Fremhevet

Om verdiene på anbud.

Så var det dette med verdier, da, og hvor støtt man står. I et meningsinnlegg om saken, skriver Hege Ulstein om Annen i ellevte, som jo både er et kristent substistutt for å kunne banne, selv i kirka, og datoen på dagen som KrF skal beslutte hvilken politisk retning KrF heretter skal følge.

og Sven Egil Omdal, som tidligere har skrevet om Sylvi Listhaug’s korsbruk, han har i et meningsinnlegg
tatt for seg Tord Foleson, som Per Sivle har skrevet et dikt om, det er fra 1901, og her er det diktet:

(Dikt, 1901)

Av Per Sivle

 

Tord Foleson

 

 

Dei stod paa Stiklestad,

fylka til Strid,

den gamla og so

den nya Tid,

det, som skulde veksa,

mod det, som skulde siga,

det, som skulde falla,

mot det, som skulde stiga.

 

 

So drog dei Sverdi

i sama Stund,

den bjarte Kong Olav

og den graa Tore Hund.

Og Hærropet dunde,

so Jordi ho dirra,

og Spjoti dei suste,

og Pilarne svirra.

 

 

 

Men so er det sagt,

at ein gasta Kar,

Tord Foleson, Merket

hans Olav bar.

Og denne Tord Merkesmann,

honom me minnast,

solenge i Noreg

Merkesmenn finnast.

 

 

Daa Tord han kjende,

han Banasaar fekk,

der fram i Striden

med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi,

so hardt han kunde,

i Bakken ned,

fyrr han seig innunde.

 

 

Og gamla Soga,

ho segjer so,

at Tord han stupa,

men Merket det stod.

Og soleis maa enno

Mannen gjera,

skal Framgongs-Merke

i Noreg han bera.

 

 

Mannen kan siga,

men Merket det maa

i Noreg si Jord

som paa Stiklestad staa.

Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.

 

Men det var altså det med verdier. Politikerintegriteten, virker det som for meg, er lagt ut på anbud for tida. Her også en reaksjon på den saken, av det mer sarkastiske slaget:
Selv føler jeg meg litt mer pragmatisk innstilt om dagen. For hva betyr det å ikke bli utsortert, og hva betyr for eksempel kampen om retten til å bli født, dersom man ikke også samtidig skal kunne leve et liv med så god livskvalitet som mulig, med de utfordringer en hvilken som helst funksjonsnedsettelse innebærer? Selv har jeg i sin tid skrevet et leserinnlegg om dette på Hjelp til Hjelp.no, denne, om autisme:
Norge har ikke underskrevet og ratifisert tilleggsprotokollene til ØSK (menneskerettighetserklæringen for sosiale og kulturelle rettigheter), barnekonvensjonen, og ei heller til den konvensjonen som angår menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse.
Argumentene brukt for å ikke ratifisere sistnevnte tilleggsprotokoll går dels på at man ikke ønsker å tilpasse norsk regelverk (derunder blant annet vergemålslovgivningen) til FN sin menneskerettighetsstandard. Samt at man ikke godkjenner den komiteen i FN som da eventuelt ville behandlet disse klagene.Så dermed ønsker man da heller ikke å gi klageadgang inn til FN. Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen har i sin tid skrevet en kronikk om akkurat disse tingene, der hun spesielt har tatt for seg litt om utviklingshemmede sine rettigheter, og hvor arrogant norske politikere opptrer utenlands.
Selv føler jeg ihvertfall at politikerforakten stiger til nye høyder her om dagen.
I påvente av KrF sin beslutning den annen i ellevte dette år.
Med ønske om at du har en god dag! ❤

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

-Bob Dylan

Reklamer

Tord Foleson

Tord Foleson

(Dikt, 1901)

Av Per Sivle

 

Dei stod paa Stiklestad,

fylka til Strid,

den gamla og so

den nya Tid,

det, som skulde veksa,

mod det, som skulde siga,

det, som skulde falla,

mot det, som skulde stiga.

 

So drog dei Sverdi

i sama Stund,

den bjarte Kong Olav

og den graa Tore Hund.

Og Hærropet dunde,

so Jordi ho dirra,

og Spjoti dei suste,

og Pilarne svirra.

 

Men so er det sagt,

at ein gasta Kar,

Tord Foleson, Merket

hans Olav bar.

Og denne Tord Merkesmann,

honom me minnast,

solenge i Noreg

Merkesmenn finnast.

 

Daa Tord han kjende,

han Banasaar fekk,

der fram i Striden

med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi,

so hardt han kunde,

i Bakken ned,

fyrr han seig innunde.

 

Og gamla Soga,

ho segjer so,

at Tord han stupa,

men Merket det stod.

Og soleis maa enno

Mannen gjera,

skal Framgongs-Merke

i Noreg han bera.

 

Mannen kan siga,

men Merket det maa

i Noreg si Jord

som paa Stiklestad staa.

Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.

 

Merknad: Dette er den endelege versjonen av diktet, som Sivle publiserte fleire versjonar av. Det blei første gong publisert i Fedraheimen 8. april 1885, og Sivle tok det òg med i samlinga Noreg. Nationale Digte (1894). I Skrifter. I (1909), som kom etter at Sivle var død, finst diktet i ein fjerde versjon.

 


Frå Olavs-Kvæde. Bogvennen, Oslo, 1901, s. 112-114. Elektronisk utgåve 2005 ved Nynorsk kultursentrum.

Fremhevet

Språket som spøkelse og verdenen vår.

Det finnes utallige måter å skjønne en og samme setning på. Så det blir som å se etter spøkelser, mens man egentlig ser etter mennesket inni. Der feiler jeg gang etter gang etter ørtende gang. Blir såret, forvirret, og i det hele tatt så kan jeg få det veldig vondt inni meg. Språket treffer magen min. Jeg vet ikke om jeg alltid har hatt det sånn, det er mulig jeg har vært mer tykkhudet tidligere. Men det var dengang da, og dette er nå.

Av og til kan jeg også selv føle meg som litt av en bulldog, eller kanskje en liten bjeffende, og hissig terrier…… for jeg kan være hardtslående nok selv, er jeg redd. Hvis jeg selv blir såret av noe. Det sies at angrep er det beste forsvar. Vel, jeg lurer litt på den saken, om det faktisk er sånn. Lurere ville det vel kanskje vært å være overbærende. Men dengang ei…..

Georg Friedrich Nietzshe, filosofen, ser ut til å være ute etter å bekjempe egoismen i oss selve. Kanskje han, som beskrevet i denne sangen her, var ute og søkte etter det gyldne hjertet.

Heart of gold – Johnny Cash

Og undrer seg om Gud virkelig er død, og hvorvidt vi er nær enden, her en komikers tanker om klimaforandringene.

Saving the planet – George Carlin

Og et meningsinnlegg om emnet, også, hvorvidt vi er enden nær, og hvor lite vi får til for å redde oss mennesker og dyr på planeten vår.

Verden går til helvete – Johan B. Mjønes

Så leter man seg fram her i verden, da, som de kroniske turister de aller fleste av oss er?

Det er en god tanke å klamre seg til, og forsøket er vel verdt noe, det også, om man ikke får det helt til?

Ha en god søndag.

Her litt klassisk musikk på en fin sensøndag.:

Ensom vandrer – Grieg

Fin musikk på en tordenværsdag når strømmen har gått, og det er helt stille i leiligheten eller huset. All summing av elektriske artikler og ledninger blir da borte.

Frøsøblomster – Peterson-Berger

Frøsøblomster av Peterson.-Berger er en melodi som jeg synes å huske å ha forstrekket de litt for korte fingrene mine på i ungdommen. Jeg spiller ikke piano lenger, det er kanskje også noe jeg burde ha tatt opp igjen, for pianoet, det står i leiligheten min og samler støv og ustemmer seg……

Og om å se spøkelser, så liker jeg også denne sangen her, av Grieg:

Voktersangen – Edvard Grieg

 

 

 

 

Kommentar til en spydig kommentar

Må ta for meg en kommentar jeg fikk på bloggen min, på et innlegg jeg skrev for ikke så lenge siden, dette: Noen av mine spørsmål til fagfolk og sykehusleger, og til vanlige mennesker. Om kameleonrollen og forventningspress.

Kommentaren er bortredigert av meg, for sånne spydige kommentarer vil jeg ikke ha på min egen blogg, om ting jeg faktisk ikke kan noe for. Men her gjengir jeg allikevel kommentaren i sin helhet, kallenavnet hans er Frikar1 (som jeg tar med fordi det nok er ryddigst sånn).

«Hmmm… du tar deg en spasertur i verdensrommet og finner… 4 låter av den ultrakommersielle popartisten Eminem… Imponerende! (Ja, det er ironisk ment.) Hadde du derimot tatt deg selv seriøst som utforsker av ukjente universer, og reist litt lengre ut, ville du ikke _bare_ ha funnet svar på spørsmålene dine, men også musikk som dette: Lenke 1 eller Lenke 2

Den kommentaren traff meg midt i magen, et angrep på hvem jeg er, følte jeg. Og jeg blokkerte Frikar1 i natt. Det er mulig det kan ses på som feigt fra min side, men det er for å beskytte meg selv fra hans skadelige påvirkning, jeg har nemlig ikke hverken psykisk eller fysisk helse god nok til å takle å forholde meg til flere spydigheter, noe jeg frykter vil komme hvis jeg altså gir ham tilgang her.

Lenkene hans forsøkte jeg å gå inn på, men jeg maktet ikke å se på eller høre de særlig lenge. Hjernen min protesterte, på sett og vis, for det hender det at hjernen min gjør, noe som kan gjøre det vanskelig for meg å ta innover meg eller sette meg inn i nye ting, nye melodier, nye bøker og av og til nye artikler. Akkurat det er det vanskelig å forklare, hvorfor det skjer, det har jeg ikke innsikt i selv, engang.

De pausene som hjernen min tar, de har hjernen min alltid tatt seg…… folk syntes jo jeg var distre, som barn, men det var altså disse pausene, og det er altså pga autismen, og noe jeg MÅ ha, de slags hvilepausene.

Da er jeg borte fra ett og alt, og finner hverken Eminem eller noe som helst annet, men er altså som oftest fullstendig borte vekk fra denne verden, det er jo det som gjør kommentaren hans så spydig, for det er hvilepausene mine, blant annet, han kritiserer/angriper meg for. Men de kan jeg faen ikke noe for, og de har alltid vært der. Hjernen tar seg pause, rett og slett. Fullstendig pause, eller delvis pause.

Om Eminem:

At Eminem er kommersiell, det oppfatter jeg som at han tjener gode penger på hva han gjør, og det vet jeg jo. I tillegg til å ha tjent endel på låtene sine, så har Eminem asperger syndrom, og det er hovedgrunnen til at jeg trekker ham frem i innlegg som omhandler asperger syndrom/autisme.

Hvorvidt jeg personlig oppfatter selve de tekstene hans som kommersielle, de av dem jeg har trukket frem, er dog et spørsmål for seg selv, for det gjør jeg ikke. Men det er dog et helt separat spørsmål. Selv vurderer jeg ikke tekster på den måten, jeg vurderer dem selvstendig, hver for seg, noenlunde fordomsfritt, tror og håper jeg, uten tanke på hvorvidt de er kommersielle eller ei. Jeg lager meg ikke en slags kunstig sperre på forhånd, basert på en låtskrivers, musikers, forfatters eller dikters inntjeningsevne. Det syns jeg faktisk er nokså fordomsfullt, og noe man bør holde seg for god til å gjøre, både i den ene eller den andre retning.

Og de kommersielle låtene hans, de er jo morsomme, de. Jeg syns faktisk ikke det er noe galt i å ha det litt moro en gang imellom, og ikke være dønn seriøse hele tiden. Så jeg har nå latt meg provosere til å ta frem en ultrakommersiell låt av Eminem.

Her. Slim Shady unsencored.

En gang, husker jeg, på barneskolen, satt jeg og brukte en hel time på å tegne et åttetall, akkurat den episoden gikk vel kanskje ikke helt upåaktet hen, og PPTjenesten påpekte visst det, hvis jeg ikke husker feil ut i fra hva min mor har fortalt meg, pluss at jeg hadde dårlig kroppsmotorikk. Men siden jeg var skoleflink, så brød de seg nok ikke mer om det, for sånn var det nok på den tiden, dette var jo da på 70-tallet, jeg begynte på barneskolen i 1974, som 7-åring.

Sånne pauser er godt beskrevet i litteraturen om asperger/autisme. Det er hjernen som får opphopning av inntrykk som må prosesseres, og skyldes vel antakeligvis at den delen av hjernen min som skal ta seg av sånt noe, fungerer bare sånn passe, filtreringsmessig og organisatorisk, den delen av hjernen som kalles eksekutive evner eller utførelsesIQ. Noe jeg har papirer på, siden jeg har gjennomgått full nevropsykologisk utredning. Og Frikar1, dersom du kan lese dette når du er blokkert fra å sende meg kommentarer, og leser dette, så kommer her også en forklaring på hva en nevropsykologisk utredning er, en kortfattet forklaring.

Nevropsykologisk utredning, en kort forklaring:

Nevropsykologisk utredning, sånn som jeg har gjennomgått, det er en utredning gjort av en nevropsykolog eller nevropsykiater, i mitt tilfelle en nevropsykolog, og den er spesielt utformet skjematisk og systematisk via tester og spørsmål/svar for å utelukke alle differensialdiagnoser, slik at man til slutt står igjen med den riktige.  ADHD har jeg heller ikke, sånn apropo, ei heller andre differensialdiagnoser til asperger, der finnes det nemlig mange, har det blitt meg fortalt.

Behovet for pauser og hvile:

En forklaring på dette med behovet for pauser finnes her:

Link til autismesiden.no, og en forklaringsmodell: Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden

Til slutt så vil jeg trekke fram en annen person med autismediagnose, Dan Bull, og heng deg gjerne opp i hvorvidt han er kommersiell eller ei….jeg bryr meg mer om teksten, om jeg kan kjenne meg igjen i den eller ei, og det kan jeg. Hvorvidt den er kommersiell eller ei, det bryr jeg meg ganske enkelt ikke om hverken på den ene eller den andre måten.

Dan Bull: Autistic guy raps faster than you

Her også en video av en av de mange med autismediagnoser, som legger ut videoer på youtube. Denne gang om sensoriske utfordringer:

Ask an autistic om temaet Sensory prosessing disorder. På engelsk.

Etterspill og ettertanker, skrevet i dag, søndag, en dag etter.

På den annen side, tenk om jeg tar feil, og kommentaren til Frikar1 på sett og vis var godt ment, og jeg nå har såret ham veldig….. huff i dag har jeg en forvirret dag……

Jeg burde kanskje vært et rausere og mindre redd menneske, men så ble jeg som jeg ble. Språket er som spøkelser kontra levende mennesker, for et levende menneske kan synes godt og være tydelig, mens spøkelser kan være ulne, skjulte, og i mørket. Som ungdom likte jeg å sette et stearinlys oppå pianoet og spille Grieg, Øistein Sommerfeldt eller Beethoven, dersom det var tordenvær, strømmen var gått og all summingen fra elektiske artikler og ledningsnettet var borte. Her en av de melodiene jeg spilte, ofte kunne det være Grieg sin Ensom vandrer, men ofte nok også denne:

Voktersangen av Grieg

 

 

 

Hull i CVen – og stolt av det.

 

 

aspergerinformator

Jeg er et av disse menneskene Siv Jensen snakket om da hun la frem forslaget til Statsbudsjettet. De med funksjonsnedsetting eller hull i CVen. Men vet dere hva? Jeg er stolt av hullene i CVen min.

Hvordan jeg kan være stolt? Fordi jeg vet at de årene som utgjør hullene, har jeg virkelig kjempet og jobbet for å overleve, bety noe og kanskje gjøre en forskjell for andre i samme situasjon.

Jeg tror ikke jeg er unik. jeg tror ikke jeg er noe mer verdt enn andre. Men jeg tror på historien min. Jeg tror på at det gjelder å ikke gi opp. Jeg tror på at år i behandling har påvirket andre mennesker på godt og vondt, i tillegg til å være livsnødvendige.

Videre tror jeg, at når jeg kommer ut på andre siden, er jeg en person med stor erfaringsbank. Om erfaringene – de såkalte hullene mine i CVen…

Vis opprinnelig innlegg 21 ord igjen