Kanskje alle oss mennesker er sånn at vi surrer rundt i en slags dysfunksjonell, surrealistisk symfoni, for hvordan kan det ha seg at vi ikke greier å være snillere mot hverandre? Altså, hvor kommer ondskapen fra, er vi alle grunnleggende onde, eller grunnleggende snille, eller noe midt i mellom?

Den indianeren som kom med ulveteorien, han var brilliant i sine tanker om hvilke valg vi har som mennesker. Vi er ikke uløselig bundet til biologien vår.

Han sa til barnebarna sine at det finnes to slags ulver som kjemper inni dere. Barnebarna ble litt forferdet, men den gamle indianeren fortsatte. Disse to ulvene holdes i live på forskjellige måter. Den ene mates av grådighet, utakknemlighet, egoisme og andre former for ondskap, den andre mates av kjærlighet, takknemlighet, glede og annen godhet. Barnebarna lurte på hvem av ulvene som vant. Den gamle indianeren så på dem en god stund før han svarte ”det er den ulven du mater mest”.