Jeg leste i Aspiens hemmelige bog om sosiale regler. Advarsel til leserne mine: Dette blir langt. Nå kan jeg fortsette. Det stod at alle konflikter hadde en forhistorie og at tiden å reagere på er før nedsmeltningen oppstår og jeg og relasjonen vår går i tusen biter. Jeg har driti på draget, bæsja på leggen eller hva du vil si. Det er helt greit at du sier det! Jeg har ikke fortjent respekten din.

Jeg har driti meg ut og tissa på meg på samme tid. Ironisk nok er det en av måtene jeg selvskader meg på: Putte beina i toalettet, altså behandle meg som dritt. Så lite respekterer jeg meg selv, at jeg bare plasserer føttene dypt nedi og spyler ned sammen med personligheten min. Jeg rekker ikke å si ifra. Trekker meg ned.

Nå er jeg så ærlig at det gjør vondt i brystkassa. Psykosomatisk. Vi med Asperger…