Dette er en dato det kommer til å komme mange nyhetskommentarer og blogginnlegg om noe forferdelig som har skjedd. Noe som aldri glemmes. Heller ikke etterbølgene: Et hav av roser, brev, hilsninger. Selv ofret jeg en heklet Norges-lue til minne ved domkirka og jeg skrev i protokollen i Universitetets aula. Det var viktig for meg, selv om jeg ikke kunne endre noe.

Dette er en dato midt i en idyllisk sommertid som kommer til å skrape opp gamle sår, få de til å blø igjen og få menneskene som er igjen til å takke for livet. Mange vil også være bitre og sinte. Det er en dag Regjeringskvartalet ble til noe annet enn kontorer. Smadret og enda ikke reparert, så vidt jeg vet. Det er en dag ordet sommerleir får nye assosiasjoner. Det samme med Tyrifjorden, Camping og private båter. Det er en dag man ikke bør si for mye…