I 1985 var jeg i Berlin, noe jeg også har skrevet om tidligere, her:

Gjerdene

Det var 5 år før muren falt, jeg var 17 år gammel, var innom Sachsenhausen konsentrasjonsleir og ble kvalm, der syntes jeg lukta satt i veggene. Og samme dag innom skolen til Kristiane F, hun som ble portrettert i «Å være ung er for jævlig», der var det hakekors på nesten hver eneste pult, nynazismen florerte på den tida også, ble vi fortalt. Sachsenhausen lå i Øst-Berlin, skolen til Kristiane F l i Vest-Berlin.

Så her, litt om den kalde krigen, og opplevelsen av å vandre i ei myr.

Hvis man vandrer i en myr, og det har jeg gjort noen ganger, så suger føttene seg fast i hvert et hull man lager, dersom man da ikke er heldig, og myra er sånn noenlunde tørr. Akkurat samme følelsen sliter jeg en del med, i forholdet mitt til andre mennesker, det kan bli som å sitte ekstra fast i et myrunderlag, tidvis, syns jeg. Og det er noe jeg virkelig ikke skjønner, og også har vanskelig for å ord-feste. Men som jeg tror er vesentlig, allikevel, og som sitter der inne, langt bak øyebrynene, og lurer, men som jeg altså ikke helt greier å få satt ord på. Som kan ha med min måte å se verden, men som også kan ha en god del med hvordan verden ser på oss med asperger/autisme. Ullent, noe misforstått noe, noe som utgjør en vesensforskjell.

Det opplevdes den gang som om to gutter satt med hvert sitt leketøy, og målte hvem som hadde det største leketøyet, liksom. Her to sanger, også, fra den tida, det kan finnes flere, men her er to av de, som på hver sin måte omhandler trusselen fra atombomba, og trusselen fra våpenkappløpet som fantes under den kalde krigen, og som også eksisterer, på sett og vis, i dag.

Forever Young av Alphaville:

https://www.youtube.com/watch?v=RHIIATt0BaM

og Russians, av Sting:

https://www.youtube.com/watch?v=Fq9FZ8e6d1Q

Sånn at når Jøran Kallmyr holdt tale den 8. mai i år, så var det etter mitt syn mange som ble rettmessig støtt av hvordan han ordla seg om sosialisme, og jeg tror også det kan finnes grunner til å bli støtt, også, av måten han omtalte kommunisme, for den politiske ideologien kommunisme trenger ikke å være ensbetydende med verken Sovjet-kommunismen eller Kina-kommunismen. Jeg syns, også, at man skal kunne forvente av en politiker, hvilken som helst politiker i Norge i dag, at vedkommende skal kunne skille klart i sine taler mellom begrepet kommunisme og begrepet sosialisme. Jeg tror ikke det finnes noe som kan kalles Sovjet-sosialisme, heller….. dette her fremstår jo som om Jøran Kallmyr mener det var sosialistene som Norge ble frigjort fra, nærmest, så det er ikke rart Anniken Huitfeldt var sint på ham i Dagsnytt 18 her:

https://www.nrk.no/norge/kallmyr-og-huitfeldt-i-sosialisme-klinsj_-_-du-har-lyst-til-a-misforsta-1.14545104

Uavhengig, egentlig, syns jeg, av hva han eventuelt må ha sagt tidligere i den talen.

https://www.tv2.no/a/10596440/

Og om 2. verdenskrig, motstandsarbeid m. mer.

De norske kommunistene som sto på Norges side i motstandskampen mot nazistene, har vel heller aldri fått tilstrekkelig grad av anerkjennelse for deres del av motstandskampen, etter krigen, tror jeg.  Eller samer som var grenseloser, de ble visst tvert imot mistenkeliggjorte. Om dette mer her:

https://forskning.no/partner-uit-norges-arktiske-universitet-andre-verdenskrig/grenselosene-risikerte-livet–men-ble-fratatt-all-aere/511336

Her en forskningsartikkel om dette med kommunistisk motstandsarbeid under 2. verdenskrig i forbindelse med okkupasjonen av Norge:

https://forskning.no/andre-verdenskrig/kommunistene-og-hjemmefronten-sto-samlet/507418

På Holocaustsenteret, eller forskningsmessig historisk ellers, på vitenskapelig grunnlag, der har man aldri greid å finne ut av, eller gi oppreisning til, de mange funksjonshemmede som også ble tatt livet av. Så vidt jeg kan huske eller jeg har greid å finne, i skrivende stund.

Tyskerbarna (krigsbarna), og lebens-born-barna, de har vel bare fått unnskyldning offisielt fra regjeringshold etter at de fleste av dem er døde, eller i hvert fall nokså gamle.  Her om erstatningsordning, fra stortinget:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/3/

Og om unnskyldning fra den norske regjering, her:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wE75OP/Som-tyskerbarna-betaler-ogsa-IS-barna-prisen-for-modrenes-valg

Romanifolket fikk unnskyldning av kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001).

Komiteen viser til at overgrepene som tidligere er begått mot romanifolket, er svært graverende. Komiteen vil gjenta og understreke den unnskyldning som kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/4/

1934-1977 var det, det med tvangssterilisering.  https://www.aftenposten.no/norge/i/EzqG/Bare-n-stemte-mot-skjebnesvanger-lov-om-tvangssterilisering Den gang var det 1 – en- av stortingsrepresentantene som protesterte mot loven om tvangssterilisering som skulle innføres, Gjert E. Bonde fra Samfunnspartiet.

«Det skal sies at Bonde ikke bør hedres for å være veldig antirasistisk i sin tordentale mot lovforslaget. Også han brukte argumenter om rasehygiene. Men det Samfundspartiets representant reagerte på, var at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

Og man kan faktisk også se paralleller til dette i dag, for CRPD falt den 26. april i år, på stortinget, det var ei – 1 fra AP som stemte FOR å skrive inn CRPD i norsk lov, stikk i strid mot FNs menneskerettighetskomite sine anbefalinger og kritikk, som så og si ikke, av de som stemte imot, ble kommentert i særlig grad, det ble hovedsakelig bare henvist til vedtak sist om samme sak, i 2013. SV og Rødt stemte for.

Jeg er usigelig skuffet over at ikke MDG, SP og hele AP stemte FOR at funksjonshemmede skal være likestilte alle andre borgere. Jeg tror det var Lise Christoffersen som stemte FOR, som det eneste unntaket fra AP.

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

og her det jeg har funnet om CRPD, og forslaget fra SV/Rødt i den sammenheng, om å inkorporere CRPD i norsk lov (blant annet):

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3

Dette syns jeg alle bør lese, for her står det jo nærmest svart på hvitt i de muntlige innleggene fra regjeringa at joda, like-verdi skal man ha, men ikke likestilling…….. «i rimelig grad», da, sånn som det da også står om i FN sin menneskerettighetserklæring for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD). Man hører sjelden, annet enn kanskje i noen få ekle kommentarfelt, at kvinner ikke skal være likestilte menn……sånn apropo………

Tilbake til det som ulmer, så greier jeg ikke helt å gripe tak i det, dette store som plager meg, og som jeg tror har plaget meg hele tiden siden jeg fikk asperger diagnosen, og jeg skulle ønske jeg greide å få det ned på et papir, eller kunne si det, hva det er jeg lurer så fælt på, som jeg stusser over, som jeg ikke skjønner, og som det ser ut som om jeg liksom aldri vil skjønne.

Noe av det ligger for eksempel i hvordan Greta Thunberg blir behandlet, på resett, iblant kommentariatet der, som om hun liksom ikke har en egen lille tanke SELV, oppi huet sitt, men at hun der blir fremstilt som et offer for indoktrinering, at svart/hvitt-tenkningen hennes blir tatt opp som et problem, og ikke en styrke, noe det faktisk kan være. Det kan nemlig gjøre at man tar vekk alt krimskramset rundt, og står igjen med hva som er gjort i klimakampen, og hva som gjenstår! Kort, logisk, uangripelig. Og så forsøker man allikevel å «ta henne» fordi hun faktisk er modig nok til å uttrykke dette!

Her en forskningsartikkel, også, om klimakrise, der det blant annet står dette:

– Klimaendringene foregår nå

Forskerne dokumenterer endringer i mer enn 80 prosent av de økologiske prosessene.
De samme som danner grunnlaget for økosystemer – i havet, i ferskvann og på land.
Oppdagelsene overrasket flere av forskerne.
– Enkelte forventet ikke endringer av denne størrelsesorden før om flere tiår, sier medforfatter James Watson ved Universitetet i Queensland i Australia i samme pressemelding.
– Virkningene av klimaendringen merkes på alle økosystemer på jorda. Det gir ikke lenger mening å se på klimaendringer bare som en fremtidig bekymring, men noe som skjer nå, legger han til.

Og senere i samme artikkel dette:

Det er menneskeskapte CO2-utslipp som bidrar mest til den globale oppvarmingen. Derfor er det viktigst å redusere utslippene av denne klimagassen.

https://forskning.no/arktis-klima-miljo/klimakrisen-skjer-raskere-enn-forskere-spadde/384070?fbclid=IwAR0oAfqCo65oGDeOfqQLQl7byzz-g-NS27cAkXSGNnSzfvVW0ZC2Vecx4JE

Mitt samfunnssyn er i første rekke ut i fra et humanistisk perspektiv, vel vitende om at alle ideologier kan, og blir, misbrukt av oss mennesker. Men er det for sent, mon tro, kan vi greie å få vridd vår verden om til et sunnere og bedre levesett, og kan vi ta vare på alle av oss, ut i fra et menneskesyn der man søker å ikke bare gi oss alle lik verdi, men også søker, å, i rimelig grad, å likestille alle?

Tilbake til Gjert E. Bonde, som uttrykket, i 1934, litt av dette perspektivet i sin tanke om at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

https://www.youtube.com/watch?v=4T0iRUnGqQ8

Elias sang (teksten) av Lars Bremnes

 

sies det. «Alt kler den smukke, men korsett kler ikke meg, sa purka. »
Selv vet jeg hva jeg synes om selve asperger syndrom-navnet, jeg har aldri likt det, men antipatien min der har nok mest å gjøre med hvordan det ikke ruller, men nærmest kanter og spytter seg ut av munnen,  I utgangspunktet. Siden har det tilkommet andre greier som også har gjort sitt til at jeg misliker navnet.

Det har dels å gjøre med enkelte fagprofesjoners uetiske oppførsel, uvitenhet, samt at jeg vet at barn blir mobbet på grunnlag av navnet, og at voksne blir utestengt fra arbeidsliv og samfunnsliv som følgetilstander av mobbing, eller som del av mobbing voksne imellom. Alle forsøker visst å late som om at mobbingen ikke fortsetter fordi om barnet blir voksent, men det gjør det, i form av utenforskap, utestenging fra arbeidsliv og hets og hakking fra våre politikere.

Greta Thunberg om det her:

Og Ari Ne’eman her: Sitat og intervju Ari Ne’eman av Steve Silberman

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for brudd på dem»

Noe som nok ikke vil endres dersom navnet endres.
Jeg tror jeg ser fram mot at navnet etter hvert endres til ett eller annet. Men hva det endres til er ikke helt uvesentlig, for det finnes en del mennesker som befinner seg på spekteret som ikke liker at det vil gå over til å bli en autismespekterdiagnose/tilstand i nye ICD-11, og dermed at asperger syndrom som egen diagnose vil utgå.
Her er dessuten Johnny Cash med sangen «A boy named Sue», den ble første gang oppført under en konsert i San Quentin fengsel, den 24 februar 1969.

For, som sagt, navnet skjemmer ingen, men kan allikevel gjøre ting vanskeligere, og da er det stigmatisering, mobbing og utestengelse som gjelder. Selv er jeg redd for at selve asperger navnet gjør at jeg blir oppfattet annerledes enn andre, kanskje bli satt i en slags offer-rolle, eller bli oppfattet som at jeg selv setter meg selv i en offer-rolle, på et slags vis, at tingene jeg sier og skriver ikke blir tatt alvorlig nettopp fordi jeg altså har asperger. Bare ved å opplyse om at jeg har asperger. Jeg har blitt skadeskutt i den sammenheng, for det er ikke godtatt å være åpen om det, selv om det er aldri så anbefalt å være åpen om det.

Hvor mange sanser har mennesket?

 

Det er flere enn de aller fleste regner med, for de aller fleste vil vel da svare 5: 1)berøring, 2)hørsel, 3)syn, 4)lukt og 5)smak.

Men ikke bare finnes det flere, men alle de 5 sansene kan også deles inn i nærmest uendelige kategorier, ut i fra trykk, lydnivå, hvilken type lyd man hører, at man oppfatter forskjellene på fargene og lysforhold. Lukt og smak, de sansene kan høre sammen, og det kan være forskjeller fra menneske til menneske hvordan samspillet mellom de to sansene fungerer, og hva slags smaksans det gir; om man liker surt, salt, krydret, søtt, hvilke lukter som er behagelige, og hvilke som er ubehagelige å lukte/smake.

Indre sanser: 6)mett eller 7)sulten,8) hydrert eller 9)dehydrert, 10)trett eller 11)våken, 12) indre smerter og 13)trangen til å puste 14), 15): eller til å gå på toalettet.

16)vestibular-sans, eller likevektssans i det indre øret, den sansen sørger for at man holder balansen, og er sansen som gjør at man kan bli sjøsyk til vanns.

17)Ytre smerter (hudsmerter).

I tillegg har vi en 18)kinestetisk sans, som gjør det mulig for oss å registrere muskelspenning og, selv med øynene lukket, de 19)forskjellige legemsdelenes stilling og 20) bevegelse. Disse vil jo hver for seg utgjøre nokså mange, eksempelvis en for hver finger, en for hver tå, i det hele tatt en for hver muskel i  hele kroppen, som enten gjør at noe beveger seg eller er stille, er den stille/uvirksom, vil de aller fleste av oss allikevel føle hvor legemsdelene er.

Men ikke alle har de evnene, eller de evnene fungerer ikke sånn som naturen hadde tiltenkt. Noen med autisme kan for eksempel ikke føle hvor de forskjellige kroppsdelene er, og har behov for å føle at de er samlet på kroppen, derfor finnes hjelpemidler som kuledyne. Noen kan føle de svever, og trenger små rom å være i, for å føle seg trygge, små huler kan da være ålreite å bygge seg, og krype inn i, for at de skal føle seg trygge, har jeg skjønt det som.

Selv har jeg hatt drømmer fra tid til annen, der jeg svever. Hvorvidt dette har noe med sanser å gjøre, er heller tvilsomt, for jeg tror nok jeg vet hvor kroppsdelene mine er, og hvor jeg befinner meg i rommet.

Jeg er heldig, for selv om jeg har en viss grad av sensorisk over og under-sensitivitet, er min form for autisme på den måten av det milde slaget. For andre, med litt tyngre former for autisme, så kan det se slik ut, og se hele videoen her, den er kort. :

https://www.youtube.com/watch?v=QdhwsK7E6cc

Kilde: meg selv og denne: https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/102003161