Sosialdarwinismen og meg?

Noen ganger skjønner jeg i hvert fall at det er lite jeg skjønner, og ønsker, derfor, å forstå mer. Kanskje fordi jeg har kombinasjonen generalisert angstlidelse (bekymringsangst og sosialangst), asperger syndrom, og polykondritt.. Her om polykondritt:

https://vaskulitt.no/relaping-polychondritt/

Men det med reumatiske/autoimmune sykdommer, det tror jeg kanskje ikke man bør google for mye, det tror jeg man kanskje aller helst skal overlate til dyktige leger på rikshospitalnivå eller der omkring å både skjønne, og diagnostisere, og av og til må behandling også foregå på eller via et høyt spesialisert sykehus.

Og noen ganger, så tror jeg kanskje, muligens, jeg skjønner hvorfor folk er så skeptisk anlagte hva sykdommer og funksjonshemminger angår, og mistenksomme, kanskje til og med, også. Og til og med misunnelige, utrolig nok.

https://radikalportal.no/2014/03/01/hvorfor-vi-misunner-de-ufore/

For ingen liker vel å bli syk, skadet, eller altså å ha en funksjonsnedsettelse. Så da liker en heller ikke å bli minnet om at det finnes funksjonsnedsettelser?

Fra de mistankene og misunnelsene overfor verdensbefolkningens desidert største minoritet (mennesker med funksjonsnedsettelser, som utgjør ca. 15 % av verdensbefolkningen), så kan veien være svært kort til å favne og hylle sosialdarwinisme, her en definisjon av det: https://snl.no/sosialdarwinisme

For ei uke sida ble jeg av øyelegen min diagnostisert med skleritt, som en av komplikasjonene man kan få, ved polykondritt. Så jeg har intens hodepine og smerter i høyre øye og høyre side av huet mitt, nå for tida. I tillegg til noen andre vanlige plager jeg har. Jeg har ikke så mye smerter akkurat nå, i skrivende stund, heldigvis, for jeg har tatt paracet, som heldigvis nå har begynt å virke. Og bruker kortison øyedråper, som jeg fikk resept på, av øyelegen.

Og er man syk, har en skade eller lyte, så kan jobben ens nok bestå i å nettopp å holde ut, rett og slett, med den sykdommen, skaden eller lyten man har, og/eller å få behandling for den, hvis den finnes og er tilgjengelig.

Det er imidlertid en relativt dårlig betalt jobb å holde ut , syns jeg nok kanskje, i så måte. For noen også en svært dårlig betalt jobb. For atter andre, ingen betaling overhodet. FN knytter fattigdom til funksjonsnedsettelser, så slik er det hele verden over, at man blir straffet både økonomisk og på andre slags vis, ved å inneha en funksjonsnedsettelse (sykdom, skade eller lyte).
Her FN om det med sammenhengen mellom fattigdom og funksjonsnedsettelser:

https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

Tidligere denne uka skrev jeg derfor et facebookinnlegg om dette, så jeg refererer til det jeg da skrev der, som var dette:

Litt tanker rundt Harald Eia i serien
https://tv.nrk.no/serie/harald-eia-presenterer-saann-er-norge

Hva om man er født litt eller mye annerledes? Altså hvis man er født med, eller får etter hvert, en funksjonshemming, sykdom, skade eller lyte, er det da fremdeles rettferdig at man skal gå gjennom livet relativt fattig? Og hvorfor? Og jeg vet at det er sånn, og FN fremholder at det faktisk ER sånn, gjennomgående, verden over, at den aller største grunnen til utenforskap og til fattigdom, ER nettopp funksjonshemminger.
Og slik er det også i Norge.

Best stillet økonomisk er man hvis man er født mann. Nest best dersom man er født kvinne, og/eller fremdeles er et barn. Aller verst stillet på den økonomiske skalaen er man så og si alltid hvis man er funksjonshemmet.
Dernest finnes det tilleggsfaktorer som også påvirker hvor fattig eller rik man er, sånn som flaks, styresett, naturkatastrofer, etniske minoriteter, seksualitet, religion, hudfarge, politiske overbevisninger etc.
Og jeg tror 8-åringen som blir nevnt av Harald Eia i den NRK-serien har rett, og 12-åringen ikke, i hva som er strengt tatt rettferdig.
12-åringen har nok «bare» blitt fylt av fordommer, som i grunnen ikke er kritikkverdig i seg selv, for Albert Einstein har sagt, visstnok, at «sunn fornuft er summen av fordommer samlet i en alder av atten.»

Så ja, det er muligens fornuftig at det blir sånn, og kanskje også (men der finnes det jo et definitivt potensiale for politiske diskusjoner) bør være sånn, men NEI, rettferdig er det IKKE. ❤ Hilsen en aspie. Så tygg litt på den? Og så syns jeg kanskje at jeg må si bittelitt om det med konformitet og ukritisk respekt for autoriteter.
De aller fleste på stortinget er skjønt enige om at CRPD (menneskerettighetskonvensjonen til mennesker med funksjonsnedsettelser) i motsetning til eksempelvis kvinnekonvensjonen, IKKE fortjener plass i norsk lovverk (menneskerettsloven).
MEN: Det at mange (majoriteten) mener samme ting, er slett ikke det samme som at det man da mener, er rettferdig og bra. Selv om det altså er demokratisk, og jeg fremdeles er for demokrati. Fordi demokrati er det som hittil har vist seg å fungere best, tross alt, som politisk styringssystem. Så langt, frem til man finner fram til noe enda bedre, som tar hensyn til alle typer mennesker, selv minoritetene, innenfor befolkningen?

Og tror altså fremdeles 8-åringen har rett, i hva som er dønn og kompromissløst rettferdig. At likt fordelt = rettferdig. Og at ulikt fordelt = urettferdig. Jeg vil da kanskje tilføye, innenfor rimelighetens grenser, og at det altså burde være noenlunde likelig fordelt, innenfor rimelighetens grenser, med byrder og ressurser i blant oss.

Og jeg syns ikke man skal drive å kamuflere fornuftsgrunner og fordommer man eventuelt måtte ha, som rettferdighet! Jeg kan godt både erkjenne, og skjønne og akseptere, kanskje, til og med, hvorfor den verden vi holder til i, er urettferdig. Men jeg trenger ikke å like det! Eller hylle det, heller, for den del.

https://www.ffo.no/aktuelt/2019/anerkjenner-ikke-funksjonshemmede-som-likestilte-borgere/

https://radikalportal.no/2020/08/14/avskaffelse-av-arbeidslinja-for-a-fremme-frihet-og-mangfold/?fbclid=IwAR2k3wu8o4UBI2ynY2nt8MExFpEA2JzHqVyXBgNwuHBgk28KRUhu9h4VgnI

#klassejus #klassejustis #mangfold #nevromangfold #funksjonshemmedesrettigheter

Tankene er frie:

Din tanke er fri, hvem tror du den finner.

Den flykter forbi, slik skygger forsvinner.

Den kan ikke brennes, av fiender kjennes.

Og slik vil det alltid bli: Din tanke er fri !

Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer.

I stillhet blir det til i ukjente drømmer.

Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel.

Og slik vil det alltid bli: Min tanke er fri !

Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører,

da flykter den vind som tankene fører.

Fordi våre tanker kan rive ned skranker.

Og slik vil det alltid bli: Vår tanke er fri !

Og her, igjen, det diktet av en autist, om autisme, som er en av mine favoritter, selv om Gud og dermed religion, er med der. Jeg er ikke helt sikker på om det burde være det.