violating them.» -Ari Ne’eman, juni 2010, i intervju med
Steve Silberman i juni 2010«

2019-05-20

Og her fra «Mozart and the whale» 2). Samt fra «Sleeping With the enemy» 1). Hvilken mennesketype foretrekker du? Jeg vet hvem, jeg holder en knapp på Donald Morton fra «Mozart and the whale», her av motspilleren kalt Donald Duck, fremfor mr. Burney fra «Sleeping With the enemy». Men det er meg, da, jeg liker ikke monstre, og det hender seg fremdeles, det, at jeg hopper oppi senga mi, av frykt for at det kan finnes en Drakula under senga.

2) https://www.youtube.com/watch?v=ZPQGZHSEtE0

og

1) https://www.youtube.com/watch?v=8Aac9nrQ8ic

Se gjerne også:

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

«Her et forsøk på å forklare hvilken prosess jeg der har gått igjennom, i forhold til kommunens hjelpeapparat. Akkurat det har jeg ikke helt oversikt over, så dette går etter hukommelse. For selv om jeg har meget god hukommelse, det har jeg til og med papir på at jeg har, så heldig eller uheldig er jeg nemlig, så sliter jeg veldig med å komme med noen fullstendig oversikt over akkurat den kampen.
Men skal forsøke å gi en nokså kronologisk oversikt allikevel. Og da begrenset til hva som skjedde i forhold til kommunens helse og omsorgsapparat, samt koordineringstjenesten med mer.
Så vidt jeg kan huske, så fikk jeg først beskjed om at noen individuell plan hadde ikke jeg rett til. Senere, etter at jeg selv, med hjelp av min eksmann, hadde funnet ut at
joda, det hadde jeg rett til, så fikk jeg beskjed om å
skrive den selv. Noe som for meg syntes som en temmelig umulig oppgave,
idet jeg ikke kjenner meg selv godt nok nå engang, til å kunne greie den biffen. Sånn at
noen sådan har jeg ikke, så langt jeg kan skjønne. Deretter at jeg
ikke hadde rett til koordinator.
Som jeg etter hvert allikevel fikk, etter noe disputt frem og tilbake, mest mellom min
eksmann og kommunen (som etter hvert hadde gått dyktig lei av å se meg slite nytteløst for å få på plass helsefremmende tiltak for meg selv).
Og av å se meg kjempe den kampen alene.,
Langt om lenge og lengre enn langt så fikk jeg etter hvert også på plass først støttekontakttjeneste via kulturtjenesten.
Men den var ikke individuelt basert, men organisert som
gruppetilbud.
Jeg fikk samtidig beskjed om at kommunen her aldri leverer en-til-en støttekontakt.
Deretter at jeg ikke hadde rett til individuell tilrettelegging
i hverdagen, derunder å få tjeneste levert av andre enn
hjemmehjelpstjenesten. Hvorfor det ikke fungerte så bra med hjemmehjelpstjenesten, var at de der sendte ut
eks antall personer til min adresse, iført hjemmepleieuniformer, som så skulle følge meg på
butikk-handling. Jeg ba først om at de i hvert fall kunne
droppe blåfrakkene sine……… Men disse hadde heller
ingen som helst kompetanse om verken autisme eller asperger syndrom.
Langt om lenge og lengre enn langt, frem og tilbake, så vidt jeg kan huske, så kom jeg etter hvert innunder brukerstyrt assistent-ordningen.
Den går fremdeles ikke helt på skinner, noe som fremdeles gir meg til dels uutholdelige stressmomenter i hverdagen.»

Våpenet

Store og små kriger.

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Krigen i huet

Den indre krigen

 

 

 

 

Reklamer
Fremhevet

Den kalde myra (kremt, unnskyld – krigen…).

I 1985 var jeg i Berlin, noe jeg også har skrevet om tidligere, her:

Gjerdene

Det var 5 år før muren falt, jeg var 17 år gammel, var innom Sachsenhausen konsentrasjonsleir og ble kvalm, der syntes jeg lukta satt i veggene. Og samme dag innom skolen til Kristiane F, hun som ble portrettert i «Å være ung er for jævlig», der var det hakekors på nesten hver eneste pult, nynazismen florerte på den tida også, ble vi fortalt. Sachsenhausen lå i Øst-Berlin, skolen til Kristiane F l i Vest-Berlin.

Så her, litt om den kalde krigen, og opplevelsen av å vandre i ei myr.

Hvis man vandrer i en myr, og det har jeg gjort noen ganger, så suger føttene seg fast i hvert et hull man lager, dersom man da ikke er heldig, og myra er sånn noenlunde tørr. Akkurat samme følelsen sliter jeg en del med, i forholdet mitt til andre mennesker, det kan bli som å sitte ekstra fast i et myrunderlag, tidvis, syns jeg. Og det er noe jeg virkelig ikke skjønner, og også har vanskelig for å ord-feste. Men som jeg tror er vesentlig, allikevel, og som sitter der inne, langt bak øyebrynene, og lurer, men som jeg altså ikke helt greier å få satt ord på. Som kan ha med min måte å se verden, men som også kan ha en god del med hvordan verden ser på oss med asperger/autisme. Ullent, noe misforstått noe, noe som utgjør en vesensforskjell.

Det opplevdes den gang som om to gutter satt med hvert sitt leketøy, og målte hvem som hadde det største leketøyet, liksom. Her to sanger, også, fra den tida, det kan finnes flere, men her er to av de, som på hver sin måte omhandler trusselen fra atombomba, og trusselen fra våpenkappløpet som fantes under den kalde krigen, og som også eksisterer, på sett og vis, i dag.

Forever Young av Alphaville:

https://www.youtube.com/watch?v=RHIIATt0BaM

og Russians, av Sting:

https://www.youtube.com/watch?v=Fq9FZ8e6d1Q

Sånn at når Jøran Kallmyr holdt tale den 8. mai i år, så var det etter mitt syn mange som ble rettmessig støtt av hvordan han ordla seg om sosialisme, og jeg tror også det kan finnes grunner til å bli støtt, også, av måten han omtalte kommunisme, for den politiske ideologien kommunisme trenger ikke å være ensbetydende med verken Sovjet-kommunismen eller Kina-kommunismen. Jeg syns, også, at man skal kunne forvente av en politiker, hvilken som helst politiker i Norge i dag, at vedkommende skal kunne skille klart i sine taler mellom begrepet kommunisme og begrepet sosialisme. Jeg tror ikke det finnes noe som kan kalles Sovjet-sosialisme, heller….. dette her fremstår jo som om Jøran Kallmyr mener det var sosialistene som Norge ble frigjort fra, nærmest, så det er ikke rart Anniken Huitfeldt var sint på ham i Dagsnytt 18 her:

https://www.nrk.no/norge/kallmyr-og-huitfeldt-i-sosialisme-klinsj_-_-du-har-lyst-til-a-misforsta-1.14545104

Uavhengig, egentlig, syns jeg, av hva han eventuelt må ha sagt tidligere i den talen.

https://www.tv2.no/a/10596440/

Og om 2. verdenskrig, motstandsarbeid m. mer.

De norske kommunistene som sto på Norges side i motstandskampen mot nazistene, har vel heller aldri fått tilstrekkelig grad av anerkjennelse for deres del av motstandskampen, etter krigen, tror jeg.  Eller samer som var grenseloser, de ble visst tvert imot mistenkeliggjorte. Om dette mer her:

https://forskning.no/partner-uit-norges-arktiske-universitet-andre-verdenskrig/grenselosene-risikerte-livet–men-ble-fratatt-all-aere/511336

Her en forskningsartikkel om dette med kommunistisk motstandsarbeid under 2. verdenskrig i forbindelse med okkupasjonen av Norge:

https://forskning.no/andre-verdenskrig/kommunistene-og-hjemmefronten-sto-samlet/507418

På Holocaustsenteret, eller forskningsmessig historisk ellers, på vitenskapelig grunnlag, der har man aldri greid å finne ut av, eller gi oppreisning til, de mange funksjonshemmede som også ble tatt livet av. Så vidt jeg kan huske eller jeg har greid å finne, i skrivende stund.

Tyskerbarna (krigsbarna), og lebens-born-barna, de har vel bare fått unnskyldning offisielt fra regjeringshold etter at de fleste av dem er døde, eller i hvert fall nokså gamle.  Her om erstatningsordning, fra stortinget:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/3/

Og om unnskyldning fra den norske regjering, her:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wE75OP/Som-tyskerbarna-betaler-ogsa-IS-barna-prisen-for-modrenes-valg

Romanifolket fikk unnskyldning av kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001).

Komiteen viser til at overgrepene som tidligere er begått mot romanifolket, er svært graverende. Komiteen vil gjenta og understreke den unnskyldning som kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/4/

1934-1977 var det, det med tvangssterilisering.  https://www.aftenposten.no/norge/i/EzqG/Bare-n-stemte-mot-skjebnesvanger-lov-om-tvangssterilisering Den gang var det 1 – en- av stortingsrepresentantene som protesterte mot loven om tvangssterilisering som skulle innføres, Gjert E. Bonde fra Samfunnspartiet.

«Det skal sies at Bonde ikke bør hedres for å være veldig antirasistisk i sin tordentale mot lovforslaget. Også han brukte argumenter om rasehygiene. Men det Samfundspartiets representant reagerte på, var at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

Og man kan faktisk også se paralleller til dette i dag, for CRPD falt den 26. april i år, på stortinget, det var ei – 1 fra AP som stemte FOR å skrive inn CRPD i norsk lov, stikk i strid mot FNs menneskerettighetskomite sine anbefalinger og kritikk, som så og si ikke, av de som stemte imot, ble kommentert i særlig grad, det ble hovedsakelig bare henvist til vedtak sist om samme sak, i 2013. SV og Rødt stemte for.

Jeg er usigelig skuffet over at ikke MDG, SP og hele AP stemte FOR at funksjonshemmede skal være likestilte alle andre borgere. Jeg tror det var Lise Christoffersen som stemte FOR, som det eneste unntaket fra AP.

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

og her det jeg har funnet om CRPD, og forslaget fra SV/Rødt i den sammenheng, om å inkorporere CRPD i norsk lov (blant annet):

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3

Dette syns jeg alle bør lese, for her står det jo nærmest svart på hvitt i de muntlige innleggene fra regjeringa at joda, like-verdi skal man ha, men ikke likestilling…….. «i rimelig grad», da, sånn som det da også står om i FN sin menneskerettighetserklæring for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD). Man hører sjelden, annet enn kanskje i noen få ekle kommentarfelt, at kvinner ikke skal være likestilte menn……sånn apropo………

Tilbake til det som ulmer, så greier jeg ikke helt å gripe tak i det, dette store som plager meg, og som jeg tror har plaget meg hele tiden siden jeg fikk asperger diagnosen, og jeg skulle ønske jeg greide å få det ned på et papir, eller kunne si det, hva det er jeg lurer så fælt på, som jeg stusser over, som jeg ikke skjønner, og som det ser ut som om jeg liksom aldri vil skjønne.

Noe av det ligger for eksempel i hvordan Greta Thunberg blir behandlet, på resett, iblant kommentariatet der, som om hun liksom ikke har en egen lille tanke SELV, oppi huet sitt, men at hun der blir fremstilt som et offer for indoktrinering, at svart/hvitt-tenkningen hennes blir tatt opp som et problem, og ikke en styrke, noe det faktisk kan være. Det kan nemlig gjøre at man tar vekk alt krimskramset rundt, og står igjen med hva som er gjort i klimakampen, og hva som gjenstår! Kort, logisk, uangripelig. Og så forsøker man allikevel å «ta henne» fordi hun faktisk er modig nok til å uttrykke dette!

Her en forskningsartikkel, også, om klimakrise, der det blant annet står dette:

– Klimaendringene foregår nå

Forskerne dokumenterer endringer i mer enn 80 prosent av de økologiske prosessene.
De samme som danner grunnlaget for økosystemer – i havet, i ferskvann og på land.
Oppdagelsene overrasket flere av forskerne.
– Enkelte forventet ikke endringer av denne størrelsesorden før om flere tiår, sier medforfatter James Watson ved Universitetet i Queensland i Australia i samme pressemelding.
– Virkningene av klimaendringen merkes på alle økosystemer på jorda. Det gir ikke lenger mening å se på klimaendringer bare som en fremtidig bekymring, men noe som skjer nå, legger han til.

Og senere i samme artikkel dette:

Det er menneskeskapte CO2-utslipp som bidrar mest til den globale oppvarmingen. Derfor er det viktigst å redusere utslippene av denne klimagassen.

https://forskning.no/arktis-klima-miljo/klimakrisen-skjer-raskere-enn-forskere-spadde/384070?fbclid=IwAR0oAfqCo65oGDeOfqQLQl7byzz-g-NS27cAkXSGNnSzfvVW0ZC2Vecx4JE

Mitt samfunnssyn er i første rekke ut i fra et humanistisk perspektiv, vel vitende om at alle ideologier kan, og blir, misbrukt av oss mennesker. Men er det for sent, mon tro, kan vi greie å få vridd vår verden om til et sunnere og bedre levesett, og kan vi ta vare på alle av oss, ut i fra et menneskesyn der man søker å ikke bare gi oss alle lik verdi, men også søker, å, i rimelig grad, å likestille alle?

Tilbake til Gjert E. Bonde, som uttrykket, i 1934, litt av dette perspektivet i sin tanke om at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

https://www.youtube.com/watch?v=4T0iRUnGqQ8

Elias sang (teksten) av Lars Bremnes

 

Fremhevet

Navnet skjemmer ingen

sies det. «Alt kler den smukke, men korsett kler ikke meg, sa purka. »
Selv vet jeg hva jeg synes om selve asperger syndrom-navnet, jeg har aldri likt det, men det er fonetisk estetisk mer enn noe annet, den antipatien min mot selve navnet. I utgangspunktet. Siden har det tilkommet andre greier i min bevissthet som også har gjort sitt til at jeg misliker navnet.

Men det ville nok skjedd uansett, og har mer med enkelte fagpresjoners uetiske oppførsel, samt at jeg vet at barn blir mobbet på grunnlag av navnet, og at voksne blir utestengt fra arbeidsliv og samfunnsliv som følgetilstander av mobbing, eller som del av mobbing voksne imellom. Alle forsøker visst å late som om at mobbingen ikke fortsetter fordi om barnet blir voksent, men det gjør det, i form av utenforskap, utestenging fra arbeidsliv og hets og hakking fra våre politikere.

Greta Thunberg om det her:

Og Ari Ne’eman her: Sitat og intervju Ari Ne’eman av Steve Silberman

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)

Noe som nok ikke vil endres dersom navnet endres.
Jeg tror jeg ser fram mot at navnet etter hvert endres til ett eller annet. Men hva det endres til er ikke helt uvesentlig, for det finnes en del mennesker som befinner seg på spekteret som ikke liker at det vil gå over til å bli en autismespekterdiagnose/tilstand i nye ICD-11, og dermed at asperger syndrom som egen diagnose vil utgå.
Her er dessuten Johnny Cash med sangen «A boy named Sue», den ble første gang oppført under en konsert i San Quentin fengsel, den 24 februar 1969.

For, som sagt, navnet skjemmer ingen, men kan allikevel gjøre ting vanskeligere, og da er det stigmatisering, mobbing og utestengelse som gjelder. Selv er jeg redd for at selve asperger navnet gjør at jeg blir oppfattet annerledes enn andre, kanskje bli satt i en slags offer-rolle, eller bli oppfattet som at jeg selv setter meg selv i en offer-rolle, på et slags vis, at tingene jeg sier og skriver ikke blir tatt alvorlig nettopp fordi jeg altså har asperger. Bare ved å opplyse om at jeg har asperger. Jeg har blitt skadeskutt i den sammenheng, for det er ikke godtatt å være åpen om det, selv om det er aldri så anbefalt å være åpen om det.

Sanselighet

Hvor mange sanser har mennesket?

 

Det er flere enn de aller fleste regner med, for de aller fleste vil vel da svare 5: 1)berøring, 2)hørsel, 3)syn, 4)lukt og 5)smak.

Men ikke bare finnes det flere, men alle de 5 sansene kan også deles inn i nærmest uendelige kategorier, ut i fra trykk, lydnivå, hvilken type lyd man hører, at man oppfatter forskjellene på fargene og lysforhold. Lukt og smak, de sansene kan høre sammen, og det kan være forskjeller fra menneske til menneske hvordan samspillet mellom de to sansene fungerer, og hva slags smaksans det gir; om man liker surt, salt, krydret, søtt, hvilke lukter som er behagelige, og hvilke som er ubehagelige å lukte/smake.

Indre sanser: 6)mett eller 7)sulten,8) hydrert eller 9)dehydrert, 10)trett eller 11)våken, 12) indre smerter og 13)trangen til å puste 14), 15): eller til å gå på toalettet.

16)vestibular-sans, eller likevektssans i det indre øret, den sansen sørger for at man holder balansen, og er sansen som gjør at man kan bli sjøsyk til vanns.

17)Ytre smerter (hudsmerter).

I tillegg har vi en 18)kinestetisk sans, som gjør det mulig for oss å registrere muskelspenning og, selv med øynene lukket, de 19)forskjellige legemsdelenes stilling og 20) bevegelse. Disse vil jo hver for seg utgjøre nokså mange, eksempelvis en for hver finger, en for hver tå, i det hele tatt en for hver muskel i  hele kroppen, som enten beveger seg eller er stille, er den stille, vil de aller fleste av oss allikevel føle hvor legemsdelene er.

Men ikke alle har de evnene, eller de evnene fungerer ikke sånn som naturen hadde tiltenkt. Noen med autisme kan for eksempel ikke føle hvor de forskjellige kroppsdelene er, og har behov for å føle at de er samlet på kroppen, derfor finnes hjelpemidler som kuledyne. Noen kan føle de svever, og trenger små rom å være i, for å føle seg trygge, små huler kan da være ålreite å bygge seg, og krype inn i, for at de skal føle seg trygge, har jeg skjønt det som.

Selv har jeg hatt drømmer fra tid til annen, der jeg svever. Hvorvidt dette har noe med sanser å gjøre, er heller tvilsomt, for jeg tror nok jeg vet hvor kroppsdelene mine er, og hvor jeg befinner meg i rommet.

Jeg er heldig, for selv om jeg har en viss grad av sensorisk over og under-sensitivitet, er min form for autisme på den måten av det milde slaget. For andre, med litt tyngre former for autisme, så kan det se slik ut, og se hele videoen her, den er kort. :

https://www.youtube.com/watch?v=QdhwsK7E6cc