En gang, det må vel være en 2 år siden eller deromkring, så ville en mann vise frem våpenet sitt, en pistol, og sendte det rundt iblant oss som var tilstede. Og jeg, da, som har litt problemer med å få sagt i fra med en gang hva jeg føler og mener, noen ganger, fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal si det, jeg tok i mot styggeriet, følte det kalde metallet mot hendene mine, og en følelse av avsky strømmet igjennom kroppen min, for jeg hadde virkelig ikke lyst til å ta i det. Det gikk opp for meg hvor mye av en pasifist jeg virkelig er, for å si det sånn. Det var utrolig ekkelt å måtte ta i våpenet og at andre tok i det, fremdeles så har jeg den følelsen i kroppen når jeg tenker over det.

Selvsagt var det uladet, og harmløst i den forstand, men våpen er nå endog våpen, de er laget kun med et formål for øye, det å kunne uskadeliggjøre eller skade noen, enten dyr eller mennesker, eller eventuelt å skyte på blink, men fortrinnsvis så er det jo laget for å skade. Og jeg gremmet meg etterpå fordi jeg ikke greide å reagere kjapt nok til å få sagt i fra at jeg ikke ville håndtere det. Våpen kan også være ord. Satt sammen så kan det få en til å føle seg så liten og verdiløs, eller man kan føle seg verdifull, velkommen og inkludert. De brevene og vedtakene man får i fra stat og kommune, de er noen våpen i seg selve, de, kalde som stål, ofte. Frostskader får jeg ihvertfall. Er det flere som føler seg slik? 

Før jul nå fikk alle i kommunen her søppeltømmingsmelding i SMS fra kommunen, der hadde de riktignok spandert på seg litt tekst om jula, da, idet de samtidig ønsket alle en riktig god jul. Og da jeg kom hjem igjen til kommunen fra julefeiring nå, fikk jeg søppeltømmingsoversikten samt dette brevet her. Før jul fikk jeg beskjed om at støttekontakttjenesten via kulturtjenesten er opphørt fordi jeg har BPA, og det er i grunnen veldig greit, for jeg har ikke greid å benytte meg så mye av den allikevel. Det var et tilbud på gruppeaktiviteter sånn som eksempelvis turgruppe, kreativt verksted (maling på lerret, formingsaktiviteter, sanggruppe m. mere.

Er det noen som skjønner hva netto skattbar inntekt før særfradrag er for noe merkverdig dyr, montro? Jeg vet ikke hvor jeg hører til i tabellen.

Last night I had the strangest dream – Pete Seeger

Se også: Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev.

Oppdatering: Jeg har fått brev med vedtak, nå, fra kommunen, som viser at jeg ikke trenger å betale egenandel . Men først så måtte jo kommunen her skremme vettet av meg ved å sende ut brev om at jeg kanskje måtte……. bare fordi at det er noe de kunne gjøre?…? 😦