Hva jeg har gjort som er så galt, det er visst et spørsmål som både jeg og andre mange ganger stiller seg, antar jeg, uten så sikkert å vite det? Er det en forbrytelse å eksistere? Her et facebookinnlegg av Tyra Ravn om noe av dette, det å sitte med en følelse av å kanskje ha gjort noe galt, uten å finne ut av hva det i så fall måtte være, i ett innlegg som gikk dypt innpå meg følelsesmessig.
Jeg kjenner meg nemlig nokså godt igjen av mange av følelsene og tankene hennes i forhold til hjelpeapparatet, selv om jeg selv ikke sitter i rullestol.
Og der finnes det også en link:
Hjelp meg til et liv verdt å leve // Help me towards a life worth living (more English at bottom)
Selv er jeg imidlertid en av dem med kroniske smerter som faktisk så og si hver natt står opp kl. 3-4 og ofte ikke får til å sovne igjen. Og noen ganger har jeg vondt for å få sove på kvelden av mentale årsaker. Og var det dette Vedum oppfordret meg til å ha og gjøre mer av, så får jeg vel bare si tusen hjertelig takk, men jeg vil helst stå over de fysiske smertene samt de følelsene og de tankene når livet går meg i mot.
Hvis dette er det samme for Vedum, mener jeg!?!?
Og jeg husker ikke hvem av politikerne som aller først kom med det forslaget til alle som er uføre, på arbeidsavklaringspenger eller andre trygdeordninger, om å stå opp om morran?
Men det har vært mange, og sistemann ut var visst Trygve Slagsvold Vedum og Tonje Brenna. Og nå skal man visst på toppen av det hele høre dette surret fra finansministeren i forbindelse med budsjett-talen på stortinget?
Det er DA det går opp noe for meg, hva er det NÅ som er galt og opprørende med 2024-budsjettet, mon tro, siden man åpenbart trenger en villedningstaktikk og bekvemme «syndebukker»?
Og så jeg, da, som likte T.S. Vedum… det ble det da nå brått slutt på, for jeg er bare så lei av hetsen!
Og heldig nok er det jo noen og enhver som har skrevet gode svar til Vedum, så da slipper jeg å gjenta motargumentene hva angår hensynsløs og ufølsom hets som jevnlig kommer fra politikerne våre, og som politikerne MÅ vite bare er å sparke nedover!
Og bare, tilsynelatende, for gleden i å kunne sparke, mistenker jeg!? Eller kanskje totalt følelsesløst, og skamløst også?
Men her altså et tilsvar:
– Jeg har faen meg kjempet. Vedum skulle bare visst.
Men man sparker vel ikke på naboen, for DET ville være ufint!?
For man sparker jo ikke innover i egne kretser hva angår misbruk av makt og posisjoner, og misbruk ellers i samfunnet av maktstrukturer? Og man rydder ikke opp i fordommer og manglende tilrettelegging som svært effektivt holder folk med funksjonsnedsettelser evig og alltid ute av arbeidslivet. Nei da, man nører heller opp under de fordommene som måtte finnes!
Fordi man kan, og fordi man vet det gjør vondt for alle som må motta denne evigvarende trakasseringen?
Akkurat som jeg ikke fra før undres over hva jeg egentlig har gjort som er så galt, her i verden, annet enn å være så frekk at jeg faktisk eksisterer, med å være født autistisk, med flere sykdommer, og med invalidiserende angst, og uføretrygd som ung ufør
Så tusen takk til deg, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Bjarne Håkon Hanssen, Robert Eriksson og alle dere andre surrefolka!?!?
Takk for villedningen!
Takk for villedningen bort i fra at fattigdommen ikke er borte i Norge. Det kan ha vært i mars i år at det den gang kostet ca. 2 500 kr i året pr snute å utrydde fattigdommen i Norge, beregnet ut i fra et folkeantall på 5,3 millioner. Det koster antakeligvis sånn ca det samme, nå, muligens bittelitt justert for prisstigningen siden.
Jeg minnes å ha skrevet om dette emnet her tidligere, også, jeg, i et gjesteinnlegg på Radikal Portal.no, dette her, så langt tilbake som i 2014:
Ninnorskabloggen 