Måned: august 2016

Bob Dylan’s sang: The Times They Are A Changin’.

Her også en sang om forandring:

«The Times They Are A-Changin’»

Come gather ’round people
Wherever you roam
And admit that the waters
Around you have grown
And accept it that soon
You’ll be drenched to the bone
If your time to you
Is worth savin’
Then you better start swimmin’
Or you’ll sink like a stone
For the times they are a-changin’.

Come writers and critics
Who prophesize with your pen
And keep your eyes wide
The chance won’t come again
And don’t speak too soon
For the wheel’s still in spin
And there’s no tellin’ who
That it’s namin’
For the loser now
Will be later to win
For the times they are a-changin’.

Come senators, congressmen
Please heed the call
Don’t stand in the doorway
Don’t block up the hall
For he that gets hurt
Will be he who has stalled
There’s a battle outside
And it is ragin’
It’ll soon shake your windows
And rattle your walls
For the times they are a-changin’.

Come mothers and fathers
Throughout the land
And don’t criticize
What you can’t understand
Your sons and your daughters
Are beyond your command
Your old road is
Rapidly agin’
Please get out of the new one
If you can’t lend your hand
For the times they are a-changin’.

The line it is drawn
The curse it is cast
The slow one now
Will later be fast
As the present now
Will later be past
The order is
Rapidly fadin’
And the first one now
Will later be last
For the times they are a-changin’.

Skrevet av Bob Dylan i 1964.

 

Når ting forandrer seg

Jeg har skrevet en, to, tre seksordsnoveller om forandring fordi det som endrer seg er vanskelig. Men forandringer er ikke alltid til å unngå eller omgå, verken for oss med og eller de uten diagnose. Det er bare litt vanskeligere for meg enn gjennomsnittsmennesket å oppleve at du får sommerbrun hud eller kortklipt frisyre. Det handler om at detaljer får oppmerksomheten min og velter helten av min eksistens. Skjønner du språkbildet mitt? Det er vidt.

Huden
skifter
farge
i
(øye)blikket
mitt

Hvite frakker
Grønne drakter
Dongri – jakker

Ler meg
Mot veggen
Møter deg

Og så fotograferer jeg. Lar de nye inntrykkene få bli til minner på ei bildebrikke jeg putter inn i Macen, jeg mater Macen, den blir mett og jeg får redigere! Jeg tar av meg katten for teknologien. Den har gjort noen kvantesprang. Men den har også satt tilbake min 86 år gamle tante som ikke har…

Vis opprinnelig innlegg 8 ord igjen

Det får væra måte på!

DET FÅR VERA MÅTE PÅ !

Du kan strø kor hen du vil,

du kan legga gamal sild,

ha din eigen stil,

køyra fort med bil.

Ta ein tynn ein i garasjen,

smugla flasker i bagasjen,

hella ketchup oppå biffen,

visa fingeren te fiffen,

gjera alt som gjer deg glad.

Men sokkar i sandaler

kan du faen ikkje ha

(vet ikke hvem som er forfatter til dette diktet).

August

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stillhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen,
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Av Einar Skjæraasen

Diskriminering eller ikke?….Tja…?

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2014/13712-Mann-med-Asperger-syndrom-ble-ikke-diskriminert-/

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2011/Fikk-avslag-/

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2015/141804-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-da-arbeidstaker-ble-tilbudt-en-sluttavtale/

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2012/101677-Utvelgelse-av-kandidater-til/

 

 

Jeg er sint

Det er et faktum. En observasjon. En tilværelse. Jeg er sint på det og de som holder meg tilbake og det som presser meg frem.

Sykehuset sitter med nøklene til dørene i det store huset jeg «bor» i. Jeg kommer ikke ut. Jeg blir holdt tilbake. «Til skade for seg selv og andre.»

Samtidig prøver de å få meg opp i vekt og ut av mitt mønster. Til en viss grad. Ikke mer enn jeg skal tåle. De trår varsomt. Men det er mot min vilje. Dette å leve.

Jeg lever og kjenner at det gjør vondt å leve. Jeg kjenner jeg kommer til et punkt der det å leve er verre enn døden. Og når ingen forstår det, blir jeg sint.

Jeg sparker med bena mine. Bena er en fin måte å uttrykke seg på. Sparke fra. Sparke til. Jeg hadde en gang en sparkesykkel i barnehagen. Da…

Vis opprinnelig innlegg 66 ord igjen