Kommentar til kommentarer. Apokalypse nå, med koronaviruset?

Og hamstring:

Hamstringen ødelegger for frelsesarmeens matutdeling – en fortvilende situasjon:

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hamstringen-odelegger-for-frelsesarmeens-matutdeling_-_-en-fortvilende-situasjon-1.14942341

Og Mads Gilbert: Mads Gilbert: – Høie, fortell hele sannheten, gi oss virkeligheten: https://www.aftenposten.no/norge/i/6j7b1L/mads-gilbert-hoeie-fortell-hele-sannheten-gi-oss-virkeligheten?fbclid=IwAR0YM_S2J4LZPPrtJyaA-HjIFXlTURn84G1fXsUyGVL6TF2aUX_I74QruNg

Selv er jeg altså ufør (ung ufør), har vært i relativt sammenhengende isolasjon i flere år, og i risikogruppen for koronaviruset, også, sånn sett, både fordi jeg har høyt blodtrykk, og har dessuten hatt litt komplikasjoner i hjerte og karsystemet og lungene på grunn av både det høye blodtrykket (hjerteinfarkt) og betennelse i hjerteposen samt luftveisinfeksjoner (bronkiene og luftrøret), pluss av og til skurring på stemmebåndet og håshet/hoste på grunn av en sykdom jeg har (polykondritt). Og tretthet og ikke så rent lite svimmelhet i hverdagen.

Og bekymrer meg lett over alt og ingenting.


Jeg svir dessuten så og si alltid i øynene på grunn av stadig tilbakevendende øyeinfeksjoner, og har vondter i kroppen, antakeligvis på grunn av både angst, artritt og den polykondritten. I tillegg til angsten, som er en type bekymringsangst (generalisert angstlidelse) er jeg født autistisk, men ble først diagnostisert med asperger syndrom i en alder av 35 år.

Ei jeg kjenner via facebook kom nylig med ei lang liste over grums hun har blitt møtt med fordi hun er ufør på grunn av nakkeskade.
Så da skrev jeg like gjerne ned en liste (listen er ikke uttømmende) over utsagn jeg selv har møtt, og som er vanskelige og forvirrende å møte for de aller fleste autistiske mennesker, også for meg:

«Du kan ikke være autistisk, du som har så god humoristisk sans og er så ålreit..

fra kirurg som skulle minske brystene mine, og fra en annen sykehuslege som opptrådte «humoristisk» (les: harselerende) både overfor meg og overfor autisme generelt. Etter at jeg forlot kontoret til den nokså overlegne overlegen begynte jeg bare å gråte, men greide å forholde meg smilende, via litt av en kraftanstrengelse, mens jeg var der inne. Neimen om han skulle se meg gråtende, nei, i hans nærhet!


Fra så og si alle:

-«Du virker ikke autistisk»… og .»alle er vel litt autistiske»

(så hvordan virker man egentlig autistisk, montro?..?). –

«Autisme gir jo så mange begavelser, så du skulle bare være glad for å være så velsignet fra naturens side».

Her en aller så liten repetisjon (skjermdump) av Greta Thunbergs hilsen på autisme-verdensdagen i fjor (2. april 2019):

-«Autisme er en sykdom»

(fra svært mange, og autisme er altså overhodet ingen sykdom i seg selv, men medfører allikevel noen handikapp).

-«Autismen er ikke medfødt»,

fra to leger som reagerte på noe jeg sa etter at jeg hadde gjennomgått hjerteinfarkt.

Det jeg sa, som tydeligvis provoserte, men som rent faktisk var dønn ærlig, var at jeg syntes ikke hjerteinfarkt var så ille å gjennomgå, det, sånn at det kunne da ikke være så ille måte å dø på… Og selv om jeg kanskje kunne og kan skjønne at det utsagnet kunne være provoserende for en lege å høre, så sa jeg tross alt ikke at jeg har lyst til å dø ennå, da, liksom…Jeg kan godt vente med å dø en sånn ca. 30-40 år (jeg er nå 52 år gammel, født sommeren 1967).

Fra sykehus lege:

-«Hvorfor har du brukerstyrt assistent»?

(han irriterte seg kanskje over at assistenten var der, altså til stede?…)

-«Kanskje du har fragilt X-syndrom»

(fra lege v/attføringsinstitusjon en måned ETTER at jeg var ferdigutredet nevropsykologisk). I ettertid (noen år etter) sa nevropsykologen min, som jeg fremdeles den gang gikk til samtaler hos, at skulle det oppstå mer tvil blant leger eller annet fagpersonale rundt diagnosen, så kunne jeg glatt henvise dem til henne, så skulle jeg slippe den ekstra belastningen det er, for på den tiden var den belastningen betydelig, i å skulle måtte forsvare asperger/autismediagnosen min selv.


Hva er så autisme?

Autisme: fra gresk: autos = selv, tilbaketrekning til selvet.

I følge doktor Tony Attwood, så er autisme en

Annerledes form for tenkning

annerledeshet i hvordan man forholder seg til andre mennesker

Annerledeshet i læring

Annerledeshet i persepsjon .

Her (under) dr. Tony Attwood om jenter med asperger/autisme.

Tenkning (hva kan angå eksempelvis organiseringsevne, fokus, detaljorientering) og hvordan man oppfatter ting, altså persepsjon (hva kan angå eksempelvis øyekontakt, sansning, lesing av kroppsspråk og lesing av diffuse og fort skiftende ansiktsuttrykk)

Her også en youtubevideo over hva man generelt sett ikke bør si til mennesker som er autistiske dersom ønskemålet er å komme godt overens med oss. Jeg har møtt så og si samtlige kommentarer som fremkommer i videoen, og kan skrive under på at sånt noe er vanskelig, forvirrende og ikke rent lite sårende å møte :

Selv lurer jeg på om selve autismediagnosen gjør at man automatisk liksom er et menneske som er mindre verdt, og som det er helt ok og innafor å kunne mobbe, trakassere eller være likegyldig overfor?

Og ikke minst, bagatellisere autismen overfor, så her en motreaksjon til det, som jeg også har som forsidebilde på facebook:

Bildet kan inneholde: mulig tekst som sier 'Det merkes ikke at du har aspergers syndrom Takk, det merkes ikke at du er normal'

Samt la være å inkludere i skolelivet og senere i yrkeslivet, idet svært mange med asperger eller andre former for autisme befinner seg utenfor arbeidsstokken. Her et eget lite blogginnlegg om dette. https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/

og her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/24/usynligheten-mens-politikerne-ser-vekk/

Debatten med Fredrik Solvang, der Gunhild Alvik Nyborg deltok, var nokså befriende i så måte, hva åpenhet angår, der ble det av Gunhild Alvik Nyborg presentert en litt annen måte å se på tiltakene som Norge har satt i gang. Og jeg syns, personlig, at det alltid må kunne være rom for å se ting på forskjellig vis, og å kunne være kritisk innstilt overfor styresmaktene. Her om det, og om kritikk mot Nyborg. https://www.vg.no/rampelys/tv/i/RRpJV2/fredrik-solvang-etter-debatten-reaksjoner-jeg-har-laert-mye-av-det?fbclid=IwAR2yuIgTcs8qHLtNDFBZzP6l_I7Xm879QFQqVbwppyhulQ8WSPAB5DdK7_c

Og her to Albert Einstein sitater til ettertanke og kanskje til trøst:

Skal du beskrive sannheten, må du overlate elegansen til skredderen.

Dødsfrykten er den urimeligste frykt, for risikoen for en ulykke er ikke tilstede hvis man er død.

Og noen pokerspiller, det blir jeg aldri, ei heller noen stor organisator, der sliter jeg, og har alltid slitt, med å få de enkleste, dog sammensatte ting, gjort. Så her også om eksekutive funksjoner, igjen fra Ask an autistic:

Se gjerne også «Navnet skjemmer ingen»: https://hannekarisblogg.net/2019/05/05/navnet-skjemmer-ingen/